Hun er den første personen Jesus fortalte til at Han er Messias, Guds Sønn. Hun er den personen som Jesus valgte til å starte kristenhetens første store vekkelse.
Jesus valgte en horkvinne fra Samaria.
Vi vet ikke hva hun het. Vi vet ikke annet en at Jesus fortalte henne om alt det hun hadde gjort, at hun møtte en nådig frelser og at hun i pur glede løp inn for å fortelle om Jesus til sine sambyinger.
Du leser om henne i Johannesevangeliet kapittel fire.
Jesus måtte gjennom Samaria, står det. Det måtte Han egentlig ikke. Det vanlige var å gå rundt når man skulle dra mellom Judea og Galilea. Og de gjorde det med god grunn. Jøder og samaritanere var som hund og katt, og de skydde hverandre som pesten. En gang da fariseerne virkelig skulle fornærme Jesus med de verste merkelappene de visste, beskyldte de Jesus for å være samaritan og besatt (Joh 8:48).
Samaritanerne er etterkommere etter folkegrupper fra Iran og Irak som ble tvangsflyttet til det jødiske Nordriket da dette ble okkupert og bortført av det assyriske verdensriket. Hovedstaden i Nordriket het Samaria, og ble navnet som disse folkene tok.
De fant fort ut at de måtte begynne å dyrke dette landets Gud, og fikk tilsendt en prest fra de bortførte jødene. Han lærte dem opp i den samme frafallsteologien som Gud hadde straffet Nordriket for, med omskrivinger av Guds Ord og feil gudsdyrkelse. Samtidig fortsatte de å dyrke sine gamle guder.
Gjennom århundrene ble samaritanerne en egen gruppe med egen gudsdyrkelse av bibelens Gud, og med et eget hellig fjell, Gerizim. De avviste og motarbeidet sterkt den jødiske gudsdyrkelsen i Jerusalem.
Det er derfor en hel samaritansk by nektet Jesus husrom, fordi Han var på vei til Jerusalem.
Det er derfor Jesu lignelse om den barmhjertige samaritan var så provoserende. Det var utenkelig at en samaritan kunne være barmhjertig og bedre enn en jødisk prest og en levitt.
Derfor var det provoserende at den ene av de ti spedalske som ble helbredet, en samaritan, ble erklært frelst pga sin tro, bare fordi Han kom tilbake til Jesus og takket.
Derfor var misjonsbefalingen så umulig, som kalte dem til å gi evangeliet til Samaria på sin vei til jordens ender.
Derfor måtte Jesu disipler ha reagert, og vært litt redde, da Jesus sa at de måtte dra gjennom Samaria. Men dit måtte Han. Til byen Sykar. Selve hovedsenteret for samaritanernes gudsdyrkelse og byen nærmest Gerizim.
Og hvorfor? Jo, der visste Jesus at det var en moden høst. De var klar til å bli frelst. Men de visste det ikke selv.
Jesus satte seg ved Jakobs brønn utenfor byen. Da disiplene gikk inn i byen for å kjøpe mat, da kom en kvinne ut. Jesus begynte en samtale med kvinnen. Hun syntes det var rart, siden Han var jøde, og hun tok opp alle motsetningene dem i mellom. Jesus svarte direkte at de dyrker en Gud de ikke kjenner, og at frelsen kommer fra jødene. Når hun da svarer at de også venter på Messias, svarer Jesus at det er Han.
Det hadde selvsagt vært lett å avvise, om det ikke var for at Jesus fortalte henne om alle hennes synder. Han kjente henne så godt, og likevel var Han så nådig og tilbød evig liv. Ja, Han viste henne veien inn til den sanne gudsdyrkelsen, som er i ånd og sannhet.
Det vi er vitne til her er den gode hyrde som leter etter den sauen som var gått vill.
Også i dag er det mange som mener at de dyrker Gud, men som egentlig ikke kjenner Han. De har gått seg vill, kanskje uten å vite det selv. De trenger at noen kommer og forteller dem det. De trenger sannheten.
Sannheten er todelt. Det ene er å bøye seg for sannheten i Guds Ord. Det er kun de som holder fast på budskapet fra Gud som kjenner Gud (1 Joh 2:4). D
et andre er å erkjenne sannheten om seg selv og sine synder. Det er kun de som omvender seg og søker tilgivelse som blir frelst (Luk 15:7).
Vit dette: Det er ikke all tilbedelse som er sann tilbedelse, selv om du føler sterkt for den. En selvvalgt gudsdyrkelse er ingen ære verd (Kol 2:23). Den sanne tilbedelsen, i ånd og sannhet, er ikke knyttet til steder, hus, gjenstander, dager, tidspunkt, metoder, teknikker eller liturgier. Den er knyttet til omvendelse og tro på Guds Ord.
Den samaritanske kvinnen erkjente sannheten for Jesus. Det reddet henne. Og da hun møtte kun nåde, ble hun så glad! Hun løp inn til byen og fortalte om Jesus til alle. Denne trangen fødes i alle som får tilgivelse. Også deg. Om du ikke kjenner på denne nøden for andres frelse, så trenger du kanskjeet nytt møte med Jesus selv?
Disiplene fikk et slikt møte med Jesus da de kom tilbake fra byen. De reagerte på at Jesus snakket med denne kvinnen, og de hadde ikke fortalt om Jesus til menneskene i byen.
Men det gjorde kvinnen, og mange kom til tro på Jesus som verdens frelser bare på grunn av det kvinnen fortalte. For hun vitnet om to ting: sine synder og Jesu nåde.
Kanskje skulle du også være åpen med mennesker om dine synder og den nåde du har fått. Hvordan skulle de ellers forstå hvorfor de selv skulle trenge Jesus?
Jesus gav disiplene en leksjon i å se den modne høst, samtidig som byens befolkning kom strømmende ut for å treffe Jesus. Og da de hadde møtt Jesus selv, sa de:
… nå har vi selv hørt, og vi vet at han i sannhet er verdens frelser. Joh 4:42
Overalt rundt deg går det verdifulle sjeler som trenger frelse. Kanskje de mest avskydde, som ingen andre tenker på? De trenger at noen ser dem.
For Jesus valgte samaritanere som de første til å tro verdens frelser. Han startet med de mest foraktede. Kanskje Han kan få fortsette med deg?
