Publisert

Sjelesorg i Jobs bok Hvor er Gud når vi har det vondt? Perspektiver fra Bibelens egen sjelesorgbok


Ca leselengde:
16 min

Hva handler Jobs bok om? Den handler om den gudfryktige Job sin ufattelige lidelse og Guds forunderlige svar inn i lidelsens mange hvorfor.

Noen aktuelle spørsmål som stilles når vi leser boken er disse: Hvor er Gud når vi har det vondt? Er det Gud, Satan eller mennesket selv som er årsak til lidelsen? Og - Hvordan ber vi til Gud når vi kjenner på rikelig med bitterhet og frustrasjon?

I Jobs bok møter vi ulike forsøk på å gi hjelp til den lidende. Vi møter både god og dårlig sjelesorg i møte med mennesker som lider.

Om boken

Jobs bok regnes som en av de eldste i den gammeltestamentlige kanon. Den er en del av den poetiske litteraturen i Skriften. Boken er krevende språklig og vi finner en del variasjoner i ulike bibeloversettelser hvordan enkeltvers er oversatt. Jobs bok beskriver selv Job og hans venner som historiske personer. De kommer fra ulike konkrete steder i Midtøsten.

Den beste opplever lidelse (Job 1-2)

De to første kapitlene forteller historien. Det fortelles om en rik og gudfryktig mann (1:1-5). Han holder seg borte fra det som er ondt. Han kjemper og ber for sine ti barn og er bekymret for at de kan si Gud farvel i sitt hjerte.

For å bli bedre kjent med Job før lidelsen rammer ham, kan vi også lese kapittel 29 og 31. Det skildres her en mann som har stor respekt i byen der han bor. Han hjelper mennesker som har det ondt (29:12-17; 31:31-32), og han er en klok rådgiver som lyttes til (29:21-24). Job kjemper mot synden i eget liv. Spesielt nevnes forholdet til rikdom/penger og forholdet til troskap mot ektefellen (kap. 31).

Derfor sier Gud om Job i 1:8 og 2:3: «Det er ingen på jorden som han». Gud regner ham som den «beste», men likevel er det han som møter lidelsen. Det samstemmer med bibelens øvrige budskap hvor det ser det ut til at «den gudfryktige ofte får mest lidelse» (Sal 73 og Hebr 11-12).

Lidelse er altså ikke et tegn på frafall, men heller et tegn på at mennesket er under Guds kjærlige behandling.

Lidelsens ulike faser (1:13-2:8)

Job sin lidelse kommer i tre ulike faser. Det er naturlig å se disse ulike lidelsesfasene som en progresjon. Smerten og lidelsen øker i intensitet og omfang.

Eiendeler

Job mister først sin rikdom, sine dyr og sine tjenere (1:13-17). Den rike mannen opplever en økonomisk ruin.

Mennesker Job er glad i

Job mister så alle sine ti barn (1:18-19) i en tragisk ulykke. En storm blåste ned huset hvor alle barna var samlet til fest.

Lidelse på egen kropp

Job blir så alvorlig syk (2:7-8). Det slår ut med smertefulle byller over hele Job sitt legeme.

Gud eller Satan

Jobs bok skildrer en kamp om Job hos Gud selv. Noen av Guds sønner, altså englene, kommer frem for Gud (1:6; 2:1). Satan, én av englene, arbeider for at Job skal fornekte Gud (1:9-12; 2:4-7). Satan mener at Jobs gudsfrykt er knyttet til hans medgang. Han hevder at hvis Job opplever tilsvarende motgang, vil han fornekte. Satan er på denne måten en «fremgangsteolog» som knytter kristen tro sammen med rikdom og god helse.

Gud tillater så at vonde ting kan skje i Jobs liv (1:12; 2:6), men han sier «så langt og ikke lenger». Luther kaller Djevelen i slike situasjoner for «Guds lenkehund». Han kan skremme, men er bundet av han som har den store kontrollen.

Jobs bok er en del av Det gamle testamentet hvor Satan har en annen rolle i himmelen hos Gud enn etter Jesu død og oppstandelse. Jesus ville ved sin død kaste Djevelen ut fra Guds bolig (Joh 12:31). Når apostelen Johannes vitner om hva som skjedde på Golgata, sier han at «Våre brødres anklager er kaster ut» (Åp 12:10).

Djevelen har idag mistet sin anklagemulighet fremfor Gud, men spenningen som vi møter i Jobs bok mellom fristelse fra Djevelen og prøvelse fra Gud er den samme. Satan frister og vil at ulykken skal føre til frafall. Han var aktiv i Jobs liv både via storm og sykdom (2:7), men bare så langt Herren ga tillatelse.

Ulykken skildres samtidig som «Guds ild» (1:16) og som «den ulykke Herren hadde latt komme over ham» (42:10). Det er Herren som er den egentlig ansvarlige for det som skjer, han som «er lysets opphav og mørkets skaper, som gir lykken og skaper ulykken» (Jes 45:7). Slik forstår også Job det som skjer når han sier: «Herren gav, og Herren tok, Herrens navn være lovet» (1:21).

En klok mann har sagt det slik: Enhver fristelse fra den onde er samtidig en prøvelse fra Gud og enhver prøvelse fra Gud er samtidig en fristelse fra Djevelen (Olav Valen-Sendstad). Sangeren Lina Sandell sier det slik: «Hva han tar og hva han giver, samme Fader han forbliver, og hans mål er dette ene, barnets sanne vel alene». (Ingen er så trygg i fare, vers 6).

Ulike typer sjelesorg

Vi møter ulike former for sjelesorg i Jobs bok, fra den beste til den dårligste. Den første kan kalles «Den umiddelbare sjelesorg fra Gud selv». Bare Gud kan gi en overbevisning og styrke midt i smerten til å lovprise Herren (1:21). Dette er ikke en type sjelesorg som en annen kan gi til den sørgende. En påminnelse utenfra om at det er Herren selv som har tatt barnet, vil mest sannsynlig oppleves svært krevende.

Videre møter vi etter hvert «den medfølende sjelesorg». Tre venner kommer etter hvert til Job (2:11-13). De vil vise ham medynk og trøste ham. De sitter hos Job i sju dager og sju netter og gråter sammen med han. Sannsynligvis var dette det beste de gjorde. Medfølelse og gråt gjør mere gagn enn skade!

Etter hvert kommer så «Den forklarende sjelesorg» fra Jobs tre venner (kap. 4-28) før vi får en «ydmyk og konfronterende sjelesorg» fra den fjerde vennen Elihu (kap. 32-37) og til sist «Guds egen sjelesorg» fra Gud selv (kap. 38-41).

Takken opphører (3:1-26)

I kapittel 3 av Jobs bok skildres en mann som ikke lenger klarer å prise Gud eller ta ulykken fra Gud sin gode hånd. Nå forbanner han den dagen han ble født (3:1), han spør Gud hvorfor han ikke døde i mors liv (v. 11), og han klager sin bitre nød til Gud og spør hvorfor Gud har ført han inn i dette angstfulle mørket (v. 20-26).

Jobs bok har her klare paralleller til Salmenes bok i Bibelen, hvor det er rikelig med klagesalmer (i tillegg til takke- og lovprisningssalmer). Klagesalmene er også Guds ord til oss, gitt oss blant annet via David som klager sin dype nøde til Gud.

Vennenes taler og forklaring av Jobs lidelse (4:1-25:6)

I kapitlene 4-25 møter vi åtte taler av Jobs tre venner. Det er tre av Elifas fra Teman, tre av Bildad fra Suah og to av Sofar fra Na’ama. Etter hver tale kommer det et gjensvar fra Job. Det siste gjensvaret er langt, fra kapittel 26-31.

Jobs bok gir via Herren selv en vurdering av disse åtte talene. Herren sier til Elifas:

Min vrede er opptent mot deg og mot dine to venner. For dere har ikke talt rett om meg, som min tjener Job. Job 42:4

Dette er en overraskende vurdering, ettersom vennene ser ut til å si mye som er sant. Og de gjør det helt klart i beste mening med ønske om å hjelp Job. Men hovedbudskapet er likevel galt! Vi tar med noen eksempler fra disse talene:

Elifas fra Teman starter med å henvise Job til sammenhengen mellom det et menneske sår og det som en høster (4:7-8). Dette er åpenbart sant om mange ting i menneskelivet, men blir likevel feil som veiledning inn i lidelsen. Elifas vil styrke sin troverdighet ved å henvise til et syn han har hatt (4:15-17).

Bildad fra Suah går enda et steg lenger når han hevder at Jobs barn har møtt konsekvensen av sin egen synd (8:4-7), men han mener å hjelpe Job når han oppmuntrer han til omvendelse og syndsbekjennelse. Han hevder at en ærlig omvendelse vil gi Job lykken tilbake.

Den tredje vennen, Sofar fra Na’ama, fortsetter i samme sporet. Job må ta et oppgjør med synd. Da skal han få helse og lykke tilbake (11:13-17).

Vennene prøver å forklare Guds handlemåter ved å «blande sammen» lov og evangelium. De taler om å være sann og ærlig med bekjennelse av synd (loven). Det skal gi løfter om oppreisning, helse og lykke (evangeliet). Jobs bok sin egen konklusjon er altså at dette er urett tale om Gud.

Fruktene av den dårlige sjelesorgen

Den dårlige sjelesorgen øker Jobs smerte og fortvilelse (6:1-4). I møte med anklage om synd vet han at han ikke er syndfri, men han vet ikke om noe som er uoppgjort med Gud (9:1-4). Job opplever en økende bitterhet mot Gud (10:1-2), og han blir mer og mer oppgitt over sine venner (12:1-2; 16:1-3). Han kaller dem plagsomme trøstere.

Etter hvert kjenner Job behov for å rettferdiggjøre seg både overfor sine venner og overfor Gud (13:1-5). Nå begynner han også å hevde at Gud gjør urett i sin behandling av Job (19:6).

Job er etter hvert midt inne i spenningen som skildres i starten av Jobs bok. Satan vil at ulykken skal føre Job bort fra Gud. Det var også rådet fra hans kone når lidelsen var på det verste (Job 2:9). Det ser ut til at dårlig sjelesorg fra vennene er med å forsterke denne muligheten for frafall. For Job ser det ut til at fristelsen til egenrettferdighet er hans største fare.

Sinne og bitterhet mot Gud

Job taler etter hvert sterke ord, både om og til sin skaper og Gud.

Hvor lenge skal det vare før du vender øynene bort fra meg? Vil du ikke slippe meg til jeg får svelget spyttet? Har jeg syndet, hva ondt gjorde jeg da mot deg, du menneskevokter? Job 7:19-20

Gud gir meg i urettferdige menns vold og styrter meg i ugudelige menneskers hender. Jeg levde i ro, da rystet han meg. Han grep meg i nakken og brøt meg i stykker. Han satte meg opp som skyteskive. Job 16:11-12

Gud har gjort meg urett … Min vei har han stengt, så jeg ikke kommer fram og over mine stier legger han mørke … Han bryter meg ned på alle kanter, så jeg går til grunne. Job 19:6, 8, 10

Jobs bok aktualiserer spørsmålet om en kristen kan eller skal være sint på Gud. Det er klart at Job gjennom lidelsen sier mye som han senere angrer på. Han sier senere at «Jeg har talt om det jeg ikke forsto» og «derfor kaller jeg alt tilbake og angrer i støv og aske» (42:3, 6). Vi kan tenke at han ikke minst angrer på sin voksende egenrettferdighet og hans anklager om at Gud gjør urett.

Samtidig sier Gud at Job har talt rett om Gud i motsetning til sine venner (42:6). Vi må tenke at det var godt og rett at Job gikk med sin frustrasjon og sin vrede til Gud slik det oppmuntres til i Salme 62:

Utøs deres hjerte for hans åsyn. Sal 62:9

Håp i lidelsen

Vi finner noen forunderlige avsnitt midt i den verste lidelsen for Job (16:19-21; 19:25-27). Der finner vi de sterkeste vitnesbyrd om en levende tro. Gud bevarer og holder oppe Jobs tro også når han kjenner på bitterhet, mørke og fortvilelse.

I kapittel 16:19-21 ser han en talsmann og forbeder hos Gud i himmelen. Utsagnet minner om nytestamentlige utsagn som forteller om Jesus som vår forbeder ved Faderens høyre hånd (Rom 8:34; Hebr 7:25). I kapittel 19:25-27 vitner Job om at hans gjenløser lever og at han har et håp utover død og grav. Kroppen skal gå til grunne, men han skal få se Gud.

Vi legger altså merke til at de sterke vitnesbyrdene ikke kommer på bakgrunn av opplevd hjelp eller at han ser lys i tunnelen. Vitnesbyrdene kommer midt i mørket og midt i håpløsheten. Det gjør at vi her finner en tro som bare Gud selv kan holde oppe.

Den fjerde vennen Elihu med ydmyk og konfronterende sjelesorg

I kapitlene 32-37 møter vi en fjerde venn: Elihu. Ulike fortolkere har tenkt ulikt om hvorvidt han er en god sjelesørger eller om han er i samme kategori som de tre første. Han nevnes ikke når Gud omtaler de som har talt urett om Gud (42:7). Det bør bety at han er en god sjelesørger!

Det som fortelles om Elihu gir troverdighet. Han reagerer med harme på Jobs egenrettferdighet og på de tre vennenes dårlige veiledning (32:1-3). Elihu er en ung mann og har først lyttet til de tre eldre vennenes tale, men han forstår at de gamle ikke alltid er kloke. Derfor må han komme med det som er hans overbevisning (32:6-22).

Elihu ønsker å møte Job som en likemann, ikke som en «bedreviter» (33:1-7). Samtidig våger han å konfrontere Job med hans synd (33:8-12). Elihu forkynner sannheten/Guds lov til dom over Job, men han forkynner samtidig redningen om at Gud har fått løsepenger, betaling for menneskets synd (33:2-30).

Videre forkynner Elihu om Guds storhet og allmakt. Job trenger å vende blikket mot himmelen (35:5; 37:14-18), og han får høre at han skal vente på han som ser hans sak (35:14).

Guds svar i lidelsen – Guds egen sjelesorg

I kapitlene 38-41 møter Job Gud selv. Herren svarer Job «ut av stormen» (38:1). Når det står at Gud svarer så forventer vi kanskje et svar som står i forhold til lidelsens mange hvorfor? Hvorfor er Job syk? Hvorfor døde barna? Men vi forstår snart at Guds svar er annerledes!

Først stilles Job ansvarlig overfor Gud med sine ord og holdninger. Han blir avslørt i sitt hovmod at han tror han vet bedre enn Gud (38:1-3).

Så henvises han til Guds allmakt og råd. Job blir minnet om den evige Gud som alene skapte himmel og jord:

Hvor var du da jeg grunnfestet jorden? Har du innsikt så fortell meg det? Job 38:4

Job blir videre tatt med til universets storhet (38:31-33), og videre til livet i naturen her på jorda (kap. 39). Hvem sørger for mat til dyrene? Hvem sørger for at alt liv i naturen går sin gang? Er det ikke den allmektige Gud som vet hva alle trenger? Gud spør Job om han vil fortsette å trette med Gud, (39:35) og Job må erkjenne at han er for liten og ikke lenger har noe å svare Gud (39:36-37).

Kapitlene 40-41 forteller videre om Guds kontroll over de sterkeste krefter i tilværelsen. Utrykkene Behemot og Leviatan (40:10, 20) kan symbolisere flodhest og krokodille, men samtidig representere ulike onde åndskrefter.

Jobs erkjennelse og nye syn

I det siste kapitlet i Jobs bok er Job kommet til en ny erkjennelse. Han som fikk en lukket munn (39:37), har nå fått et nytt syn på Gud. Han forteller først at han forstår at Gud kan alt og at ingenting er umulig for Herren. Han har selv talt om det han ikke forsto og at han bare kjente Gud som et rykte. Men nå har «mitt øye sett Gud», sier Job (42:1-5).

Jobs nye erkjennelse er først og fremst et nytt syn av hvem Gud er. Det samstemmer med budskapet i Bibelen som først og fremst handler om å få se Gud! Paulus ber om hjertets opplyste «øyne» (Ef 2:18), og apostelen Johannes taler om å få «se ham som han er» (1 Joh 3:2). Målet i det fullkomne Guds rike handler om å se Herrens ansikt (Åp 22:6).

Hvem Gud bruker i sin tjeneste

Det siste kapitlet i Jobs bok fortsetter med at Job blir en hjelper for sine tre venner (42:7-10). Guds vrede er over de tre vennene fordi de har talt urett om Gud. Men han vil redde dem og bruke Job som sin hjelper. Den syke skal nå hjelpe de friske! Det er han som fortsatt er syk som kjenner Gud, i motsetning til sine venner som ville forklare Gud og hans handlemåte.

Dobbel oppreisning

Nå gir Gud Job oppreisning (42:10). Han får tilbake helse og familie. Hans nærmeste kommer til ham med trøst og han får rikelig med materielle verdier (42:11-14). Han får på ny ti barn, sju sønner og tre døtre, og antall dyr fordobles. Døtrene nevnes spesielt og deres navn gjenspeiler Jobs takknemlighet. Til slutt nevnes det at Job får 140 nye år og at han dør gammel og mett av dage (42:15-16).

Lærer vi i Jobs bok at det alltid går godt til slutt her i livet? Det vil i så fall stå i skarp motsetning til det Bibelen ellers forteller om. Mange trosvitner (Hebr 11) måtte lide like til sin død. Men Skriften taler om at Guds nåde er dobbel i forhold til synden (Jes 40:2), og at lidelsen som en kristen opplever her i livet ikke er for noe å regne mot den herligheten som venter i det evige rike (Rom 8:18).

 

Du finner flere ressurser med tilsvarende tema i lenkene i ingressen.


 

Relatert



Støtt foross.no
Ca leselengde
16 min
Ressurstype

  Bibelutleggelse

Forfatter
forfatter_fotoSkrevet av: Thor Fremmegård.
  Thor Fremmegård bor i Tromsø, men kommer opprinnelig fra Østfold. Han er gift med Sigrun og de har to voksne barn. Thor er lærer ved Fjellheim bibelskole i Tromsø.
   Ressurser av Thor Fremmegård
Vil du støtte foross.no?

  Du kan gi via kredittkort

  Du kan benytte Støtt foross via Vipps! med Vipps-nummer: 70979

  Mer info og andre alternativ finnes på siden STØTT OSS.