Har du noen gang, med vitende og vilje, revet i stykker din skjorte, en genser eller hvilket klesplagg som helst? Mest sannsynlig ikke (unntatt den gangen du brukte en gammel t-skjorte som støvklut), hvem vil ikke være hel og pen? Å passe på sine klær er noe en mor tidlig prøver å innprente i sitt barn. Kong Josjia ødela sine. Han var ikke et barn, han skulle heller ikke vaske palasset sitt. I denne artikkelen møter vi en fortvilet konge i stor, stor sorg.
I den andre artikkelen i serien om kong Josjia hørte vi om hvordan han frigjorde penger for å stelle tempelet i god stand. Når ypperstepresten skulle finne fram penger for reparasjonene fant han noe som var mye mer verdifullt enn summen av alle de penger som fantes i skattkammeret. Den overraskende oppdagelsen var Herrens lovbok. Det var en tid i Juda rikes historie som Guds ord hadde blitt borte, men støvet ble blåst vekk fra boken, den ble åpnet og lest.
I Josjias lønnkammer
Og statsskriveren Sjafan fortalte at presten Hilkia hadde gitt ham en bok. Og Sjafan leste den for kongen. 11 Da kongen hørte lovbokens ord, flerret han klærne sine. 2 Kong 22:10f
Herrens lovbok gjorde en «reise». Ypperstepresten Hilkia fant lovboken i tempelet, han ga den videre til skriveren Sjafan som leste den. Sjafan på sin side transporterte den videre til kongen og leste den for ham. Etter at budskapet hadde nådd inn hos Josjia samlet han alle Jerusalems innbyggere, fra den minste til den største, og leste selv hele boken for folket (2 Kong 23:2). Guds ord ble ført videre fra mann til mann helt til alt folket hadde fått høre. Budskapet i boken rystet, og alle måtte få høre det.
Vi har en Bibel, vi har et budskap som er rystende (Guds vrede over synden, dom og straff), men vi har også ett gledens budskap (Guds kjærlighet til verden, tilgivelse for synd ved Jesu blod). La ikke dette budskap stoppe hos deg, men før det videre til hele folket har fått høre (dette gjelder også din sure nabo og besserwisseren på jobben).
La oss se nærmere på hvordan Josjia reagerte i møtet med Herrens lovbok. Den første og helt avgjørende faktoren for at Guds ord skulle få mulighet til å gjøre sin virkning, var at Josjia hørte. Det kunne kanskje vært fristende for Josjia å be Sjafan plassere boken i haugen med bøker som skulle leses en eller annen gang, eller i haugen for kveldslektyre. Men det virker som at Josjia var beredt til å legge andre ting til sides for å høre fra boken. Når Sjafan avsluttet lesingen flerret kongen sine klær. Dette var på denne tid ett sterkt uttrykk for sorg, bot og for anger. Med denne handling viste kongen også på ydmykhet i møte med Guds ord.
Lovbokens innhold rystet ham, men det pasifiserte ikke. I den nye bydelen i Jerusalem bodde Sjallum som var engasjert i sikkerhetsbransjen, nærmere bestemt som kleskammervokter. Ektefellen hans het Hulda og var profetinne. Når kong Josjia hadde hørt Herrens ord i Lovboken var ikke det nok for ham. Han måtte få høre mer, ikke fra rådgivere eller avgudsprester, men fra Herren. Derfor ble det sendt en kongelig delegasjon til profetinnen. I denne forbindelse får vi flere detaljer om hvordan Josjia mottok Herrens ord:
Så sier Herren, Israels Gud: Du har nå hørt disse ord. Men fordi ditt hjerte ble mykt, og du ydmyket deg for Herrens åsyn da du hørte hva jeg har talt mot dette stedet og mot dets innbyggere – at det skal bli ødeleggelse og forbannelse – og fordi du flerret klærne dine og gråt for mitt åsyn, så har jeg også hørt, sier Herren. 2 Kong 22:18b-19
Vi sammenfatter Josjias reaksjon i møte med Guds ord: han hørte, hans hjerte ble mykt, han ydmyket seg for Gud, han flerret klærne, han gråt og han sendte bud til profetinnen for å spørre Gud videre om det han hadde hørt.
Josjias måte å høre Guds ord er et eksempel til etterfølgelse. Han var rede til å legge andre ting til side i livet for å høre Herrens ord. Hjertet hans ble mykt når han hørte og han ga Gud rett, han ydmyket seg. Beskrivelsen av det som skjer her er det motsatte til det hjerte som forherder seg i møte med Guds ord. Farao i Egypt er et tydelig eksempel på en mann som forherdet sitt hjerte. Når Gud talte til ham gjennom Moses og Aron forsto han ikke hva de talte om, men han ville ikke heller lytte til noen forklaringer. Han satte spørsmålstegn ved Guds ord og nektet å bøye seg for det (2 Mos 5:2). Josjia gjorde det motsatte, han ville høre og forstå, han tvilte ikke på at Gud mente det han sa og han bøyde seg for ordet i Herrens lovbok. Hvordan leser du din Bibel?
Det rystende budskapet
I den forrige artikkelen drøftet vi spørsmålet om akkurat hva som stod i Herrens lovbok. Var det alle de fem mosebøkene eller var det mindre, utvalgte deler? Hva var det som rystet kongen så dypt? Meldingen Josjia sendte til profetinnen Hulda var følgende: «Gå og spør Herren for meg og for folket og for hele Juda om det som står i denne boken som nå er funnet! For stor er Herrens vrede, som er opptent mot oss fordi våre fedre ikke har vært lydige mot ordene i denne boken, og fordi de ikke har gjort alt det som er pålagt oss.» (2 Kong 22:13) Det er helt åpenbart at ordet som treffer Josjia avslørte synd hos ham som konge og hos det folk han var satt til å regjere over.
Profetinnen Huldas svar til Josjia og folket var bittert, men med en liten søt undertone til kongen. Guds vrede var virkelig opptent mot folket, primært på grunn av folkets forhold til fremmende guder. De hadde brent røkelse til dem og det virker også som at de hadde gjort det for å bevisst vekke Guds harme. Hva kunne så konsekvensen av dette bli? Gud skulle føre ulykke over Israel og hva verre var: hans vrede, som ble liknet ved en brennende ild, skulle ikke slokkes. Tenk hvilke forferdelige ord å høre fra Guds egen munn! Nettopp så alvorlig er det å tjene andre guder og ikke kjenne den levende Gud.
Huldas svar til kongen var et annet: Folket skulle rammes av ulykke og Guds vrede, men så lenge Josjia levde skulle ikke noe av dette skje. Han skulle bli lagd i sin grav i fred. Hvorfor? Fordi han hadde ydmyket seg for Guds ord, fordi han hadde sørget og flerret sine klær, fordi kongen hadde gitt Gud rett. (2 Kong 22:18-20)
Kongens påfølgende handlinger er derfor naturlig å forstå som konsekvenser av budskapet i lovboken.
- Han sluttet en pakt med Gud om at hele folket skulle holde alt som stod skrevet i lovboken – av hele sitt hjerte og av hele sin sjel. (2 Kong 23:3)
- Han renset hele landet, med begynnelse i templet, fra avguder. (2 Kong 23:4-20)
- Han sørget for at tempelgudstjenesten ble utført på foreskreven måte. (2 Krøn 35:2-3)
- Han befalte at påsken på ny skulle bli feiret. (2 Kong 23:21-25)
Avgudene
Nærmere 20% av alle vers i 2 Kongebok og 2 Krønikebok som handler om Josjia, er direkte knyttet til hans utryddelse av avguder, avgudsprester og gjenstander som ble brukt til dette. Det er umulig å gi et korrekt bilde av Josjias virke uten å nevne hans kamp mot avgudene blant folket.
Så befalte kongen at ypperstepresten Hilkia og de prestene som var nest etter ham, og vokterne ved dørterskelen skulle føre ut av Herrens tempel alle de redskaper som var laget til Ba´al og Astarte og til hele himmelens hær. Og han brente dem opp utenfor Jerusalem på Kedronmarkene og lot støvet av dem føre til Betel. 2 Kong 23:4
Dette verset er begynnelsen på beskrivelsen av Josjias jakt på avgudene. I de seksten følgende versene hører vi om offerhauger til solens og månens ære, ja til hele himmelens hærskare. Vi leser om Astartebildet som ble fjernet fra templet og om hester til solens ære som nærmest blokkerte inngangen til templet (2 Kong 23:4-20). Listen kan gjøres lang over alle de ting som ble oppdaget og ødelagt. Det er mange ting som trenger en forklaring, men vi skal i denne sammenhengen kort stoppe for hvem/hva Ba´al og Astarte var.
Ba´al var et annet ord for Gud. Til forskjellige tider kunne derfor Ba´alskulten variere og ha forskjellig innhold. Guden ble derfor omtalt som blant annet stormens gud og fruktbarhetens gud. Ritualer som selvskading, rituell prostitusjon, barneoffer og røkelsestenning kunne forekomme. Navnet betyr tre ting: herre, husbonde og make.
Astarte blir i noen bibeloversettelser omtalt som Aseran. Det rår delte meninger om disse var forskjellige guder eller om det var to navn på den samme Gud. Begge to blir omtalt som fruktbarhetsgudinner. Det var vanlig å avbilde gudinnen som en treskulptur. Et slikt bilde ble hentet ut fra tempelet og brent opp. Deretter ble lemningene knust til støv og spredt på folkets gravplass.
Når folket hørte Herrens ord ble de falske gudene avslørt. Hvordan er vårt forhold til Gud eller gudene? Nettopp betydningen av navnet Ba´al kan hjelpe oss til å se hvem som er Gud i ditt eller mitt liv.
- Herre – Hvem/hva er det som overordnet bestemmer i mitt liv?
- Husbonde – Hvem/hva tjener jeg primært (tid, energi, svette)?
- Ektefelle – Hvem/hva elsker jeg over alt annet?
Hvis det er noe annet enn Bibelens Gud som er svaret på noen av spørsmålene så har vi en avgud. De så kalte gudene lover fremgang, lykke, beskyttelse og evig liv. Christopher J. H. Wright skriver: «For although false gods never fail to fail, it seems humans never fail to forget that this is indeed the case.” Gud hater avgudene fordi de stjeler den ære og kjærlighet som bare tilhører Gud og avgudene klarer til syvende og sist ikke noe annet enn å skuffe. Josjias Gud er den eneste som er verd vår lovsang og kjærlighet og det er bare han som kan frelse oss i denne tiden og i evigheten.
