1: Jeg løfter opp til Gud min sang, ennu en gang fra disse jordens daler.
Vår Herre Krist han henter meg
snart hjem til seg i himlens høye saler. Som lynet far, han kommer snar,
da skal hans pris på annet vis
de Guds basuner tale.
2: Når min forløsning stunder til, jeg gledes vil og løfter opp mitt hode.
Da løses jeg, da går jeg inn til vennen min, Gud være evig lovet!
Da reises av den mørke grav
det som var sådd med sukk og gråt,
da er den søvn utsovet!
3: Når fikentreet skyter blad, jeg er så glad, da vet jeg det blir sommer.
Når himmerikets blomster gror, for visst jeg tror Guds rike snarlig kommer!
Hans brud jeg er, hans ring jeg bær,
har lampen tent og hjertet vendt
til ham, alle verdens dommer.
4: En himmel ny så vel som jord, det er hans ord, da skapes til hans ære.
Se, Herrens bolig blant oss er, han er oss nær, og vi hans folk skal være.
La verden så til grunne gå,
Guds ord består om alt forgår,
den bro skal bruden bære!
5: Gud skal da tørre av mitt kinn hver tåre min. Der ingen død skal være,
ei heller sorg, ei heller skrik, ei pine slik, som her Guds barn må bære.
Det første fort er veket bort,
og gleden ny i himlens by –
eia, hvor godt å være!
6: Da synger jeg for tronen glad et bedre kvad og løfter palmegrene,
med hvite kleder som er todd i Lammets blod for Herrens øyne rene.
Halleluja! Hva glede da!
Hva liflig klang! Og all min sang
er Herren, Herren ene!
Er du på hjemvei?
Rett ved inngangsdøren min har jeg et skilt med følgende tekst: «Vi bor ei her, vi er jo bare gjester». En påminnelse om at huset jeg bor i og verden jeg lever i er midlertidig. Jeg er en gjest. Jeg har ikke fast adresse her. Dette vitner også Landstad om i sangen «Jeg løfter opp til Gud min sang». Han ser fremover med forventning og glede til dagen han skal komme hjem. Det er sant at en kristen alltid har det beste i vente. Den som kjenner Jesus har fremtid og håp, fordi Jesus har gitt oss det ved sin død og oppstandelse. Like sikkert som at Jesus lever, skal den som tror på Ham leve sammen med Ham i all evighet.
I vers 4 og 5 skildrer Landstad den nye himmel og den nye jord. Han gjør det ikke utfra egen fantasi, men utfra Åpenbaringsboka kap. 21. I vers 5 siterer han nærmest ordrett fra kap. 21:4 «Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne. Og døden skal ikke være mer, og ikke sorg, og ikke skrik, og ikke pine skal være mer. For de første ting er veket bort».
Tårer, sorg, smerte, død er fremmedord når vi har kommet hjem. Det har ingen adgang der. Det tilhører fortiden. Denne dagen nærmer seg. Ser du frem mot denne dag? Og det viktigste av alt: Er du rede når dagen kommer? Det er bare én som kan gjøre deg rede: Jesus Kristus!
