1: Kim, alle klokker, ja, kim nå før dag i det dunkle!
Tindre, Guds stjerner, som englenes øyne kan funkle!
Fred kom til jord, himmelens fred med Guds ord.
Æren er Guds i det høye!
2: Julen er kommet med solhverv for hjertene bange,
jul, med Gudsbarnet i svøp under englenes sange,
kommer fra Gud, bringer oss glederikt bud.
Æren er Guds i det høye!
3: Kom, la oss synge og leke og klappe i hender,
menneskebarn til de ytterste jorderiks ender!
Født er i dag barnet til Guds velbehag.
Æren er Guds i det høye!
Fred kom til jord. I denne salmen trekkes vi inn i julefortellingen, til natten da Jesus Kristus ble født. Kirkeklokkene kimer og kaller oss også denne julen til å undre oss, sammen med englene, over det store som har skjedd: Fred er kommet til vår jord ved barnet som ble født.
Profeten Jesaja profeterte om denne Fredsfyrsten 700 år tidligere:
«For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herredømmet er på hans skulder, og han skal få navnet Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste. Så skal herredømmet bli stort og freden bli uten ende over Davids trone og over hans kongerike. Det skal bli gjort fast og holdt oppe ved rett og rettferdighet, fra nå av og til evig tid» (Jes 9,6–7).
Slik gikk det til. Et Under kom til vår jord, ikke med krig og fiendskap, men med fred. Under kong Salomos tid, hvis navn betyr «fred», opplevde landet ro, men den varte bare i hans levetid. Ved ham som er større enn Salomo, er det kommet en evig fred med et evig rike. Jesus vokste opp og ble vår mellommann. Han stilte seg mellom Guds vrede og oss, døde og sto opp igjen. Samme dag lød hans hilsen: «Fred være med dere.» De samme ordene hører vi i kirken når han kommer til oss og gir sitt legeme og blod, evighetens medisin. Derfor gledes og forundres Guds folk fortsatt hver gudstjeneste sammen med englene og synger: Ære være Gud i det høyeste!
