Dette er den andre artikkelen i serien om Salmenes bok, hentet fra Kyrka & Folk utgave 1, 2026. I den første artikkelen gikk inn på hvordan Salmenes bok beskriver den kommende Messias som den ideelle bederen av Salmene. Denne artikkelen tar for seg hvordan Salmenes bok var Jesu bønnebok. Ved å lese og be Salmene med vissheten om at de dypest sett handler om Ham – får vi gjennom salmene lære Jesus å kjenne gjennom Hans bønneliv, og vi får også ta del i følelsene Hans som kommer til uttrykk der.
Artikkelen er oversatt fra svensk til norsk ved hjelp av KI.
Hver salme i Salmenes bok fortjener å bli studert med tanke på hva den betydde da den gikk over Jesu lepper slik Han ba den.
Ba Jesus Salmenes bok?
Vi vet at Jesus ba, og at Salmenes bok utgjorde ryggraden i det jødiske fromhets- og bønnelivet i Israel og blant jødene på Jesu tid. Hallel-salmene (Salme 113–118) var viktige ved påsken. Etter det siste påskemåltidet sang Jesus og disiplene «Lovsangen» (Og da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget [Matt 26:30]). Med lovsangen menes vanligvis Salme 115–118.
Jesus siterer og ber fra minnet Salme 22:2 på korset: «Eli! Eli! Lema sabaktani?» Det betyr: «Min Gud! Min Gud! Hvorfor har du forlatt meg?» (Matt 27:46). Man siterte ofte bare en liten del, men hadde hele avsnittet/kapitlet i tankene, noe de som lyttet kunne gjenkalle i minnet. Likeledes er de siste ordene som går over Jesu lepper fra Salme 31:6: «Og Jesus ropte med høy røst og sa: «Far, i dine hender overgir jeg min ånd!» Og da Han hadde sagt dette, utåndet Han» (Luk 23:46).
Salme 23
Vi begynner med å se på en velkjent salme, Hyrdesalmen (Salme 23), og vi beholder versnummereringen for å enklere kunne henvise:
1 En salme av David. HERREN er min hyrde, meg fattes intet. 2 Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til hvilens vann. 3 Han fornyer min sjel, han fører meg på rettferdighets stier for sitt navns skyld. 4 Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for ondt. For du er med meg, din kjepp og din stav, de trøster meg. 5 Du dekker bord for meg like for mine fienders øyne. Du salver mitt hode med olje, mitt beger flyter over. 6 Bare godhet og miskunnhet skal etterjage meg alle mine levedager, og jeg skal bo i HERRENS hus gjennom lange tider.
Når vi normalt ber Salme 23, tenker vi på hvordan Jesus er vår gode hyrde og vi/jeg er Jesu lille lam. Når Jesus ba denne salmen, da er Faderen Jesu hyrde, som har full omsorg for sin sønn. Når vi leser vers 3 om sjelens fornyelse, eller at sjelen får nytt liv i nyere oversettelser, da forstår vi det som et vakkert bildespråk på hvordan syndenes forlatelse gjennom Ordet og sakramentene gir vår sjel nytt åndelig liv. Når Jesus ba dette verset, inneholdt det et konkret løfte om hvordan Faderen skulle oppreise Ham fra de døde og gi Ham livet tilbake på nytt – oppstandelsen.
Når vi ber vers 4 om dødsskyggens dal, tenker vi på hvordan Gud er med oss selv når alt er nattsvart for oss. Når Jesus ba denne, fantes det også her løfter som ga kraft til å fortsette å bære våre synder når det var som aller tyngst.
Når vi ber vers 4 om dødsskyggens dal, tenker vi på hvordan Gud er med oss selv når alt er nattsvart for oss. Når Jesus ba denne, fantes det også her løfter som ga kraft til å fortsette å bære våre synder når det var som aller tyngst. Når Jesus bar all vår synd, hadde angst i Getsemane og døde for den på korset, da var det i aller høyeste grad dødsskyggens dal for Ham.
Når vi ber vers 5, tenker vi på Guds nåde og beskyttelse fra både synden som fiende og fra forfølgelse, hvordan Jesus salver oss med sin Hellige Ånd og gir oss nåde gjennom nattverden. Da Jesus ba denne salmen, siktet den på en spesiell måte til innstiftelsen av nattverden – en situasjon da Han hadde mange fiender som hadde lagt planer om å drepe Ham, og en egen disippel som forræder. Da Jesus ba dette verset, markeres det at Han er Messias, Herrens salvede.
Siste vers uttrykker for oss tillit til Guds nåde og omsorg og hvordan den for oss holder helt til vår oppstandelse, da vi til sist får være hos Herren for alltid. Da Jesus ba den, er det det samme som for oss, med den forskjellen at Jesus i seg selv eier evigheten. Videre kan verset forstås i relasjon til Hans himmelfart.
Salme 88
Vi skal også se på Salme 88. Den mørkeste salmen i hele Salmenes bok. I denne salmen finnes det ingen lysglimt. Ingen formuleringer som inngir håp og tillit. Man kan kanskje si at det eneste som kan tas som inntekt for tro og håp, er at salmisten fortsatt ber.
1 En sang, en salme av Korahs barn. For sangmesteren. Til mahalat-leannot. En læresalme av esrahitten Heman. 2 HERRE, min frelses Gud, dag og natt roper jeg for ditt åsyn. 3 La min bønn komme fram for ditt åsyn, bøy ditt øre til mitt rop! 4 For min sjel er mett av ulykker, og mitt liv er kommet nær til dødsriket. 5 Jeg regnes blant dem som farer ned i graven, jeg er som en mann uten kraft. 6 Jeg er overlatt til meg selv blant de døde, lik de drepte som ligger i graven, dem du ikke lenger minnes, og som er avskåret fra din hånd. 7 Du har lagt meg i den dypeste hulen, i mørket, i dypet. 8 Din vrede hviler tungt på meg, og med alle dine brenninger har du trengt meg ned. Sela. 9 Du har drevet mine kjenninger langt bort fra meg, du har gjort meg til en styggedom for dem. Jeg er stengt inne og kommer ikke ut. 10 Mitt øye tæres bort av lidelse. HERRE, jeg roper til deg hver dag, jeg utbreder mine hender til deg. 11 Gjør du vel under for de døde? Eller kan dødninger reise seg og prise deg? Sela. 12 Forkynner noen din miskunnhet i graven, din trofasthet i avgrunnen? 13 Kjenner man dine under i mørket, din rettferdighet i glemselens land? 14 Men jeg roper til deg, HERRE, og om morgenen kommer min bønn deg i møte. 15 Hvorfor, HERRE, forkaster du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt åsyn for meg? 16 Jeg er elendig og døende fra ungdommen av. Jeg bærer dine redsler, jeg er rådvill. 17 Din brennende vrede har gått over meg, dine redsler har tilintetgjort meg. 18 De omgir meg som vann hele dagen, de kringsetter meg alle sammen. 19 Du har drevet venn og neste langt bort fra meg. Mine kjenninger er – mørket.
Denne salmen har gitt ord til mange som lider av alvorlig depresjon og angst. Den som lider mye, har kunnet få lindring gjennom å kunne kle følelsene sine i disse ordene og bære dem fram for Gud i sin lidelse. For den som ikke har lidd på dette viset, eller den som ikke kjenner seg igjen i beskrivelsene, kan det være en vanskelig og tung salme å lese og be.
Oversikt over innholdet i Salme 88:
- v. 2–3 stadig bønn til Gud og bønn om å bli hørt
- v. 4–6 lidelse, dødsdømt, forlatt blant de døde
- v. 7–8 Guds vrede og straff
- v. 9–10 forlatt av venner og lidelse
- v. 11–13 hjelpeløshet og angst/fortvilelse
- v. 14 fortsatt bønn (håp?)
- v. 15–18 forlatt av Gud og straff
- v. 19 forlatt av kjære og nære – bare mørke
På en forunderlig måte er det kanskje den salmen som best skildrer hvordan Jesus kunne føle det på korset da Han bar alles synder. Forrådt av sin disippel og forkastet av sitt folk, forlatt av sine trofaste som elsket Ham og som hadde dyrt og hellig lovet at de ville gå i døden for Ham. Ja, forlatt av alle. Forlatt av mennesker, forlatt og forkastet av Gud. Rammet av Hans vredes luer. Salmen slutter i totalt mørke.
Når vi forstår at dette er hva Jesus opplevde og følte på korset – da kan denne mørke salmen bli den lyseste for oss. Jesus opplevde til fulle det salmen taler om, vredesluene, forlattheten, det å være forkastet – mørket, for at vi skulle slippe, for at vi skulle gå fri og i stedet få være omgitt av nåde og forlatelse, ha fellesskap med Gud, se Hans åsyn og være i Hans lys.
Gjennom Salme 88 får vi lære Jesus nærmere å kjenne, og hvordan Han følte det på korset, vitende om at Han valgte å gjennomføre sitt forsoningsverk for deg og meg, samtidig som Han kjente på disse sterke og vanskelige følelsene – for oss. Det gir oss frimodighet til også å fortelle alt til Ham i vår bønn.
Jesu bønn – din bønn
Når vi ser på Salmenes bok som Jesu bønnebok, føres vi der inn i en samtale mellom Sønnen og Faderen, ut fra Sønnens ulike embeter som profet, prest og konge, Hans stedfortredende lidelse, fornedrelse, forsoningsdød og Hans regjering i herlighet ved Faderens høyre hånd. Vi dras inn i og blir en del av denne samtalen, i det at vi er i Kristus. Gjennom Kristus blir vi delaktige i samtalen, i bønnen – Jesu hjertes samtale med Faderen.
Jesus er den tenkte, ideelle bederen i Salmenes bok. Når jeg er i Kristus, dras jeg inn i Hans bønn, og den får også bli min.
