Rakel, Lea, Bilha, Silpa og Asenat – disse fem kvinnene er stam-mødrene til Israels 13 stammer. Vi skal ta dem for oss over to artikler. Denne andre delen tar i hovedsak for seg Lea.
Lea var Rakels storesøster, men stod i skyggen av henne hele sitt liv. Vi har også så lett for å ringeakte henne, mens det i realiteten er Lea som er mest imponerende.
Navnet Lea betyr «trøtt, sliten». Kanskje var hun sykelig. Rakel ble beskrevet som vakker, mens Lea ble beskrevet med at hun hadde matte øyne (1 Mos 29:17).
Lea er den som elsket så høyt, og som lengtet så sterkt etter å bli elsket tilbake – uten å bli det.
Hun lider og blir forbigått av alle, men er trofast. Hun fremstår som det sterkeste Jesusforbildet, Han som kom til sine egne, men Hans egne tok ikke imot Ham (Joh 1:11). Det som står om Jesus i Jes 52 passer også så godt på Lea: ikke et utsende som gir lyst til henne, forlatt og foraktet av mennesker, kjent med sykdom og smerte og aktet for intet. Og slik Jesus er så trofast mot oss, når vi er troløse, slik var Lea så trofast mot alle som sviktet henne (2 Tim 2:13).
Jakob elsket ikke Lea. Han ble lurt til å gifte seg med henne, mot sin vilje. Selv ikke etter bryllupet elsket Jakob Lea. Men Gud elsket Lea og var trofast mot henne! Da Gud så at Lea ble sett ned på, var det Lea Han gav barn, mens Rakel forble barnløs (1 Mos 29:31).
Her ser vi hvor velsignet og betydningsfull Lea ble:
Hun er mor til Juda, stamfar til Jesus. Av Juda kommer ordene «Judea, jødene, judaisme». Hun er mor til Levi, som var stamfar til Moses, og stammor til Levittene, som ble Israels prestestamme. Hun ble gravlagt i Mamre, sammen med Abraham, Sara, Isak, Rebekka og Jakob. Men ikke Rakel…
Ofte gjengir vi hendelsene litt feil, når det gjelder Jakobs 20 år i Karan. Når vi leser 1 Mos 29:22-30 finner vi at Jakob først tjente sju år for Rakel. Så ble han lurt til å gifte seg med Lea. Så går det kun èn uke før han så får gifte seg med Rakel, og tjener så nye sju år for Rakel i etterkant. Så etter seks nye år for å tjene opp buskapen, er de tjue årene i Karan omme. Da er Jakob blitt 106 år. I løpet av denne tiden fødes alle hans barn, bortsett fra Benjamin.
Leas barnefødsler viser hennes store tro, store takknemlighet og store lengsel etter å bli elsket. Første sønn kalte hun Ruben, som betyr «Se, en sønn!». For hun takket Gud som hadde sett til henne i hennes ulykke, og var nå overbevist om at Jakob ville begynne å elske henne (1 Mos 29:32). Husk at Gud også har gitt deg sin Sønn, for Han vil at du skal begynne å elske Han (Hos 6:6)!
Andre sønn kalte hun Simeon, som betyr «Høre», for hun var fremdeles sett ned på og Gud hørte og svarte hennes bønn (1 Mos 29:33).
Tredje sønn kalte hun Levi, som betyr «Å holde seg til». For hun lengtet fremdeles etter at Jakob skulle elske henne (1 Mos 29:34).
Fjerde sønn kalte hun Juda, som betyr «Å prise». Hun var så takknemlig til Gud!
Det er en jødisk tradisjon som sier: «Fra Gud skapte verden, var det ingen som hadde takket Ham slik Lea gjorde det.» Lea er et av Bibelens store forbilder i takknemlig tro til Gud!
Da Rakel gav Jakob sin trellkvinne Bilha til kone, gjør Lea det samme og gir Jakob sin trellkvinne Silpa til kone. Silpa føder så en sønn som Lea kaller Gad, som betyr «Lykke» (1 Mos 30:9-11). Legg merke til at der Rakel gir sine barn bitre navn, gir Lea sine barn takknemlige navn. Silpas andre sønn kaller Lea for Asjer, som betyr «Prise lykkelig» (1 Mos 30:12-13).
Selv etter så mange barn, opplever Lea det fremdeles som at Rakel hadde stjålet Jakob fra henne. Når hun føder sin femte sønn, gir hun ham derfor navnet Issakar, som betyr «Lønn» (1 Mos 30:15-18). Gud lønte hennes trofasthet.
Den sjette sønnen kalte hun Sebulon, som betyr «Å bo hos» (1 Mos 30:19-20). Hun lengtet fremdeles etter at Jakob ville bo hos henne etter alle disse årene! Men det gjorde han ikke, og hun forblir den trofaste som aldri ble elsket. Kanskje mistet hun håpet, for da hun til slutt får en datter kaller hun henne for Dina, som betyr «Dømt» (1 Mos 30:21).
Lea var ikke den eneste som ble ringeaktet. Vi vet ikke så mye om Bilha og Silpa, annet en at de var slaver. Men de er viktige personer; stammødre til fire av Israels stammer. De får dog liten ære for dette, da all æren oftest blir gitt Lea og Rakel (Rut 4:11). Bilha og Silpa blir bilder på alle som betyr så mye i Guds rike, men som som så sjelden får takk og anerkjennelse for det.
Den av Israels stammødre som kanskje er mest ringeaktet og ukjent, er Asenat, Josefs kone. Hun var egypter og datter av Potifera, avgudspresten i On (1 Mos 46:20). Hun ble mor til Manasse, som betyr «begrunnelse til å glemme», og Efra´im, som betyr «Fruktbar». Kanskje delte hun sin manns store tro på Gud, og er en av de vi skal få møte igjen i Himmelrik?
Likevel er det søstrene Lea og Rakel som står klarest fram for oss.
Rakel ble elsket av Jakob. Lea ble foraktet av alle.
Rakel lengtet etter barn. Lea lengtet etter å bli elsket.
Rakel ble bitter mot alle. Lea var takknemlig.
Rakel dyrket avguder. Lea lovpriste Gud.
Rakel kom bare nesten fram. Lea er et av Bibelens største forbilder på Jesus.
La oss lære av disse to at du er høyt elsket av Gud, og at Gud lengter etter din kjærlighet tilbake.
Må Gud gi oss å være takknemlige for Guds nådegaver, slik Lea var det!
Denne artikkelen ble først publisert i mai 2020.
