1. I denne søte juletid,
bør vi oss rett fornøye
og bruke all vår kunst og flid
Guds nåde å opphøye.
Ved ham som er i krybben lagt,
vi vil av all vår sjelemakt
i ånden oss forlyste;
din lov skal høres, Frelsermann,
så vidt og bredt i alle land
at jorden den skal ryste.
2. En liten sønn av Davids rot,
som og er Gud tillike,
for våre synders skyld forlot
sitt høye himmerike.
Det var ham tungt å tenke på
at verden skulle under gå,
det skar ham i hans hjerte;
i slik en hjertens kjærlighet
han kom til oss på jorden ned
å lindre all vår smerte.
3. Vår takk vi frem vil bære da,
om den er ganske ringe;
hosianna og halleluja
skal alle vegne klinge.
Guds ark er kommet i vår leir;
så synger vi om fryd og seir
mens hjertet må seg røre,
vi synger om den dype fred,
så helvete skal skjelve ved
vår julesang å høre.
4. Gud er nå ikke lenger vred,
det kan vi derav vite
at han har sendt sin sønn her ned
for verdens synd å lide.
Gjør dette vidt i verden kjent
at Gud sin sønn for oss har sendt
til jammer, ve og våde!
Hvem vil da ikke være sæl
og trøste seg i ve og vel
til Jesu rike nåde!
5. Og blandes enn min frydesang
med gråt og dype sukke,
så skal dog korsets hårde tvang
meg aldri munnen lukke.
Når hjertet sitter mest beklemt,
se, da blir frydens harpe stemt
så den kan bedre klinge,
og korset selv, når Jesus vil,
må også hjelpe sjelen til
en lovsang ham å bringe.
6. Halleluja, vår strid er endt!
Hvem ville mere klage,
hvem ville gå av sorg omspent
i disse frydedage?
Syng høyt i sky, Guds kirkeflokk:
Halleluja, nå har jeg nok,
den lyst er uten like!
Halleluja, halleluja!
Guds Sønn er min, jeg går herfra
med ham til himmerike.
Når Guds ark kommer i vår leir
Julens budskap forsvinner raskt blant alt annet i denne tiden. Konsumisme preger hverdagen, og nostalgi og overfladiske følelser er den eneste julefreden folk kjenner, mens Guds nådebudskap erstattes av et lovisk budskap kledd i rødt. Brorson skriver passende en salmesang som vil rette vårt blikk mot det som virkelig er julens freds- og gledesbudskap: vår frelser Jesus Kristus, hans fødsel, nærvær, kors og forsoning.
Paktkisten var Guds nærvær blant sitt folk som nå blir virkelig i Kristus som er Guds ark, stedet hvor Gud er til stede. I gamle testamentet leser vi «Da Herrens paktkiste kom inn i leiren satte hele Israel i et så høyt jubelrop at jorden skalv.» (1 Sam 4,5). I dag jubler kirken, Guds Israel, over at han har kommet i vår leir. Vi jubler over ham som er lokket på paktens ark, nådestolen, stedet hvor Gud soner våre synder og stiller sin vrede ved hans blod (Rom 3,25). Fienden, Satan, og hans hær står maktesløse og skjelver når Guds Sønn kommer til vår jord. De vet at han ble født for å dø, og at deres tid snart er over.
Selv om vår frydesang i dag fortsatt ofte blandes med gråt og sukk, kan verken korsets harde tvang eller smerte tyste vår sang, for «når hjertet sitter mest beklemt, se da blir frydens harpe stemt så den kan bedre klinge.»
Gled deg derfor i denne søte juletid, og bruk all din kunst og flid på å opphøye Guds nåde.
