1. Kling no, klokka! Ring og lokka,
ring og lokka frå tusen tårn!
Tona om frelsa! Kalla og helsa,
kalla og helsa med fred Guds born!
Kling no, klokka! Ring og lokka,
ring og lokka frå tusen tårn!
2. Songar sæle, englemæle,
englemæle med livsæl ljod!
Far gjennom grender, strøym over strender,
strøym over strender som toneflod!
Songar sæle, englemæle,
englemæle med livsæl ljod!
3. Englar kveda: Høyr den gleda,
høyr den gleda som her er hend!
Ljoset er runne, livet er vunne,
livet er vunne: ein Frelsar send.
Englar kveda: Høyr den gleda,
høyr den gleda som her er hend!
4. Sæle stunder, store under,
store under og løyndoms skatt!
Møyi vart moder, Gud vart vår broder,
Gud vart vår broder i jolenatt.
Sæle stunder, store under,
store under og løyndoms skatt.
5. Barn er bore. Barnekåret,
barnekåret ved det me vann.
Anden no føder oss til hans brøder,
oss til hans brøder, Guds born som han.
Barn er bore. Barnekåret,
barnekåret ved det me vann.
6. Sjå, det dagast, snart det lagast,
snart det lagast til høgtid ny!
Då skal oss klokka leikande lokka,
leikande lokka til helg i sky.
Sjå, det dagast, snart det lagast,
snart det lagast til høgtid ny!
Jesus ble vår bror «Møyi vart moder, Gud vart vår broder, Gud vart vår broder i jolenatt», synger vi i vers 4 av Elias Blix’ kjente julesalme. Møyi, et gammelt ord for ung ugift kvinne eller jomfru, minner oss om det store under: Gud blir menneske gjennom Jomfru Maria. Han, sann Gud og sant menneske, ble vår bror for at han «i alle ting bli sine brødre lik, for at han kunne bli en miskunnelig og trofast yppersteprest for Gud til å sone folkets synder.» (Hebr. 2,17-18)
Han ble barn, for at vi skulle bli Guds barn. Ved dåpens vann føder Ånden oss på ny, gir syndenes tilgivelse og gjør oss til Jesu brøder med Gud som Far. Vi har fått barnekår gjennom dåpen og troen:
«Alle er dere jo Guds barn ved troen på Kristus Jesus. For dere, så mange som er døpt til Kristus, har ikledd dere Kristus … Og hører dere Kristus til, da er dere Abrahams ætt og arvinger ifølge løftet … Og fordi dere er sønner, har Gud sendt sin Sønns Ånd inn i våre hjerter, som roper: Abba, Far! Så er du da ikke lenger trell, men sønn. Men er du sønn, da er du også arving, innsatt av Gud.» (Gal. 3,26-27,29, 4,6-7)
Selv om mange kirkeklokker har tystnet, ringer tusen tårn denne juletiden over hele jorden med frelsende toner. Toner som inviterer oss til å glede oss over julens evige budskap, og kaller oss til friheten i Kristus og barnekåret hos Gud.
