1: Nå vandrer fra hver en verdens krok
i ånden frem, i ånden frem
et uoverskuelig pilgrimstog
mot Betlehem, mot Betlehem.
2: Se, barna går foran, glad i flokk,
så kvinner og menn, så kvinner og menn.
Selv skjelvende gamle tar sin stokk;
Til krybben hen, til krybben hen!
3: For alle har samme hjertetrang
til julens fred, til julens fred.
Guds kirke i Norge, ved våg og vang,
følg med, følg med! Følg med, følg med!
4: Og finner du ham i krybbens hø
som hyrder så, som hyrder så,
da eier du nok til freidig å dø
og leve på, og leve på.
«Fra krybben til hele verden»
Egentlig er det smått utrolig. Det som begynte som et godt budskap for det jødiske folk. Det som Peter og apostlene var usikker på om kunne deles med andre enn jøder (Apg. 15). Nettopp det budskapet. Ja, selve Evangeliet. Det har nådd helt til verdens avkroker. Helt til oss her i Norge.
Og i dag, fra hele verden, går kristne og jesustroende jøder inn mot julehøytiden. Fremfor Messias. Den levende Guds sønn. Han som ligger svøpt i en krybbe, som skal gå veien til korset og som skal sprenge dødens lenker. Han samles vi om fra alle kriker og kroker av verden.
Nei, det er ikke smått utrolig. Det er større enn som så. Da eier du nok til freidig å dø og leve på.
