"Fiendskap setter jeg mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt. Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse hans hæl." (1.Mos. 3,15)
"Adam holdt seg til sin hustru Eva, og hun ble med barn og fødte Kain. Da sa hun: Jeg har fått en mann ved Herren." (1.Mos. 4,1)
Ute av Paradis, men ikke forlatt. Selv om det fatale hadde skjedd – syndefallet, så hadde de allikevel fått med seg et løfte fra Gud om at slangens hode en dag skulle bli knust. Et håp om at døden, som de nå hadde brakt inn i verden, en da skulle bli til intet.
Vi skjønner at Eva satte sitt håp til dette løftet. For alt da hun fikk sin første sønn, kalte hun ham Kain, eller på norsk "den som er fått". Og som hun utrykker, så mente hun å ha fått ham ved Herren, trolig som den som hun skulle få i sin ætt som skulle oppfylle løftet Gud hadde gitt dem etter syndefallet. Ja, flere mener at den rette forståelsen av verset skal være "Jeg har fått en mann, (nemlig) Herren".
Hvordan hun opplevde tiden etter fallet, står det ingenting konkret om i Bibelen. Selv kjenner vi titt og ofte hvordan syndens konsekvenser rammer oss, og gjør at vi lengter etter vårt hjem i Himmelen der synden og døden endelig er tatt bort. Da er det ikke vanskelig å forestille seg at Eva må ha opplevd overgangen fra Edens hage til en forbannet jord, som smertefull.
Enda verre ble det den dagen hennes førstefødte viste seg å ikke være en frelser, men en morder (1.Mos. 4,8). Nå fikk hun se synden i full blomst.
Det skulle gå mange år. Men Herren glemte ikke sine løfter. Da Han som skulle knuse slangens hode ble født inn i vår slekt, skjedde ikke det på naturlig vis, men ved Herren. Ja, Han som er Herren, er den som fullt ut måtte inn i vår verden for å frelse oss (Matt. 1,21) . For det er jo nettopp det en frelser er – en som berger noen som på ingen vis kan berge seg selv. Menneskets historie har vært slik fra første stund. Alle menneskers forsøk på frelse ender til slutt i død. Men får Gud gripe inn og gjøre sitt verk, så blir det oss til frelse (Joh. 3,17). Ja, i sin død, knuse Jesus slangens hode, ved sin død for våre synder (1. Joh. 3,8) . Det er dette som er Guds verk for oss, og den eneste veien til Guds Paradis.
