Mikal ble ikke et forbilde på Jesus. Hun ble istedet et tragisk eksempel på hvordan en fars frafall kan ødelegge for hans barn. Hun er en synliggjøring av hva syndens surdeig ødelegger for ens nærmeste, og hvordan noens synd sårer de uskyldige.
Mikal ble en fiende av Gud, en som dypt foraktet tilbedelsen av Gud, og likevel ble hun brukt av Gud til å fremme Guds plan.
Derfor er hennes navn tvetydig: «Hvem er som Gud?»
Hun var bare en ung pike da hun ble forelsket i David. Det var noe kong Saul brukte for å prøve å drepe David. Og det ble både Mikal og kong Sauls store ulykke.
La oss fortelle historien:
Kong Saul hadde tre sønner. Den mest kjente er Jonatan. Kong Saul hadde også to døtre. Merab var eldst og Mikal var yngst.
På den tid da vi begynner å lese om Mikal, hadde den unge David seiret over Goliat, inngått en vennskapspakt med Jonatan, blitt general i Sauls hær, blitt harpespiller i kongens nærvær, blitt godt likt av folket og mottatt større hyllest en det kong Saul fikk.
Kong Saul ble misunnelig og redd for David. Han hadde forlatt Gud i sitt hjerte og Gud hadde byttet ut Sin Hellige Ånd i Sauls hjerte med en ond ånd. Nå så Saul at Gud var med David, og prøvde derfor å ramme han med spydet sitt. To ganger smatt David unna (1 Sam 18:9-12).
Så prøvde kong Saul en annen taktikk. Han tilbød David hans eldste datter, Merab, til kone. Tanken var at David da fortsatte som general og til slutt ville bli drept av filisterne i en av de mange krigene.
Da David stadig overlevde, ble Merab giftet bort til en annen, og siden det ble kjent at Mikal var forelsket i David, ble det tillyst bryllup med henne i stedet. Tanken var fremdeles at David skulle dø i krigen, for nå ble det krevd en festgave av han; hundre filisterliv. David tok to hundre, og overlevde. Da forstod kong Saul virkelig at Gud var med David, og bryllupet med Mikal ble en realitet.
Saul ville fremdeles drepe David, og snakket med Jonatan om dette. Jonatan viste hvilken makt det er i å tale vel om andre, for han snakket så godt om David at kong Saul la drapsplanene på is (1 Sam 19:4-7). Men bare for en stund. Etter litt harpespilling prøver kong Saul igjen å treffe David med spydet sitt.
Da rømte David hjem. Og det er her Mikal trer fram som Guds redskap. Hun advarte David om at han vile bli drept den natta, og hjalp ham å flykte bort fra byen. Hun la husguden sin i sengen med dyna over, lurte soldatene som kom for å hente David, og løy om hvordan han slapp unna.
Selv om vi ikke skal forsvare løgnen, så ser vi her at det var Guds vilje at David skulle rømme og at Mikal våget livet for å hjelpe til med dette.
Bibelen forteller oss at vi også har et Guds kall til å rømme, når syndens og hykleriets surdeig truer med å drepe våre og andres evige liv (Åp 18:4; 2 Tess 3:6). Vi skal passe oss for den (1 Kor 5:7; Matt 16:12). Ja, det er et kall fra Gud å hjelpe andre til å rømme, selv der det koster oss. David mistet sin jobb, sin familie, sine venner, sitt hjem og sin kone. Mikal mistet sin mann. Men David berget livet. På flukt ble Davids gudsforhold modnet, fornyet og styrket. Les for eksempel Salme 56 som David skrev mens han flyktet.
Men var Mikal et Guds barn siden hun ble brukt av Gud? Nei, hun var en avgudsdyrker, med en avgudsstatue i sitt eget hus. Slik var det blitt med datteren til den en gang så gudfryktige kong Saul. Så lenge David ikke kastet denne husguden ut, var det hennes kjærlighet til David som ledet henne. Siden, når David hentet Paktens Ark til Jerusalem, og innviet en fornyet gudsdyrkelse i by og hjem, da viste Mikal en dyp forakt for David og hans gudsdyrkelse. Hun fikk neppe beholde sin husgud i Davids slott…
Mikal ble styrt av sin far, og det ble henne til smerte og sorg. Da David hadde rømt, beordret Saul at Mikal skulle bortgiftes til en annen mann (1 Sam 25:44). Da David tjue år senere ble konge, ville han ha sin kone tilbake (2 Sam 3:4). Men hele situasjonen var blitt vond, slik det alltid blir når Guds bud brytes.
Det hele toppet seg når David førte Guds nærvær inn i byen, med stor glede og fryderop (2 Sam 6:15-22). Det er noe med gleden i Herren som alltid vil irritere dem som selv ikke har den (Fil 4:4). Det er fordi gleden i Herren alltid er i sammenheng med lydighet til Herren. Med i dette er det å leve i nåden med sitt liv. Den gleden har ikke de som vil verne om sine husguder, sine synder og sine redigerte bibler der de selv vil velge hva de vil tro og gjøre.
Det ser vi her med David og Paktens Ark. Riktig nok var han glad ved første forsøk, men ble redd da dette gikk galt (1 Krøn 13:8-10). Men da han fant ut hva Guds Ord sa om flytting av Arken (1 Krøn 15:2, 13-15), førte han den fram med enda større glede og enda større frimodighet (2 Sam 6:12-15). Det å vite at man er i tråd med Guds Ord, gir nettopp dette.
Mikals historie avsluttes med denne forakten for Gud, Guds Ord og Guds glade tjenere. Det siste vi får høre er at hun forble barnløs (2 Sam 6:23).
På den gode siden lærer Mikal oss viktigheten av å hjelpe andre til å rømme fra synden. På den andre siden at et frafall drar med seg uskyldige.
