Dette er den tredje artikkelen om Saul, les den første her og den andre her.
Hjemme er det Sauls onkel, som spør etter hvor de har vært og hva er det som har oppholdt dem så lenge. Saul forklarer at de har jo lett etter eselhoppene, men siden de aldri fant dem, reiste de til profeten Samuel for råd. Sauls onkel blir veldig ivrig etter å høre hva Samuel sa til dem. Kanskje har gjetordet om hvordan Samuel æret Saul på offerfesten spredd seg til hans ører? Men Saul er unnvikende og sier ikke noe mer enn: Samuel fortalte oss at eslene var funnet.
Det er interessant å legge merke til den ydmyke og unge Saul. Det siste døgnet hadde de opplevd en rekke uvanlige hendelser. Men han nevner ikke noe om offerfesten, hvor han satt på hedersplassen, den spesielt tilbragte maten han fikk, store deler av natten og morgenen i samtaler med Samuel og ikke minst salvelsen av Saul som ny konge. Sauls følgesvenn som stod ved hans side, har kanskje bitt seg i leppa for ikke å kommentere noe av alt det som Saul utela?
Det har nå gått en tid siden Samuel lovet folket en konge. I hemmelighet har Gud valgt seg Saul, men det skal snart stadfestes og offentliggjøres for resten av Israel. Samuel samler folket sammen til Herren i Mispa. Her hadde de samlet seg tidligere ved seieren over filistrene i 1. Sam. 7. I Mispa samles hele Israel, deres nye konge skal nå velges. Dette skjedde ved hjelp av en loddtrekning, der de trolig brukte urim og tummim (en svart og en hvit stein som ypperstepresten hadde i efoden på brystet). Denne praksisen var inneforstått blant israelittene. Det var jo på denne måten Josva fant ut at det var Akan som hadde syndet mot Herren, etter at de hadde inntatt Jeriko. Og ikke minst var det ved loddtrekningen at de 12 stammene hadde fått tilmålt sitt området.
Denne loddtrekningen i Mispa er dog litt spesiell. For her vet allerede Samuel og Saul utfallet. Den hemmelige utpekelsen av Saul, skal nå bli offentliggjort. Alles øyne er rettet mot ypperstepresten og Samuel som nå gjør seg klar får å trekke. Loddet falt først på Benjamins stamme, deretter på Matris ætt og til slutt på Kis’ sønn Saul. Mange blikk har nok synfart forsamlingene raskt etter å få øye på den utkårede. Men hvor var egentlig Saul nå? De neste minuttene har nok vært en smule kaotisk for den store folkemengden. Var deres første konge virkelig ikke til stede?
Forsamlingen begynner så å lete etter Saul. De har jo gjort en historisk loddtrekning om hvem deres første konge skulle være, og så finner de ikke den utkårede? Saul som hadde god erfaring med å lete etter esler, viser seg her å også være en god «gjemmer», for de fant ham ikke. Ja, du er temmelig god til å gjemme deg, hvis du ikke blir funnet av tusenvis(?) ivrige personer.
Folket gav opp med letingen, og spurte Herren til råds: Er Saul virkelig kommet hit? Herren svarer dem (denne gang trolig gjennom profeten): Se, han holder seg skjult ved forsyningene. Herrens øyne ser det som er skjult for menneskeøyne. Han finner oss og ser oss selv om vi prøver å gjemme oss på de beste gjemmestedene vi kjenner.
Har du prøvd å gjemme noe fra andre noen gang? Jeg tror vi mennesker ofte kan prøve å gjemme på ting i våre liv. Det kan være ting som kan være vanskelig å bære og det kan være ting som er synd. Vi ønsker ikke at noen andre skal se våre mørke og negative sider. Men det finnes en som du aldri kan gjemme deg for. Uansett om du tror du har funnet verdens beste gjemmeplass for det du bærer på, så vil det fortsatt være en som ser deg og ditt liv.
Gud så Saul og hans gjemmested. Og Gud ser deg og ditt liv. Han ser hva du bærer på og hva du strever med. Du kan ikke gjemme deg for han, men han ser deg og han ønsker bare å finne deg og vinne deg for sin skyld! Det at Saul gjemmer seg og ikke har noe stort ønske om å bli Israels konge, fortsetter det ydmyke bildet han gav oss, når han ikke fortalte noe mer tidligere til onkelen sin.
Ivrige etter å møte sin nye konge, løper de til forsyningene for å hente ham. Saul var et hode høyere enn alt i folket og ingen var vakrere enn han. For det nakne øye ble alle konge-kriteriene bestått av Saul. Folket jubler og samstemte roper de: Kongen leve! Gud har valgt og folket har respondert, Saul er herved Israels konge.
Før folket så reiser hjem igjen, skriver Samuel ned denne historiske hendelsen og legger det i tabernaklet. Saul drar også hjem til Gibea, som nå blir den første hovedstaden i det «nye» monarkiet. Saul reiser ikke alene, en flokk av stridsmenn fulgte ham, Gud hadde rørt ved deres hjerter. Noen av mennene som var til stede i Mispa, ønsket nå å tjene deres nye konge. Gud hadde rørt ved deres hjerter og de ville være med å tjene og hjelpe Saul. Hvor flott er det ikke når Gud får røre ved noens hjerte og de får lyst til å hjelpe? Det kan være av praktisk hjelp, økonomisk hjelp, eller noen ganger bare til å sette av tid til å lytte. Er det noe Gud har rørt ved i ditt hjerte? Tenk ikke smått om det!
