1. Hvorledes skal jeg møte
og favne deg, min skatt,
du skjønne morgenrøde
mot all min jammers natt?
Min Jesus, si hvorledes mitt arme hjerte skal
rett smykkes og beredes og bli din brudesal.
2. Ditt Sion palmer svinger
til evig seiers tegn,
og frydens tone klinger
i nådens blide egn.
Mitt hjerte deg til ære skal stå som skog i vår,
mitt liv en lovsang være til jeg av verden går.
3. Hvor har du, milde hjerte,
dog ingen møye spart!
Du dempet all den smerte
som klemte meg så hardt.
Jeg satt i mørket nede, i dødens skyggers stad,
da kom du selv, min glede, og gjorde meg så glad.
4. Jeg lå i bånd og fengsel,
du kom med frihets bud,
jeg stod i spott og trengsel,
da tok du meg til brud
For meg å få opphøyet du tok min skyld på deg,
så blir hva tungt du pløyet, en evig høst for meg.
5. Min sjel, nå kan du skrive
det dypt i hjertet inn!
La denne glede drive
igjennom sjel og sinn:
At hjelpen er til stede, at Jesus selv er her.
Han gir deg trøst og glede! Han har deg alltid kjær!
6. La aldri deg forskrekke
av dine synders tall!
Nei, Jesus vil dem dekke,
de deg forlates skal.
Han kommer selv, han kommer og demper all din ve,
han gjør en liflig sommer av all din trengsels sne.
7. Til sist når tiden ender,
han feller dom på jord.
De vantro bort han sender,
men frelst blir den som tror.
Ja, kom, vår sol, du klare, og hent fra støvets dal
ditt folk, din frelste skare, til himlens brudesal!
Den store forskjellen
Vi synger i en sang: «Å, for en forskjell da Jesus kom inn». Ja, nå går vi mot jul. Vi skal minnes det som Paulus skriver i 1.Tim 1:15 «Det er et troverdig ord, Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere». Tenk om han ikke kom. Da var det ingen frelse, nåde, tilgivelse eller håp. Takk at han kom, og at vi kan streke under det som står i starten på juleevangeliet: Og det skjedde!
Jeg synes det er så vakkert og sterkt når Paul Gerhardt også skriver om denne forskjellen. I det ene verset skriver han slik:
«Jeg lå i bånd og fengsel,
du kom med frihets bud,
jeg stod i spott og trengsel,
da tok du meg til brud.
For meg å få opphøyet
du tok min skyld på deg,
så blir hva tungt du pløyet,
en evig høst for meg.»
Helt fra syndefallets dag hører vi løfte om Han som skulle komme. Han som skulle komme for å sette mennesker i frihet. Så kom Han, og Jesus sier det selv i Lukas 19:10 «For Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt.» Veien går opp til et kors der han blir naglet fast. Han soner for mine og dine synder. Blodet renner fra hans panne, hender og føtter. Det er fullbrakt lyder fra Jesu munn. Og her på Golgata møter vi igjen den store forskjellen som også Fredrik Wisløff vitner om: «Jeg var fortapt og så ingen vei, da så jeg blodet. Da ingen makt kunne frelse meg, da frelste blodet.» Har du sett blodet?
