“Du gjemmer dem i ditt åsyns skjulested mot menneskers sammensvergelser. Du skjuler dem i en hytte mot trettekjære tunger.” Salme 31, 21
Det er noe spesielt med andres blikk. Ofte føles det godt å bli sett, men samtidig kan det være noe ubehagelig med øynene som ser. Ubehag hvis noe vi ønsker å skjule blir avslørt. Vonde blikk som fordømmer og forakter. Autoriteter som observerer og vurderer. Blir jeg veid og funnet for lett? Eller for tung? Det strammer seg i magen og pusten blir litt raskere.
En av mine største frykter er å bli gjennomskuet. Å stå der uten maske, bli sett, og så avvist og forlatt. Så jeg skjuler meg. Jeg jager etter å prestere, etter å leve opp til forventninger. Mine egne og andres. God kone, god mor, god ansatt. God kristen. Men det beskytter meg ikke, jeg klarer det ikke, og jeg føler meg fortsatt eksponert. Om jeg bare hadde et skjold jeg kunne skjule meg bak, et sted jeg kan senke skuldrene og bare være.
I Efeserne 6, 16 blir jeg gitt et skjold. Troens skjold. Betyr det at hvis jeg bare tar meg sammen og tror hardt nok så vil jeg være beskyttet og skjult? Nei, tro er tillit, ikke en prestasjon. Tillit kommer av at man kjenner noen og vet at de er til å stole på. Gud har vist helt fra skaperverket av at når Han sier noe, så skjer det. Han ser så det han har skapt, bedømmer, og sier at det er godt.
Det er godt for oss å minnes at det eneste blikket som er avgjørende er Hans blikk. Hans dom. Og Han har dømt. Jesus tok alt, alle våre forsøk på å leve uavhengig av Gud. Alle våre forsøk på å være gode. Og alle gangene vi har gitt opp å gjøre det som er riktig fordi vi ikke tror Gud vil oss godt.
Gud skapte oss, og vi skylder Ham alt. I stedet har vi vendt oss bort og krevd å få det som er godt i egen kraft. Den skylden, den gjelden, tok Han selv på seg i Jesus. Han led og døde for å gjenopprette relasjonen vår til Gud. Så ufattelig kjærlig og godt. Han er god, og Han er den som gjør oss gode.
Alt vi skal gjøre er å tillitsfullt sole oss i Hans blikk og nærvær. I Hans blikk er vi derfor trygge. Vi er fullt ut sett og likevel elsket fullkomment. Ingen andre øyne kan gjøre noe fra eller til. I Hans blikk er vi skjult for dem alle.
