Et generelt råd jeg gir til bibellesere er at de leser ulike oversettelser. Om du gjør det, har du kanskje opplevd å støte på bibelvers som betyr helt forskjellige ting i ulike oversettelser? Da kan du være sikker på at du har kommet over et sted hvor oversetteren har måttet ta et vanskelig valg.
I denne serien på foross.no prøver jeg å gi en kort forklaring på mulige grunner for slike forskjeller. Jeg tar utgangspunkt i oversettelsene Norsk Bibel 88/07 (NB88) og Bibel2011 (NO11), men kan av og til kaste et blikk på andre oversettelser.
Skal vi prise eller velsigne Gud?
I forbindelse med lanseringen av Bibel2011 oppstod en større debatt knyttet til oversettelsen av både det greske og hebraiske ordet for å velsigne, henholdsvis eulogeo og barak.
I tradisjonelt norsk bibelspråk har vi brukt to ulike ord for å oversette disse, nemlig «velsigne» og «love» eller «lovprise». Hvis vi tar Ef 1,3 som eksempel, vil en oversettelse som Norsk Bibel 88/07 se slik ut:
Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som har velsignet oss med all åndelig velsignelse i himmelen i Kristus. (Ef 1,3 – NB88)
Dette er endret i Bibel2011:
Velsignet er Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i Kristus har velsignet oss med all Åndens velsignelse i himmelen. (Ef 1,3 – Bibel2011)
Forklaring
Forklaringen hører hjemme i den delen av språkvitenskapen som vi kaller semantikk, altså læren om språkets innhold og ords betydning. Det er aldri fullstendig overlapp mellom ord i ulike språk og noen språk kan ha en rekke ord for ulike nyanser av et fenomen.
På norsk har vi for eksempel mange forskjellige og presise ord for snø og is (sludd, sørpe, skare, holke, kram snø osv.), mens mange andre språk ikke har behov for dette.
I oversettelsen av eulogeo og barak, må oversetterne velge om de skal ta mest hensyn til kildespråket eller målspråket.
I bibeloversettelse bruker vi gjerne ordparet «konkordant» og «idiomatisk» om dette. Dersom man lener seg i konkordant retning, vil man normalt gi kildespråket forkjørsrett, mens en idiomatisk oversettelse tar mest hensyn til målspråket.
I bibeloversettelse vil forskjellen mellom konkordant og idiomatisk stort sett være en gradsforskjell og ofte gjøres det ulike valg på hvor man er konkordant og hvor man er mer idiomatisk.
Jeg tror de fleste vil være enige om at NB88 i hovedsak ligger noen knepp nærmere «konkordant» enn Bibel2011, men langt fra alle steder.
I oversettelsen av de to verbene «eulogeo» og «barak» har Bibel2011 valgt å la oversettelsen få fram at grunnspråkene kun bruker ett ord, og har derfor «velsigne» i så å si alle tilfellene. Dette er likt engelsk, der man helt fra King James-bibelen i 1611 stort sett har brukt ordet «bless», noe som gjør at vi i engelske lovsanger gjerne synger: «Blessed be the name of the Lord» og lignende.
Bibel2011 har derfor valgt en mer konkordant tilnærming på dette området, men har samtidig brutt med det tradisjonelle norske bibelspråket, noe som er et annet hensyn bibeloversettere ofte må ta i betraktning.
Vurdering
Som nevnt skapte denne endringen debatt da Bibel2011 kom ut. Særlig var nå avdøde NT-professor Hans Kvalbein kritisk til valget om å bruke «velsigne». Han argumenterte med at skjelningen er svært godt innarbeidet i norsk bibelspråk og at vi derfor ganske intuitivt vil tenke i tråd med Heb 7,7 at ingen kan «benekte at den som blir velsignet, står lavere enn den som velsigner». Dermed vil det høres svært rart ut med norske ører at vi skal velsigne Gud. Han var med andre ord kritisk til bruddet med tradisjonelt norsk bibelspråk.
Kvalbeins vurdering var naturligvis riktig, men jeg er tilbøyelig til å tro at denne endringen oppfattes som mindre dramatisk for en generasjon som har vent seg til å synge engelske lovsanger hvor «bless» gjennomgående brukes om å lovprise Gud. Antakeligvis vil en ny generasjon bibellesere innarbeide en klar forståelse av at det er stor forskjell mellom de gangene Gud velsigner mennesker og de gangene mennesker velsigner Gud. Så selv om bibelspråket er endret, tror jeg ikke teologien kommer til å endre seg.
Når det er sagt, tyder ingenting på at vi kommer til å slutte med å tale om å lovprise Gud. Derfor vil jeg mene at det fremdeles bør være relevant å spørre seg om nytteverdien av kun å bruke «velsigne» i våre bibeloversettelser.
Har du kommet over liknende steder som oversettes forskjellig i ulike bibeloversettelser? Send det gjerne til oss på post@foross.no så ser vi om det kan skrives om det i denne serien.
