1. Det kimer nå til julefest,
det kimer for den høye gjest
som steg til lave hytter ned
med nyårs-gaver: fryd og fred.
2. Å, kom, bli med til Davids by,
hvor engler synger under sky.
Å, la oss gå på marken ut,
hvor hyrder hører nytt fra Gud.
3. Hvor David gikk i unge år
som salvet drott og voktet får,
der åpenbarer Herren nå
hva David kun i ånden så.
Klokkene kimer for Kristus
Det står ikke noe sted i Bibelen at kirker må ha kirkeklokker. Likevel, når klokkene ringer julen inn en mørk ettermiddag i desember, hvem føler vel ikke at sjelen da stemmes til høytid?
Det er en særlig dyp glede i julen og det minner denne salmen oss om. Klokkene kimer, ikke bare av tradisjon og menneskelig forordning. Klokkene kimer for Kristus, som i julenattens mørke steg ned til oss mennesker.
Salmen er for øvrig, særlig i det 2. vers, en oppfordring til oss om å gjøre juleevangeliet til vårt eget. Det er så lett at vi tenker at fortellingen vi finner hos Lukas i det første kapittel av hans evangelium bare er nettopp det, en fortelling om da Jesus ble født. Så kan vi tenke at det er alt det andre av Jesu liv som er viktig.
Å, kom, bli med til Davids by,
hvor engler synger under sky.
Å, la oss gå på marken ut,
hvor hyrder hører nytt fra Gud.
Vi inviteres med dette til å se at vi selv har en plass i denne fortellingen. Vi inviteres til i ånden å gå både til Betlehem og til marken der englesangen lyder. Englesangen denne natten er en oppfyllelse av løftet som blir gitt til David i 2. samuelsbok 7,16: «Ditt hus og ditt kongedømme skal stå fast til evig tid for mitt ansikt; din trone skal stå fast til evig tid.»
Det er om Kristus dette er sagt, og Kristus er nå kommet til jord.
