Når mangel på kraft ikke er en svakhet
Til en jaget og forfulgt menighet i Filadelfia sier Jesus omsorgsfullt: «Jeg vet om dine gjerninger: Se, jeg har satt foran deg en åpnet dør, og ingen kan lukke den igjen. For du har liten styrke, og har holdt fast på mitt ord og ikke fornektet mitt navn.» (Åp 3:8)
Mildt forteller Han dem at når Han først setter døren opp på vidt gap, kan ingen eller ingenting hindre den fra å være åpen. Og nå sier Han at Han har satt døren åpen for nettopp dem. Samme hvordan mennesker behandler dem: De er ikke innestengt, minimert eller ignorert.
Årsaken til den åpnede døren er: «For du har liten styrke, og har holdt fast på mitt ord og ikke fornektet mitt navn.» De verken kjente seg, eller var, sterke, men derimot svake! Men deres manglende kraft blir ikke gjenstand for noen som helst pekefinger eller kritikk fra Jesus. Tvert imot. Fordi de erfarte og erkjente sin egen grunnleggende svakhet, skaptes et intenst behov etter hjelp utenfra. Og når Jesu løfter nådde dem, sugde de kraften ut av disse. Dermed ble de forenet med Jesu ord, og Hans løfter gav dem håp, mot og kraft.
«Derfor må hvert språk, ja, hvert ord i evangeliet slik tas til hjertet og beveges der inne, at det kan flyte saft og kraft av det.» (Heinrich Müller, 1631 – 1675)
Det er altså i praksis ikke svakhet eller «feil» å ha liten styrke. Den er tvert om en forutsetning for at døren står åpen.
Slike milde ord fra Jesus trenger jeg. I all min svakhet inviteres jeg inn til ham, for å gripe om Hans ord. Da står døren åpen, også for meg.
