I Apgj. 13, 17-25 gir Paulus en sterkt komprimert gjengivelse av Israels historie. I vers 22 sier han om David: «Gud avsatte ham (Saul) og oppreiste David til konge over dem. Han fikk dette vitnesbyrdet av Gud: ‘Jeg har funnet David, Isais sønn, en mann etter mitt hjerte, en som skal utføre alt det jeg vil.’» Dette refererer til noe Samuel sier til Saul da han ble forkastet som konge i 1. Sam. 13,14: «Herren har søkt seg ut en mann etter sitt hjerte og kalt ham til fyrste over sitt folk.»
Bibelen omtaler altså David som en mann etter Guds hjerte. David er på mange måter den store helten i historien. Han kjempet mot Goliat, han kjempet mot filisterne, amalekittene og jebusittene, og han vant. Han erobret Jerusalem og etablerte henne som hovedstad. David lyktes der hans forgjenger, Saul, mislyktes. David var lydig der Saul var ulydig. Davids regjeringstid var gullalderen for Israel som nasjon, han blir den kongen alle senere konger måles opp mot, og ingen når opp til ham. Han er krigeren som vinner store seire. Han er poeten som skriver vakre salmer og lovsanger. Jo, dette må ha vært en mann etter Guds hjerte.
Men David er også mannen som går i filisterkongens tjeneste og går bak ryggen hans (1. Sam. 27). Han er krigeren som har tatt livet av mange mennesker, menn og kvinner (1. Sam. 27, 11). Han er en konge som tar seg mange hustruer (2. Sam. 3, 2-5), selv om Gud uttrykkelig har forbudt det i kongeloven (5. Mos. 17,17). Ikke bare det, han tar endatil hustruen fra Uria og sørger for å få Uria drept (2. Sam. 11). Kan virkelig dette være en mann etter Guds hjerte?
Davids gode egenskaper
Det er ingen tvil om at David er en mann med mange gode egenskaper. Både i Samuelsbøkene og 1. Krønikebok settes han i kontrast til Saul, og kommer alltid godt ut i den sammenligningen. Da David ble salvet i 1. Sam. 16, ser vi at Gud har forkastet Davids eldre brødre. Da Saul ble salvet ble hans utseende vektlagt. David beskrives også som vakker, men det gjøres et poeng av at Gud ikke ser på det ytre, det som menneskene ser på; Gud ser til hjertet.
Når Gud velger David, handler det mer om Davids indre menneske enn hans ytre egenskaper. Det er noe i David som gjør at Gud velger ham. Dette utspiller seg så i fortellingen videre. Når vi leser om David og Goliat i kapitlet etter, ser vi hva som er drivkraften i David. Mens Saul lar seg styre av frykt og sitter passiv i teltet sitt, lar David seg opprøre av at Goliat vanærer Gud. Særlig tidlig i Davids liv ser vi at hans mål er at Guds navn skal bli helliget. Når han går til angrep på kjempen, er det også med en klar tanke om at det ikke er han selv eller hans evner som kommer til å felle kjempen, men Gud.
«Så skal hele jorden forstå at Israel har en Gud. Og alt dette folket som er samlet, skal forstå at det ikke er med sverd og spyd Herren gir seier. Det er Herren som rår for krigen, og han skal overgi dere i våre hender.» (1. Sam. 17, 46b-47).
David går mot kjempen, kaster steinen sin, og kjempen faller. Herren ga David seier, og det ble bare den første av mange seire. Gjennom fortellingen i Samuelsbøkene, og særlig gjennom Davids salmer, får vi et innblikk i hans relasjon til Gud. Ordene han skriver vitner om en uvanlig intim relasjon med Gud, der David i det ene øyeblikket øser ut sin frustrasjon og sin sorg, og i neste øyeblikk lovpriser Gud i tillit og begeistring. David har virkelig sin glede i Herren, som vi også ser når han slipper gleden løs og danser foran paktkisten i 2. Sam. 6.
Davids gudsrelasjon kommer også fram når han skal i krig eller står overfor vanskelige avgjørelser. Da søker han Herrens råd, Herren svarer, ofte veldig konkret og tydelig, og David følger Herrens råd. David kjemper ikke for egen ære og makt, men for Guds navns ære og for å tjene Guds vilje. David viser seg som hyrden som har omsorg for sin flokk, og er også i dette en som peker fram mot den gode hyrden som en gang skal komme; Han som kalles «Davids sønn». Vi ser Davids hyrdehjerte når han reagerer mot ondskap og undertrykkelse, vi ser det når han velsigner folket, når han sørger selv over sine fiender og når han i 1. Sam. 30 deler krigsbyttet også med de mennene som hadde vært så utslitte at de ikke kunne bli med å kjempe, men ble igjen ved Besorbekken.
Mannen etter Guds hjerte?
Men på tross av alle Davids gode egenskaper, som vi kan ta som eksempler til etterfølgelse, er det likevel noe som skurrer. Hans dårlige valg på ekteskapsfronten, både flerkoneriet og Batseba-historien, kan da umulig være etter Guds hjerte? All krigingen og alt blodet som flyter. Når det gjelder Batseba og Uria, ser vi at David erkjenner sin synd og går til Herren, bekjenner og ber om Guds nåde (Sal. 51):
«Vær meg nådig, Gud, i din kjærlighet, stryk ut mitt lovbrudd i din store barmhjertighet! Vask meg ren for skyld og rens meg for min synd! For mine lovbrudd kjenner jeg, min synd står alltid for meg. Mot deg alene har jeg syndet, det som er ondt i dine øyne, har jeg gjort.» (Salme 51, 3-6a)
Sånn sett er han et forbilde for hvordan vi skal håndtere våre synder. Men mye av det andre han gjør, virker det som han «slipper unna med». Hvordan kan dette henge sammen? Hva er det som gjør David til «en mann etter Guds hjerte»? Er det at hans gode egenskaper veier opp for hans dårlige? Det ville i tilfelle ha vært et lite evangelisk svar på spørsmålet!
Jeg tror kanskje vi trenger å reflektere litt over hva det betyr å være «En mann etter Guds hjerte». Kanskje betyr det ikke først og fremst å være en mann Gud liker spesielt godt, eller en mann som lever akkurat slik Gud vil – en han er spesielt fornøyd med. I vår kultur bruker vi ofte hjertet som bilde på følelser og lidenskaper; hjertet og lyst blir fort to sider av samme sak. Mens i den hebraiske kulturen Bibelen er skrevet i, er hjertet ofte mer knyttet til vilje enn lyst. Så Guds hjerte handler kanskje mer om Guds vilje enn om Guds «likes» eller «dislikes».
Det trenger ikke å bety at David er en mann som alltid lever etter Guds vilje, men det betyr kanskje at han er en mann som ønsker å leve etter Guds vilje. Han er en mann som søker Guds hjerte, en mann som er «ute etter Guds hjerte». David er en mann som søker Herrens råd og gjør sitt beste for å følge det. Han er en mann som bruker tid med Herren, som går til Ham med sin sorg og sin glede, med sine seire og sine nederlag. David vender seg ikke bort fra Gud og søker trygghet og redning hos andre guder, menneskelig makt eller materielle ressurser. At David er en mann etter Guds hjerte handler kanskje mer om retning enn om noe annet. David lever vendt mot Gud og søker hjelp, råd og fremfor alt nåde hos Gud.
Konklusjon
Det er ikke Davids moralske perfeksjon som gjør ham til en mann etter Guds hjerte, for han er ikke moralsk perfekt. Det er ikke Davids gode egenskaper som kvalifiserer ham, selv om han har mange av dem. Davids liv kan faktisk tjene som en advarsel for oss. Selv mannen etter Guds hjerte kunne falle i synd; han kunne ta dårlige valg som fikk konsekvenser for ham selv og hans etterkommere. Flere av sønnene han fikk med sine mange koner ble til stor sorg for David da de ble hans fiender. Det ser ut til at det å bli rik og mektig også påvirker David – de dårlige valgene blir flere mot slutten.
Å være en mann etter Guds hjerte betyr ikke å være immun mot fristelser og egoisme. Selv David med sitt intime gudsforhold trengte en Natan som holdt ham ansvarlig og kunne peke på synden i hans liv. Hvis mannen etter Guds hjerte trengte det, hvordan kan vi tro at vi skal klare oss uten?
Det som gjør David til mannen etter Guds hjerte er at han tross alt stoler på Gud, han er avhengig av Gud og han er villig til å leve i Guds historie, til Guds ære; Soli Deo Gloria. Dette bør være til trøst og inspirasjon for oss. Det som frelste mennesker i GT, det som frelste David, er ikke at de holdt alle budene og gjorde alle de rette tingene, men det er det samme som frelser deg og meg: Jesus som døde til soning for våre synder. David ble frelst i tillit til Guds frelse som skulle komme, vi blir frelst i tillit til den frelse som er kommet. Derfor kan vi også være menn og kvinner etter Guds hjerte, ikke på grunn av våre moralske prestasjoner eller at vi lykkes med alt vi prøver på, men fordi vi setter vår lit til Herren: Han har frelst oss, Hans vilje for oss er god, Hans hjerte er verdt å søke og Hans råd verdt å følge!
