Maria Magdalena er en av de vi har vært mest urettferdig imot. Det er mange myter om henne som ikke har rot i historiske opplysninger.
Av de mer ufarlige synsingene er at hun blandes med en av kvinnene i Betania som salvet Jesu føtter og hode, eller med synderinnen som salvet Jesu føtter.
Verre er det at hun er tillagt å være prostituert, Jesu elskerinne, Jesu kone og mor til to barn med Jesus. Alt er selvsagt bare fantasier og fører til vanære for Jesus og Guds Ord.
Vi vet faktisk svær lite om Maria Magdalena. Hun er én av seks Maria’er som nevnes i det nye testamentet. Vi vet ikke alder eller familie. Vi vet bare at hun var fra byen Magdala, som ligger midt mellom Kapernaum og Tiberias på vestkysten av Gennesaretsjøen.
Maria Magdalena var en av mange kvinner som trofast fulgte Jesus, og er av de få som navngis. Det betyr ikke nødvendigvis at hun var mer fremtredende enn de andre.
Det første vi får vite er at Jesus befridde henne fra sju onde ånder. Vi vet ikke hvor, når eller hvordan. Evangeliene forteller bare at det skjedde.
Derifra forlot hun alt og fulgte Jesus på reisene fra bygd til bygd i Israel, slik alle disiplene gjorde.
Hun hadde en viktig tjeneste for Jesus, men den var i bakgrunnen. Slik er det med mange Guds barn, og Maria er en av våre første forbilder på denne nådegaven; «å gi». Det står at hun tjente Jesus og de andre i reisefølget med det hun eide. Slike tjenere er bærebjelkene i Guds rike!
Hun levde etter den bibelske kjærlighetstanke; at vi tjener Guds rike med våre jordiske eiendeler, og at det er rett å dele alt godt med dem som underviser oss i Ordet. Dette tjenersinnet levde videre inn i den første menigheten; de solgte eiendeler og delte ut til de andre i menigheten som trengte det.
Maria Magdalena var med Jesus overalt, og vi regner med at hun bevitnet alt det evangeliene forteller om Jesus. Men hun nevnes ikke mer før vi kommer til Jesu død og oppstandelse. Da er det de kvinnelige disiplene, og deriblant Maria Magdalena, som Jesus åpenbarte seg for først.
Vi leser om at mange av de kvinnene som hadde fulgt og tjent Jesus, stod ved Hans kors. Maria Magdalena var én av dem, og dette er andre gang hun nevnes. Vi vet bare om én av de mannlige disiplene som også stod så nært, og det var Johannes. Lukas nevner riktignok at alle Jesu kjenninger stod på avstand og så på, sammen med kvinnene. Det er naturlig å tro at alle Jesu disipler var der. Grunnen til de fleste stod på avstand var nok at det var en reell frykt for selv å bli fengslet og korsfestet. Maria Magdalena viste med dette et stort mot.
Tredje gangen hun nevnes er ved Jesu begravelse, som skjedde samme dag som korsfestelsen. Maria Magdalena og alle de andre kvinnen satte seg ved graven, fulgte med på begravelsen og satt der til sabbaten ringte inn. Da gikk de hjem. Det vitner om stor sorg og hengivenhet.
De gjorde i stand oljer og salver, og kom tidlig søndag morgen for å behandle Jesu legeme. De forskjellige evangelistene nevner litt ulike navn når de forteller om dette, men siden Lukas nevner at alle kvinnene var med, så var de det.
Slike oljer var dyre. Det har kostet kvinnene å finansiere det. Alt det som står om dem i forbindelse med Jesu død og begravelse, vitner om deres omsorg for Jesus. De stod ved korset. De fulgte med til graven. De satt der og sørget. De kjøpte dyre oljer og salver. De kom for å salve Jesu legeme. Det gjorde de selv om de visste at graven var forseglet og at romerske vakter holdt vakt.
Det er egentlig rart å legge merke til at de apostlene Jesus selv valgte ut, og som skulle være kristenhetens ledere, var de som gjemte seg bort av frykt. Det samme med alle Jesu mannlige disipler. Kanskje med unntak av Johannes. Men to som ikke var synlige disipler, Josef fra Arimatea og rådsherren Nikodemus trer fram med stort mot da de begravde Jesu legeme, og det samme gjorde de kvinnene som fulgte Jesus.
Det var kvinnene som fikk møte englene. De fikk bevitne at steinen ble rullet bort fra graven. Det var de som først fikk høre at Jesus var oppstått. De er de første som mintes Jesu ord om forsoning og oppstandelse, og som trodde på dem. De fikk være de første forkynnerne av Jesu oppstandelse.
Når det fortelles spesielt om Maria Magdalena videre, så var det fordi hun ikke trodde på det englene sa om Jesu oppstandelse. Hun nevnte flere ganger at hun trodde at Jesu legeme bare var flyttet, og at hun gjerne ville finne legemet igjen. Det var det hun fortalte til Peter og Johannes som løp til graven. Hun fulgte derfor med dem, og da de to gikk hjem igjen, traff hun englene på nytt. Hun sa det samme til dem.
Og da hun rett etterpå traff Jesus selv, men trodde det var hagevokteren, spurte hun om det samme. Jesu møte med Maria Magdalena er ett av de mange eksemplene på hvordan Jesus åpenbarte seg for de som tvilte mest. Først Maria Magdalena. Så de andre kvinnene. Så disiplene bak stengte dører. Så Tomas. Så sine egne brødre. Og mange flere.
Det er etter at hun møtte Jesus at hun igjen løp til disiplene og forkynte et helt annet budskap enn første gang. «Jeg har sett Herren,» kunne hun nå vitne om med sin fornyede tro.
Maria Magdalena var en av Jesu ivrige, trofaste, gavmilde og modige disipler, som sørget så dypt over Jesu død og som slet så med troen da oppstandelsen ble forkynt ved en åpen grav. Selv ikke englebesøk hjalp. Bare et møte med Jesus selv. Men da ble også troen så sterk og frimodig!
