I tre andakter, hvorav dette er den tredje, inviteres du med inn i Guds Ord, hvor vi stanser litt opp for Daniel og vennene hans. Deres fryktløse tro i et fremmed land bør virkelig kunne inspirere oss i dag; som «fremmede» i ei tid og i en del av verden hvor frykten (for verdens uroligheter – les: tegnene i tiden) tiltar, og gudstroen (på verdens frelser) avtar.
Denne kvartetten vi møter i Daniels bok, bortført i landflyktighet til Babel, hadde flere fellestrekk. Her kan nevnes alder og kjønn, deres jødiske bakgrunn og tilhørighet, det at de var fremmede og utlendinger, samt deres samhold og vennskap. Likevel, i motsetning til andre kvartetter, er det nok deres felles tro som karakteriserer dem best. Troen på Den Høyeste Gud, som de jo også ble konfrontert med – ja, like inn til det å stå ansikt til ansikt med døden. Livene deres vitner tydelig om den Gud de tjente, kompromissløst, i møte med både majoriteten og samtidens avgudsdyrkelse. Ta deg tid, sett deg ned og les de seks første kapitlene av Daniels bok – og la deg inspirere!
________________________________________
«Er du en kristen?» Dette er kanskje ikke det mest kontroversielle spørsmålet å motta, selv om det for noen kan oppleves som en privatsak. Likevel, formuleringen gjør det til et lukket spørsmål, som i all hovedsak har to svarmuligheter: «Ja» og «Nei». Se for deg at det er du som får dette spørsmålet og svarer «Ja» (så sant dette er tilfellet). Oppfølgingsspørsmålet er nok dessverre altfor sjeldent, men ordet som blir hengende i lufta foran deg er: «Hvorfor?».
Det første lukkede spørsmålet følges opp med et åpent spørsmål. Nå er det ikke bare et to- eller trebokstavsord du har som svaralternativ. Nei, nå må du begrunne ditt «Ja» med et «derfor». Hva svarer du? Har du noen gang blitt konfrontert med din tro på Jesus Kristus? Hvorfor du er en kristen?
«Men disse tre mennene, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, ble kastet bundet midt inn i den brennende ildovnen» (Dan 3:23).
I verset over leser vi om tre menn som ble kastet bundet midt inn i en brennende ildovn. De ble konfrontert med sin tro på Gud og valgte å stå kompromissløse i denne Kong Nebukadnesars ord sto fast, og konsekvensene av deres ulydighet hadde fatale følger: ildovnen. Som en muntlig forsegling av denne trusselen, lød hans avslutningsreplikk: «Og hvem er den gud som kan frelse dere fra min hånd?» (3:15b). Legg så merke til svaret de gir kongen:
«Vår Gud, som vi tjener, han er mektig til å frelse oss. Av den brennende ildovnen og fra din hånd, konge, vil han frelse. Men hvis ikke, så skal du vite, konge, at vi ikke vil dyrke dine guder eller tilbe det gullbildet du har stilt opp» (Dan 3:17-18).
Er det dette vi med rette kan kalle ei fryktløs tro? Kompromissløse, der det for dem aldri var et alternativ å gå inn i noen form for dialog, i håp om å sammenblande ulike overbevisninger eller å møtes på halvveien, med mål om mellommenneskelig fred her på jord. Troen på deres evige Gud var ikke et sett med tradisjoner som kun ble hentet fram i møte med de jødiske høytidene. Nei, den var noe som gjorde dem trygge i møte med døden. En gudsfrykt som overvant menneskefrykten; en gudstro som ikke bøyde av for troen på avguder; en åndelig gudstjeneste (Rom 12:1) hvor all annen form for dyrkelse og tilbedelse ble forkastet.
Disse tre vennene til Daniel hadde de tre jødiske navnene Hananja, Misjael og Asarja. Det interessante er at deres navn har betydninger som kanskje kan gjenspeile noen trekk ved deres tro på Gud:
Hananja – Herren er nådig / Herren har vært nådig.
Misjael – hvem er hva Gud er.
Asarja – Herren har hjulpet.
Troen deres på Gud var noe som ikke bare var verdt å leve for – nei, den var også verdt å dø for. I det de oppgir sine liv, og kastes inn i det som normalt ville være ensbetydende med døden, erfarer de at den Gud de tror på, også er der og frelser dem fra døden. Hvorfor trodde de på Herren, Abrahams, Isaks og Jakobs Gud? Vi vet de var av det folket, jødene, som Gud hadde utvalgt for å frembringe en frelse og et håp for hele verden. De hadde mottatt overleveringer om Guds gjerninger og hvem Han var, både muntlig og skriftlig. I tillegg erfarte de konkret bønnhørelse (Dan
2:13b) som reddet dem fra å dø.
Hvorfor trodde de? Kanskje vi kan oppsummere «Derfor trodde de!» med:
«Da tok Nebukadnesar til orde og sa: Lovet være Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud! Han sendte sin engel og frelste sine tjenere, som satte sin lit til ham og handlet mot kongens ord. De våget sitt liv for ikke å dyrke eller tilbe noen annen gud enn sin egen Gud» (Dan 3:28).
Videre ser vi også at navnene deres vitner om at:
Herren er nådig – og var nådig mot dem.
Hvem er hva Gud er – slik Han var for dem?
Herren har hjulpet – var vitnesbyrdet fra dem.
Innledningsvis mottok du spørsmålet «Er du en kristen?». Dersom du svarer «Ja», spørres du nå – Hvorfor? Hva er det i det du tror på som gjør deg trygg i møte med døden? La oss minnes Jesu ord i møte med Nikodemus:
«For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men han evig liv» (Joh 3:16).
Tror du dette? Les det igjen.
For et budskap, for en sannhet, for et håp!
Nylig spurte jeg to mennesker ved to anledninger om de var kristne. De hadde «skinn av gudsfrykt»(2 Tim 3:5) ved at de begge var «korsmerket». Den ene med et kors på genseren, den andre med korset hengende rundt halsen. Svarene på om de var kristne var «nesten» og «litt». Bibelen forteller oss om det å være en kristen: «For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave» (Ef 2:8). En gave du får kan enten mottas eller avvises. Slik er det også med Guds gave, det at vi er frelst av Hans nåde. Det kan ikke mottas «litt» eller «nesten». Nei, det er et enten – eller. Et særskilt budskap, evangeliet (Joh 3:16), har blitt overlevert til deg, muntlig og/eller skriftlig. Tror du det fullt og helt, og ikke nesten eller litt? Kan du, i takknemlighet, si:
Herren er nådig, ja Han er nådig mot meg!
Hvem er hva Gud er, slik Han er for meg?!
Herren har hjulpet, er vitnesbyrdet mitt!
I møte med det håpet som Guds Ord bærer bud om, samt troen på dette, gir du ditt «ja» ved å motta gaven: «Men alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn» (Joh 1:12). Her er det ikke ei spørsmålsformulering som avgjør
hva som er lukket eller åpent. Nei, det er det Gud alene som avgjør, og fortsatt står nådens dør åpen! Det gjelder deg, det gjelder meg, det gjelder alle – for det er nåde nok for alle! Men hør – en dag blir den lukket. Da skal mange bli stående utenfor, banke på døren, og si: «Herre, lukk opp for oss!» Luk 13:25). Dette er definitivt enda mer alvorlig enn det høres ut! Det gjelder evigheten, folkens! La oss derfor bruke tiden, mens det ennå er mulig å vitne om Ham som er grunnen til at vi kan juble ut et «Derfor er jeg en kristen!» – Jesus! En levende tro på en frelser som er verdt både å leve for, og å dø for: «For meg er det å leve Kristus, og å dø en vinning» (Fil 1:21).
Derfor er jeg en kristen!
- Er du en kristen?
- Hvorfor/hvorfor ikke?
