Denne søndagen kalles såmannssøndagen. Og teksten for dagen "lignelsen som såmannen". Men det er ikke helt treffende. Rettere vil være å kalle den "lignelsen om de fire slags jordbunn". For teksten sier først og fremst noe helt grunnleggende om hvordan vi skal høre Guds Ord.
En såmann gikk ut for å så sitt såkorn. Og da han sådde, falt noe ved veien. Det ble tråkket ned, og himmelens fugler åt det opp. Noe falt på steingrunn. Og da det vokste opp, visnet det, fordi det ikke hadde væte. Noe falt midt iblant torner, og tornene vokste opp sammen med det og kvalte det. Men noe falt i god jord. Det vokste opp og bar frukt, hundre foll. – Da han hadde sagt dette, ropte han ut: Den som har ører å høre med, han høre! Men disiplene hans spurte ham hva denne lignelsen skulle bety. Han sa da: Dere er det gitt å kjenne Guds rikes mysterier. Men til de andre gis det i lignelser, for at de skal se og ikke skjelne, og høre og ikke forstå. Men dette er lignelsen: Såkornet er Guds ord. De ved veien er de som hører, men så kommer djevelen og tar ordet bort fra deres hjerte, for at de ikke skal tro og bli frelst. De på steingrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det. Men de har ingen rot. De tror til en tid, men i prøvelsens stund faller de fra. Det som falt blant torner, er de som hører, og mens de vandrer fram, kveles de av bekymringer og rikdom og livets lyst, så de ikke bærer fullmoden frukt. Men det i den gode jord, det er de som hører ordet og tar vare på det i et vakkert og godt hjerte, og bærer frukt i utholdenhet. Luk 5:5-15
En såmann gikk ut for å så sitt såkorn. Vi forstår at det er Jesus selv – og alle som etter han bruker såkornet. Såkornet er Guds Ord.
Et såkorn ser kraftløst og lite ut. Som om det er ingenting. Bare et korn! Men det har livet i seg. Legg det i jorda, og la det få vann, næring og sol – så vokser det.
Også bibelordet ser lite og kraftløst ut. Det er jo bare bokstaver – bare Ord!
Nei. Dette er ikke bare Ord. Dette er Ord med livet i seg. Det er et levende Ord. Et skapende Ord. Det kan ikke sies om noen andre ord.
Da Gud skapte himmel og jord, brukte han ord. Han sa, og det sto. Og når Gud skaper nytt liv i menneskers hjerte brukes det samme Guds ord.
Du og jeg blir født som åndelig døde, vekk fra Gud – fortapt, under Guds dom. Men Ordet kan skape en ny fødsel, et helt nytt liv i mennesket, idet det får sine synder tilgitt, og går over fra å være overgitt til evig død, til evig liv, fra å være under djevelens makt til å være under Guds makt.
Død til liv
Dette er store ord. Død til liv. Djevelen til Gud. Det finnes ikke noe som er mer kraftfullt enn Guds Ord. Da er det ikke rart at en av dagens lesetekster sier at Ordet er "skarpt som et tveegget sverd" (Heb. 4:12). Det var den tids mest kraftigste våpen. Skulle verset vært skrevet i dag, ville det kanskje stått: "kraftig som en atombombe"?
Det er ikke mulig å holde Guds Ord for høyt!
Ja, likesom regnet og snøen faller ned fra himmelen og ikke vender tilbake dit, men vanner jorden og får den til å bære og gro, så den gir såkorn til såmannen og brød til den som eter, slik skal mitt ord være, det som går ut av min munn. Det skal ikke vende tomt tilbake til meg, men det skal gjøre det jeg vil, og ha fremgang med alt som jeg sender det til. Jes 55:10 – 11
Det skapes noe, der det tas imot. Derfor: Vær ikke sparsom på det. "Så" det i ditt eget hjerte, og del det ut.
Kast ditt brød på vannet, for i tidens løp skal du finne det igjen. Fork 1:11
Vår aktualitet
Men i dag vil Jesus også med denne lignelsen spørre: får Ordet skape det det var tenkt til – i ditt hjerte?
Jesus forteller at såkornet havner fire ulike steder – et bilde på ulike måter som mennesker tar imot Guds Ord på. Tre av dem er egentlig bare variasjoner over samme tema – at Ordet ikke virker tro. Det er noe som ødelegger voksteren. Alle hørte Ordet. Men bare i ei hjertejord ble det til vokster. Om du hører og leser Guds Ord, er det altså ingen garanti for at det virkelig skaper liv. Det avhenger av hvordan Ordet tas imot.
Jesus forteller altså om denne mannen som sår sitt korn. Når han har fortalt lignelsen, roper han ut:
Den som har ører å høre med, han høre! vers 8
Det kan høres ut som et selvmotsigende utsagn. Den som har øre, hører vel? Kunne han ikke bare sagt: Hør hva jeg nå sier! Det er som om han sier: Du som har ører – og som nå hører meg, hører du egentlig det jeg sier?
Hvorfor roper han dette?
Hvis du snakker til en som sover, hører han? Vedkommende har jo ører? Jo, han hører. Det vil si: lyden går inn øret og inn hjernen. Men bevisstheten hører ikke noe. Han hører ikke – selv om han hører. Hva gjør du da for at den som sover virkelig skal høre? Du roper: "Hør etter! Våkn opp!"
Jesus roper også: Sover du? Han roper, for at du kan våkne og virkelig forstå hva han sier. Slik som når du roper til en som sover, han våkner til – og forstår: Oi, jeg sov visst! Men jeg merket det ikke?! Den som sover åndelig, merker heller ikke at han sover, før han vekkes. Sover du?
Falt ved veien
I dag kommer han oss enda nærmere, og spør: Hvilken av de fire ulike jordtypene passer best for deg?
De ved veien hører Ordet, men djevelen kommer og tar ordet bort fra hjerte, for at de ikke skal tro å bli frelst. vers 12
Bare denne ene setningen er vel nok til å våkne opp – og spørre seg selv – sov jeg virkelig? For her sier Jesus: Det finnes en djevel! En som vil bare vondt. Og som har ett mål: å ta Ordet vekk fra hjertet, slik at du "ikke skal tro og bli frelst". Målet med Ordet jo er det motsatte:
For så har Gud elsket verden, at han gav sin sønn den eneste, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men bli frelst. Joh 3:16
Det er altså en mulighet til å bli borte fra Gud – for alltid. Våkner du til ved å høre dette? – Er det virkelig mulig å gå fortapt? Er du våken for det store alvor som ligger i Jesu enkle, men klare ord?
Frelst blir du når troen skapes i hjertet, ved Guds Ord. Men djevelen vil ta Ordet bort. Han har ingenting imot at du hører og leser Guds Ord. Så lenge han kan ta det bort. Bare Ordet går inn det ene øret og ut det andre. Bare du ikke tar det på alvor, tenker over det, og forholder deg til det som om det virkelig er sant.
For en oppstandelse det skulle bli i verden, om man begynte å holde Guds ord for hva det er – Guds ord – den allmektige Skaperens ord og dommer! For en forskrekkelse, for et oppløp det skulle bli, for en ivrig søken etter veien til frelse, om man begynte å holde Guds ord for hva det er -Guds ord! For en fryd og trosvisshet, for en jubel og lovsang, for en styrke i Herren, om alle vakte og troende mennesker virke lig kunne holde Guds ord for hva det er – Guds ord! For en varsomhet og gudsfrykt, for en bønn og engstelse for hvert avvik, om man virkelig holdt Guds ord for hva det er – Guds ord! (Carl Olof Rosenius)
Det er mange måter djevelen tar Ordet bort på. En måte er å problematisere det: Dette er så vanskelig å forstå. Dette er det så mange meninger om. Dermed kan vi ikke ta det helt på alvor. Det samme sa han til Adam og Eva: "Har Gud virkelig sagt?" I dag sier han: Dette kan vel ikke være fra Gud? I dag kan vi vel ikke stå for noe sånt? En god og kjærlig Gud kan vel ikke si noe slikt? Slik forvrenges bildet av Gud ved at det sås tvil om hva han har sagt. I neste omgang blir det opp til oss, og hva samfunnet rundt oss sier, som avgjør hva i dette Ordet som skal tas på alvor. Når djevelen på denne måten plukker ut noe i Bibelen som han får oss til å ikke ta det så nøye med, kan han i neste omgang lett få oss bort fra det Ordet som er oss til frelse. Da har vi tapt.
Får Djevelen et menneske bort fra Guds ord, kan han siden få det dit han vil. (Carl Olof Rosenius)
Er du våken for hvordan den onde i vår tid rett foran øynene på oss plukker Ordet vekk fra hjertene våre?
Steingrunnen
Noe falt på steingrunn. Det vokste raskt, men hadde ikke rot. Og visnet. Kanskje leser du dette – du som en gang tok imot Guds Ord med begeistring. Det kjentes som om du var kommet hjem til Far. Du trodde hans gode løfter, og kunne glad snakke åpent med ham.
Men så ble det ikke slik du hadde tenkt. Følelsene gikk over. Det ble ikke bare herlighet og glede. Men grå dager. Tunge dager. Du fikk ikke de bønnesvar du forventet. Du ble skuffet over Jesus. Og holdt deg vekk fra ham. Troen visnet.
Hva skjedde? Du ble prøvd på om du var tilfreds med å eie Gud alene, om Jesus Kristus var nok for deg, eller om det var hans gaver og velsignelser du var mest ute etter.
Når jeg giftet meg med min Edel, var det ikke det hun hadde å gi meg jeg var ute etter. Eller det jeg tenkte hun kunne gjøre for meg. Men det var bare hun jeg ville ha. Hennes hjerte. Om hun ikke hadde hatt med seg ett øre inn i ekteskapet – jeg ville jo selvsagt ha henne uansett!
Det er dog noe å være barn Av Gud, den evige Fader. Sangboken 878
Det må kunne kalles en underdrivelse av sangforfatter Johannes N. Torvund. Han som er skaper og Gud ønsker å gi seg selv til deg. Er det virkelig lite?
Om du leser dette som troen har visnet hos: Jesus lengter etter deg og venter deg.
Blant torner
Noe falt blant torner. Her var det god jord. Men her vokser det opp også mye annet, som Ordet kveles av. Skal tro om ikke mange av oss står i fare for å være lik dette jordsmonnet?
Hva er det som kveler? Jesus nevner tre ting: Bekymring, rikdom og nytelse. Harde ord. Aksepterer han ikke følelsen "bekymring"? Er det feil å være rik? Kan vi ikke glede oss over livet? Er nytelse i seg selv gal? Nei, men når dette får slik plass i hjertet, at dette blir viktigere enn å ta vare på Guds Ord – da er det farlig.
Erik Pontoppidan (1698 – 1754) gir oss en definisjon på hva en avgud er. Den er verdt å dvele ved og prøve seg selv på:
En avgud er alt som et menneske dyrker, frykter, elsker, stoler på, i stedet for den eneste sanne Gud.
Det som er altavgjørende for deg – mye viktigere enn hvilken bil du har, hvor du skal på feire i sommer, om det er mye rot i hjemmet ditt, hvilket studium du skal inn på, om ryggen din er vanskelig å ha med gjøre, om det er mye stress på jobben, om du ikke vet hvem du skal gifte deg med, er dette: å være hans.
Og for at du først og fremst skal være opptatt av ham, løser han deg fra din bekymring, og sier:
Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting bønneemnene deres komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takk. Fil 4:6
Og for at du skal bli frigjort fra at hjertet ditt henger fast ved penger og ting, sier han:
La deres ferd være fri for pengekjærhet, så dere er fornøyd med det dere har. For han har sagt: Jeg skal ikke slippe deg og ikke forlate deg. Heb 13:5
Og for at ikke blir være tilfreds med ikke noe mindre enn å være hans, minner han deg om hva som er den største glede: å være den evige fars barn og Jesu Kristi brud:
Jeg tilhører min elskede, og min elskede er min Høys 6:3
Den gode jorden
Noe falt i god jord. Hva er forskjellen her? Jo: Såkornet ble favnet. Det ble ikke bare hørt. Men det ble lukket inn.
Når Ordet sier noe om ditt liv, om noe du har sagt, gjort eller tenkt. Om hvordan du lever. Når Ordet blir ubehagelig. Da: La dette Ordet få være hos deg, virke, overbevise, avsløre. Gi det rett! Kast det ikke fra deg.
Å høre Ordet er ingen liten sak.
Men når Ordet også sier noe om hvem Jesus er, hva han gjort, at han ved sin død og oppstandelse har tatt bort alt som stenger inn til Far, at det alene er ved troen på ham du kan bli frelst – så gi også Ordet da rett. Ta vare på det. Og la det forme og prege ditt hjerte og samvittighet. Da vokser det frukt.
Gud være lovet som har gitt oss sitt levende Ord, til tro, frelse og evig liv!
Den som har ører å høre med, han høre!
