Fra sorg til styrke: Hvordan Gud løfter oss opp gjennom vanskeligheter
Smerte som Guds megafon
Smerte nekter å bli ignorert. Glede kan gli forbi ubemerket, men smerte krever å bli lagt merke til. C. S. Lewis skrev i boken Lidelsens problem:
«Smerte insisterer på å bli tatt hensyn til. Gud hvisker til oss i våre gleder, taler i vår samvittighet, men roper til oss gjennom våre smerter.»
Vanskeligheter er altså ikke tilfeldige. De er Guds megafon for å vekke oss opp, og de er også Hans verksted. Gjennom motgang åpenbarer Han, trener Han og løfter Han opp sine barn.
Hvorfor er livet fortsatt vanskelig?
Dette spørsmålet er en verkebyll for mange troende: Hvis Kristus har tilgitt meg, hvis jeg er Guds barn, hvis himmelen allerede er min – hvorfor er livet da fortsatt så vanskelig?
Svaret er ikke at frelsen er ufullstendig eller at Gud har forlatt oss. Svaret er at vanskeligheter er en del av måten Gud er Far for sine barn på. Motgang er ikke bevis på Guds fravær; det er bevis på Hans farsnærvær. Som Hebreerne 12:6 minner oss om: «For den Herren elsker, den tukter han.» Vanskeligheter er altså ikke en straff – det er en måte for Gud å løfte oss nærmere seg selv på.
Det enkle versus det gode
De fleste av våre synder begynner ikke med dristig opprør mot Gud, men med unnlatelse: å velge det som er enkelt fremfor det som er rett.
- Adam forholdt seg taus overfor slangen.
- David ble hjemme i stedet for å lede hæren sin, og fristelsen fulgte.
- Saul sparte det som virket nyttig, og adlød ikke Gud.
- Peter ga etter for press og unngikk konflikt med judaistene.
I hvert tilfelle begynte fallet ikke med dramatisk opprør, men med å ta det lettvinte valget fremfor å gjøre sin plikt. Og når de ble konfrontert, skjøv de ansvaret over på andre: Adam skyldte på Eva, Eva skyldte på slangen, Saul skyldte på folket.
Slik er det også med oss. Vi sklir inn i passiv form: «Feil ble begått. Ting kom ut av kontroll.» Men i Kristus er vi satt fri til å møte vanskeligheter, ta ansvar, omvende oss og leve i tro.
Shastas lærepenge: vanskeligere oppgaver
C. S. Lewis illustrerer dette i boka Hesten og hans gutt, i Narnia-serien: etter utmattende motgang faller Shasta endelig sammen i lettelse – bare for å få beskjed om at han må stå opp og løpe igjen for å advare kong Lune. Lewis skriver:
«Han hadde ennå ikke lært at hvis du gjør én god gjerning, er din belønning vanligvis å bli satt til å gjøre en til, vanskeligere og bedre en.»
Det er mønsteret for Guds skole. Trofasthet belønnes ikke med det som er lett, men med en annen, vanskeligere og bedre oppgave.
Modning gjennom vanskeligheter
Hvorfor er livet fortsatt fylt med prøvelser etter at vi er frelst? Fordi Gud jobber med oss. Han gleder seg over hvert trinn i troen, men nekter å la oss bli stående der. Som en far som lærer et barn å gå, heier Han på våre første skritt, men kaller oss videre til å løpe.
Jesus selv formulerte disippelskapet på denne måten:
- «Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg.» (Lukas 9:23).
- «For trang er den porten, og smal er den veien som fører til livet» (Matteus 7:14).
- «Undre dere ikke over den ilden som kommer over dere til prøvelse» (1. Peter 4:12).
Det er ikke rart at vi må gå gjennom vanskeligheter – de er normale. Ulike utfordringer er veien å gå for sønner og døtre av Gud som blir trent for herligheten.
Se på vanskeligheter som trening
Tenk på treningsstudioet. Muskler vokser under motstand, ikke avslapning. Slik er det også med troen. Det greske ordet for trengsel – thlipsis – betyr bokstavelig talt «press». Gud presser oss ikke for å knuse oss, men for å styrke oss. Paulus skriver slik om det:
«For vår trengsel er kortvarig og lett, og virker for oss en evig fylde av herlighet i overmål på overmål.» (2. Korinter 4:17).
Motgang er ikke bortkastet. Det er forberedelse. Hver vanskelighet er Guds måte å forme deg til en som skal få bære Hans herlighet for evig.
Paulus: slått, pisket og tatt vare på av Gud
Tenk på Paulus. Han utholdt pisking, fengsel, stokkeslag, skipbrudd, fare, sult, kulde og nakenhet (2. Korinter 11:24–28). Og likevel proklamerte han frimodig:
«Derfor er jeg vel tilfreds i skrøpelighet, under mishandling, i nød, i forfølgelser og trengsler for Kristi skyld. For når jeg er skrøpelig, da er jeg sterk!» (2. Korinter 12:10).
Paulus tolererte ikke bare motgang. Han gledet seg over den fordi han visste at Gud hadde kontroll, var i arbeid, og gjorde svakhet om til styrke.
Salmene: en lufteventil for sjelen
Hvordan unngår vi å bli knust under sorg? Salmene gir oss språk for alle tider. Her er eksempler på Salmer du kan lese, be, rope, eller klage:
- Klage: «Hvor lenge, Herre?» (Salme 13)
- Velsignelse/forbønn: «Strid mot dem som strider mot meg!» (Salme 35)
- Omvendelse: «Vær meg nådig, Gud» (Salme 51)
- Minne: «Våre fedre husket ikke dine mange nådegjerninger» (Salme 106)
Salmene stilner ikke vår sorg men de helliger den. De hjelper oss å kjempe med Gud, rope «hvorfor?» uten opprør, og stole på Hans hensikt selv i mørket.
Josef: det andre tenkte til ondt
Josefs historie binder alt sammen. Han ble solgt av brødrene sine, fengslet på grunn av en falsk anklage, og glemt i et fangehull. Likevel sa han:
«Dere tenkte ondt mot meg, men Gud tenkte det til det gode» (1. Mosebok 50:20).
Legg merke til ordet: tenkte. Gud tillot ikke bare det onde, Han lot det ikke bare skje. Gud tenkte det til det gode. Det som så ut som gudsforlatthet, var i virkeligheten Guds nærvær og handling – ikke bare for Josef, men for en hel nasjon som ble bevart gjennom ham.
Lidelse er en funksjon, ikke en feil
Lidelsen er ikke en feil i det kristne livet. Den har en funksjon. I Kristus er smerten blitt gjenløst. Smerte er ikke en ulykke som skal unngås, men et instrument som skal omfavnes.
Gjennom sorg styrker Gud oss. Gjennom motgang bygger Han oss opp. Gjennom trengsel gjør Han oss skikket til å komme inn i Hans herlighet.
Løven går med
Da Shasta ropte: «Det er ikke rettferdig, jeg trodde vi skulle være trygge for løver her,» oppdaget han senere at Løven hadde vært med ham hele tiden. Slik er det også med oss.
Neste gang vanskeligheter presser på, husk: dette er ikke bevis på Guds fravær; det vonde er bevis på Hans farsnærvær i ditt liv. Hver prøvelse fører deg nærmere Ham. Hver motgang er en trening for å gjøre deg sterkere. Hver sorg er en forberedelse til herligheten hjemme hos Gud.
Så la oss løpe med utholdenhet. La oss glede oss i lidelsene. La oss be Salmene. La oss feste blikket på Kristus. For fra sorg bringer Gud styrke. Fra vanskeligheter løfter Han oss opp. Og fra smerten vil Han føre oss inn i den evige gleden.
Artikkelen er oversatt av redaksjonen i foross.no og er publisert med tillatelse fra forfatteren.
