«Jeg tror på Jesus. Han sier: Vær ikke redd! Men jeg er likevel ofte redd».
Bibelen har noe å si til den som har det slik. Jeg vil minne om noen bibeltekster fra påsken. Påsketekster bærer med seg trygghet!
Jesu dødsangst på vei til korset
Hele Jesu liv på jorden var et ja til Gud, sin Fars vilje. I Getsemane kjempet han i bønn og overga seg på nytt til å sone straffen for verdens synd.
«Og han kom i dødsangst og ba enda mer inntrengende, så svetten falt som bloddråper ned på jorden» (Luk 22,44).
Han elsket oss så høyt at han ga seg selv i døden på korset. Og det skjedde istedenfor oss! Hans dødsangst gjør meg trygg innfor Gud og gir meg trøst imøte med døden. Den som har Sønnen, har livet!» (1. Joh 5:12a).
Prøvet i alt i likhet med oss, men uten synd
Hebreerbrevet forkynner:
«For vi har ikke en øversteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt i likhet med oss, men uten synd. La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, for at vi kan få miskunn og finne nåde til hjelp i rette tid (4,15-16).
Det innebærer at når jeg blir fristet, kjenner meg ensom, redd eller opplever at livet er vanskelig, skal jeg vite at Jesus har vært der før meg. Som et sant menneske og vår bror er han prøvet i alt. Han kan føle med meg og forstå hvordan jeg har det. Alt som anklager meg, også i tanke- og følelseslivet, kan jeg komme til Jesus med. Og fordi Jesus er uten synd og aldri syndet, skal jeg få regne med hans seier som min. Og jeg skal få tro at jeg er Guds elskede barn, slik Jesus, Guds Sønn, er under sin Fars velbehag. «For nådens trone» skal jeg få hvile i at «Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd» (1.Joh 1,7).
Han er vår fred
Påskedag, om kvelden, kom Jesus gjennom stengte dører til engstelige disipler. Johannes forteller:
«Jesus sa: Fred være med dere! Og da han hadde sagt det, viste han dem sine hender og sin side. Disiplene ble glade da de så Herren» (Joh 20,19b-20).
Å få høre om Jesus, den korsfestede og oppstandne, og se ham med troens øyne, kan skape glede i hjertet og drive frykten bort. Paulus summerer opp evangeliet så fint: «Han er vår fred» ( Ef 2,14).
Tett ved sida mi går Jesus, alltid vil han vera der.
Eg treng ikkje gå og ottast, når eg fylgjer Jesus her.
Han på vegen vil meg vakta, så eg ikkje går meg vill.
Å, kor godt det er for barnet å få høyra Jesus til.
Han som er den gode hyrding, tek mi vesle veike hand.
Dag for dag han trufast leider meg til himlens lyse land.
Tett ved sia mi går Jesus, å, kor eg er sæl og fri,
som kan jubla ut i lovsong: Eg er hans til evig tid!
Haldis Reigstad
