Be, så skal dere få.
Det bibelverset jeg har grublet mest på gjennom livet, må være dette verset fra Bergprekenen: «Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere» (Matt.7,7). Spesielt den første delen har jeg noen ganger stusset over. Jeg tror faktisk det må ha vært det første bibelordet jeg virkelig stoppet opp ved som barn. Jeg opplevde nemlig at Jesus ikke holdt det han lovet. For jeg fikk jo ikke alt jeg ba om.
Når Jesus sier ”Be, så skal dere få”, så kan det høres ut som at han tar imot bønner som bestillinger, for deretter å levere akkurat det som blir etterspurt. Dette vet vi jo at ikke stemmer. Og godt er det, for man kan jo tenke seg hvordan verden hadde sett ut hvis hvert eneste menneske fikk sitt bønneemne oppfylt til punkt og prikke. Jeg er glad for at Gud ikke har svart ja på alt jeg har bedt om gjennom livet. Flere ganger har jeg opplevd å få noe som er bedre enn det jeg først ba om. Men det er ikke alltid man kan se en mening med et ”nei” fra Gud. Det er da det begynner å bli vanskelig å finne en forklaring. Jeg skal ikke prøve å forklare det heller, for jeg har ikke et klokt svar. Men jeg kan si litt mer om hvem jeg ber til og hva han vil gi til oss som ber.
Jeg ber til han som er himmelens og jordens skaper. Jeg ber til han som ofret alt for å gi meg evig liv: ”Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle, hvordan skulle han kunne annet enn å gi oss alle ting med ham?” (Rom.8,32). Når jeg ber til Gud, kan jeg vite at uansett hva jeg ber om har jeg allerede fått alt. Ikke ”alt” i et jordisk perspektiv, men alt jeg trenger for evigheten. Guds kjærlighet til meg er så ufattelig stor at han er villig til å ofre alt for meg. Selvfølgelig vil han meg det beste, og han vil gi meg det beste. Mens jeg er her på denne ufullkomne jorda, har han gjort seg tilgjengelig for meg til enhver tid. Jeg kan be til ham, og jeg kan vite at han hører, svarer og gir.
I det siste har jeg jobbet med min egen tro på bønn. Jeg ser jo rundt meg at fæle ting skjer, også med mennesker som ber og blir bedt for. Hva har det da å si om jeg ber eller ikke? Jeg tror ikke den tanken kommer fra Gud. For han vil at vi skal be, alltid og under alle forhold (1.Tess.5,16-18). Gud ber oss ikke gjøre noe som ikke funker.
I verden er det synd, sykdom, død og lidelser. Midt i alt det har Gud latt det være kraft i bønn. Vi leser om det i Bibelen, vi erfarer det selv og vi hører om det i mirakuløse fortellinger fra andre. Fortsatt er det et mysterium hvordan det hele fungerer og hvorfor svarene blir som de blir. Det er mye jeg ikke vet og mye jeg ikke forstår. Men jeg vet hvem jeg tror på. Jeg vet at Han er selve kilden til alt som er godt og sant, at han er allmektig. Han har sagt at jeg skal be, derfor gjør jeg det. Han har sagt at jeg skal få. Og jeg får alltid mye når jeg ber. Noen ganger kommer svaret på et mirakuløst vist. Andre ganger kommer det senere, eller på en annen måte enn jeg hadde tenkt. Det er ikke alltid jeg ser svaret. Gud oppfordrer til utholdenhet i bønn, til å ikke gi seg (Kol.4,2). Ja, han oppfordrer oss til og med til å mase på han (Luk.18,1-8). Du kan være trygg på at Gud aldri blir lei av å høre på deg:
"Og dette er vår frimodige tillit til ham: at han hører oss når vi ber om noe som er etter hans vilje. Og når vi vet at han hører oss hva vi enn ber om, så vet vi at vi allerede har det vi har bedt ham om” (1.Joh. 5, 14-15). Det å få komme til Gud med frimodighet og tillit, i visshet om at han hører, er en stor velsignelse og en mektig kraft. I bønn får jeg fellesskap med Gud, styrket tro, visdom og fred. Og ja, bønnen kan utrette mirakler. Fordi han jeg ber til kan det.
Det er aldri nytteløst å søke Gud. Tvert imot. Jesus understreker det videre i Matteus 7,7: ”Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere”. For en mulighet! Mer om det i neste andakt.
