Josjia, barnekongen, begynner å søke sin far Davids Gud og starter et oppussingsprosjekt av templet. I forbindelse med at templets skatter plukkes frem for å finansiere reparasjonene gjør ypperstepresten en overraskende oppdagelse …
I den første artikkelen ble vi kjent med Josjia som barn. Han ble konge over Juda-riket som åtteåring fordi hans far, Amon, hadde blitt myrdet. Han gjorde det som var rett i Herrens øyne og han så på sin forfader kong David som sitt forbilde.
To ting som utfordret oss på en særlig måte, var forholdet til vår egen alder når Gud kaller til tjeneste og hvem som er mitt forbilde/hvordan jeg er som forbilde.
Ungdommen søker Gud
I det åttende året av sin regjering, da han ennå var en ungdom, begynte han å søke Davids, sin fars Gud. 2. Krøn 34:3a
Josjia vokste opp i en tid da tempeltjenesten var forsømmet og Guds lovbok var bortglemt. I stedet florerte all slags avgudsdyrkelse. Midt i dette begynte kongen å søke Gud. Men hvem var det som underviste Josjia og fortalte ham om Davids Gud? Han kan umulig ha fått høre det fra sin far Amon som både ofret til, og dyrket de utskårne bilder som Josjias bestefar Manasse hadde satt opp. Vi skal se på tre mulige forklaringer, og svaret blir kanskje mest rett når disse tre kompletterer hverandre.
1 Noen mener at det mest sannsynlig var Josjias mor, Jedida fra Boskat, som var årsaken. (Caspari, C. P. (1884): Bibelske avhandlinger) Kanskje at det fantes en liten rest troende jøder igjen i landet tross kong Manasses blodige fremfart, og at hun var en av dem (2. Kong 21:16)?
Det er grunn til å legge merke til navnet som Jedida og Amon gav sin sønn – Josjia. Akkurat dette navn hadde en profeti knyttet til seg. Jeroboam, nordrikets første konge etter delingen av Israel, befalte at folket hans skulle slutte å dra til templet i Jerusalem for å ofre. I stedet lagte han to gullkalver som ble plassert i Dan og Betel. Disse skulle være de nye symbolene på den Gud som frelste folket fra egypterne. Men Guds vrede ble opptent mot Jeroboam og Gud sendte en profet til ham:
1 Da kom det på Herrens bud en Guds mann til Betel fra Juda. Han kom nettopp som Jeroboam sto ved alteret for å brenne røkelse. Og han ropte på Herrens bud mot alteret: Alter, alter! Så sier Herren: Det skal fødes en sønn for Davids hus. Josjia skal han hete. Og på deg skal han ofre offerhaugens prester, de som brenner røkelse på deg, og det skal brennes menneskeben på deg. 1. Kong 13:1-2
Kanskje at Jedida kjente til akkurat denne profetien og bar på et ønske om at hennes sønn skulle være denne mann som tok et oppgjør med avgudstilbedelsen i landet? Derfor sørget hun for at sønnen hennes fikk undervisning om Abrahams, Isaks, Jakobs og Davids Gud.
En mors opplæring i kristen tro nytter, men iblant kan det ta tid før troen begynner å spire. Josjia begynte å søke Herren først når han var femten år. Konsekvensene for folket lot vente på seg i enda fire år. Men Josjia hadde fått høre om Davids Gud og nå begynte han som ungdom å søke Herren.
2 I den første artikkelen hørte vi om at profeten Jeremia virket parallelt med Josjia, men han var ikke den eneste. Senere kommer vi å møte profetinnen Hulda som hadde en sentral rolle i reformasjonen i Juda. Profeten Sefanja var også virksom samtidig med Josjia (Sef 1:1). Det ser ikke ut til at kong Josjia hadde begynt sin reformasjon når Sefanja trådte frem som profet. Forkynnelsen hans var preget av dom over Juda og Jerusalem, han talte om Baal og avgudsprestene og han beskrev folkets høvdinger og dommere som brølende løver og som ulver om kvelden. Men midt i Sefanjaboken møter vi det budskap som kanskje var startskuddet for Josjia til å søke Herren:
Søk Herren, alle dere nedbøyde i landet, som holder hans lov! Søk rettferdighet, søk ydmykhet! Kanskje dere blir skjult på vredens dag. Sef 2:3
Vi vet ikke om kongen hadde fått høre profetens forkynnelse, likevel ser vi at kongens handling og profetens budskap korresponderte. Fire år etter at han begynte å søke Herren startet han arbeidet med å fjerne avgudene fra landet. Dette var og noe som stod i samsvar med profetens forkynnelse (Sef 1:4-6). Koblingen mellom profetens forkynnelse og kongens agerende ser altså ut til å finnes der.
En oppmuntring til den som står i Ordets tjeneste: forkynnelse av Guds ord er ikke meningsløst. Ordet er akkurat som regnet, det vender ikke tomt tilbake. «… det skal gjøre det jeg vil, og ha fremgang med alt som jeg sender det til.» (Jes 55:11)
Til ettertanke: Blir kallet til å søke Gud forkynt i vårt avkristnede samfunn? Er det et budskap som høres i våre menigheter?
3 Den tredje mulige forklaringen til at Josjia begynte å søke Herren henger sammen med kong David som forbilde. Josjias farløshet drev ham til å finne en farsfigur. Valget falt på kong David. Som konge kunne Josjia kreve å få tilgang på all den kunnskap som hoffet hans hadde om hans forfader David. Selv om han ikke hadde noen i sin nærhet som var gudfryktig kunne de likevel dele historiene om Israels store konge. Davids liv med Gud skapte en misunnelse hos Josjia – han ønsket en gudsrelasjon slik som David hadde og derfor begynte han å søke den Gud som hadde vært Davids Gud.
Vi skal ikke undervurdere betydningen av forbilder. Finn deg gode forbilder som oppmuntrer deg til å leve i en sann gudsrelasjon med Bibelens Gud. Glem ikke heller bort at du med stor sannsynlighet er et forbilde for et annet menneske. Lev på en slik måte at andre ønsker å søke den Gud som er din Gud!
Vedlikehold pågår!
Ti år etter at Josjia hadde begynt å søke Gud sendte han sin skriver Sjafan til templet der ypperstepresten var. Oppgaven var å be presten telle over alle de penger som hadde kommet inn til templet for siden å overrekke dem til tømmermenn, bygningsmenn og murere. Disse skulle stelle templet i god stand igjen.
Josjia hadde et hjerte for templet og et engasjement. Vi finner en litt original fremgangsmåte som tyder på at han ønsket å skape et engasjement blant arbeiderne.
Men de skal ikke bli bedt om å levere regnskap for de pengene som blir overgitt til dem, for de farer ærlig fram. 2 Kong 22:7
Arbeiderne ble vist en enorm tillit når kongen sørget for at templets skatter havnet i deres hender. Men at de i tillegg ikke trengte å gjøre regnskap for pengene, det var overraskende… Dette bibelverset skal vi ikke ta til inntekt for at kristne menigheter er fritatt fra å føre regnskap. Men det vitner om en grunnleggende tillit som motiverer til arbeid i Guds menighet.
Et funn
Når skriveren Sjafan hadde utført befalingen fra kongen hadde ypperstepresten Hilkia noe viktig å si. I tilknytning til at han hentet frem pengene til å finansiere reparasjonsarbeidet hadde han funnet noe svært dyrebart. Hvis det går å tale om høydepunkter i fortellingen om Josjia, så møter vi i hvert fall et av dem her.
Da sa ypperstepresten Hilkia til statsskriveren Sjafan: Jeg har funnet lovboken i Herrens hus. Og Hilkia ga boken til Sjafan, og han leste den. 2. Kong 22:8
Flere fortolkere er usikker på akkurat hva som inngikk i lovboken, var det alle fem Mosebøkene eller mindre deler? Kirkefader Athanasius (300-talet) mente at det var sentrale deler av 5. Mos som var skrevet i lovboken. 5. Mos 28 handler om de velsignelser som hviler over folket når de følger Guds bud og om de forbannelser som kommer over folket hvis de ikke tar vare på ordene i Guds lov. Josjias reaksjon i møte med lovbokens budskap, som vi skal møte i neste artikkel, tyder på at det var ordene om forbannelsene som rystet ham.
Lovboken hadde vært bortglemt, men ble gjenoppdaget. Har Bibelen blitt en bortglemt bok i vårt land? På oppdrag av avisen Dagen gjennomførte InFact en undersøkelse som viste at i 2014 hadde 7 av 10 nordmenn ikke åpnet Bibelen det seneste året. Dette er tall som kanskje ikke overrasker oss så mye. Men hva med de kristne? Den samme undersøkelsen viste at kun 1 av 10 av dem som regner seg som troende innenfor den Norske kirke og andre kirkesamfunn leser Bibelen ofte. Definisjonen ofte betydde daglig bibellesning eller nesten daglig. Er Bibelen en bok som har begynt å samle støv i vår tid? Ja, uten tvil.
Men poenget i teksten er at Herrens lovbok ble funnet frem og lest. Det skrevne ordet fikk radikale, nasjonalt omfattende konsekvenser i Juda-riket. Hvis din bibel har begynt å samle støv, blås det da vekk, åpne den og la Guds gode og ransakende vilje og hans kjærlige frelsesbudskap få gjøre sitt verk i deg – i dag.
Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver sjel og ånd, ledd og marg, og dømmer hjertets tanker og råd. Hebr 4:12
Lenker til artikler i Dagen:
http://www.dagen.no/Nyheter/unders%C3%B8kelse/Sju-av-ti-nordmenn-%C3%A5pner-aldri-Bibelen-149635 (hentet 2016-04-06)
http://www.dagen.no/Nyheter/BIBELLESING/To-av-fem-frikirkelige-leser-ikke-i-Bibelen-149906 (hentet2016-04-06)
