Publisert

Sommerlesning Hva skal du lese i sommer?


Ca leselengde:
14 min

Sommertid er lesetid, og nå som sommeren er godt i gang er det på tide å få tips til hva man kan fylle den med, sånn bokmessig. Her følger tips fra ulike ledere i kristen-Norge.

Ottar Mikael Myrseth, biskop i den nordisk-katolske kirke:

Christopher West: Theology of the Body – for beginners

Pride-alderen har gjort spørsmålet om identitet til eit av dei mest brennbare i vår tid. Overgrepshistorier har rysta mange kyrkjesamfunn. Pornografi florerer. Klassisk ekteskapssyn vert utfordra av vigsel av samkjønna.

Mange har i forvirringa mist fotfestet for forståing av mennesket, mann, kvinne, samliv og sex. Eit hovudverk til oppklaring er levert av pave Johannes Paul II for eit par ti-år sidan: «Man and Woman He Created Them. A Theology of the Body», resultat av ein undervisningsserie om mennesket, mann og kvinne. 

For mange er nok dette monumentale verket tungt å ta fatt på. Derimot er Christopher West sin «dummy» lesverdig og overkomeleg. Han gir innføring i hovudtrekka mynta på både kyrkjelærarar og truande og tenkjande lekfolk i alle kyrkjesamfunn.

På veg inn i ein normlaus kultur som gir dei unge motstridande signal om kven dei er, må ingen kristen leiar mangle innsikta som finst i desse bøkene.

Alexander Schmemann: For the life of the world

«Mennesket er det det et.» Dette sitatet frå marxismen sin filosof Feuerbach får dobbel botn i den russiske teologen sin tekst. Schmemann høyrde til generasjonen som flykta frå Russland til Vesten etter bolsjevik-revolusjonen og vart reidskap til å opne dørene til rike ortodokse teologiske skattar. I denne boka, også kalla ’Verda som sakrament’, skriv han om å vere kristen og kyrkje i ei sekularisert tid.

Sekularismen har både framandgjort kulturen vår frå sine eigne røter og framandgjort dei kristne frå den skapte verda. Schmemann held fram korleis dei kyrkjelege sakramenta gir svaret på korleis dette skal haldast saman. Etter det kristne ’livssynet’ har Skaparen gjeve oss skaparverket som eit gode vi skal leve i og leve av. Og for denne verda gav han til sist også Sonen sin.

I denne verda har vi vårt liv, som er løynt med Kristus, for vi er døde med han.

Midt i Fadervår står bøna om dagleg brød. Midt i verda finst det sakramentale brødet frå himmelen som gjev evig liv. Og det er same brødet!

Boka er frå 1960-talet, men er trykt igjen og igjen. Ei bok å lese to gongar, minst.

 

Vegard Soltveit, generalsekretær Israelsmisjonen:

Ole Ch. Kvarme: Åtte dager i Jerusalem

Hva er påskefeiringens bibelske kontekst?

Påske er en høytid vi kjenner godt, og da kan vi kanskje overse dybden denne store bibelsk-jødiske høytiden har for oss. I kirkens tradisjoner har det, dessverre, vært lite fokus og liten sans for troens jødiske kontekst. Ole Chr. Kvarme tar oss med inn i det spennende dramaet i påskeuken for snart totusen år siden, og trekker de lange linjene sammen med oss.

Han gjør det på en oppbyggelig og engasjerende måte. Boken inneholder mye spennende informasjon, og særlig rundt påskemåltidet som er selve høydepunktet i den jødiske påskefeiringen. Dette er en bok som passer for både lærd og ulærd, og hvor de fleste av oss vil få ny innsikt og forhåpentligvis et fornyet engasjement og inspirasjon til påskefeiringen.

Avi Snyder: Jøder trenger ikke Jesus – og andre misforståelser

Er Jesus en misforståelse? Vel, dersom Jesus ikke er jødenes Messias, at han var en bedrager, så er det destruktivt å binge budskapet om han til det jødiske folk. Da er han en misforståelse. Men dersom Jesus er den profetene sa skulle komme, så er det i aller høyeste grad viktig at de får høre budskapet om han. Da er det en misforståelse å nekte jødene budskapet om han.

Avi Snyders boktittel er ment for å provosere og skape nysgjerrighet. I denne lettleste og svært overkommelige boken tar Snyder, som selv er en jesustroende jøde, oss med inn i sitt  lange liv som misjonær blant jøder i Europa. Gjennom misjonærtjenesten har han møtt mange som argumenterer for at misjon til jøder er unødvendig og direkte galt. Snyder imøtegår disse argumentene på en grundig måte, som skaper et sterkt misjonsengasjement i meg. Igjen sitter jeg med en dypere forståelse og takknelighet over evangeliet, og et ønske om å dele budskapet om Jesus.

Jesus er slett ingen misforståelse.

 

Sakarias Ingolfsson, prest LKN:

Carl R. Trueman: The Rise and Triumph of the Modern Self: Cultural Amnesia, Expressive Individualism, and the Road to Sexual Revolution

Som mange andre, har jeg lenge ment at den etiske samtalen i kristne miljøer har hatt karakter av symptombehandling. Vi snakker om ekteskap, samliv, abort, samlivsbrudd og LGBTQ+ temaer og prøver så godt vi kan å fortolke Skriften for de aktuelle temaene. Ofte mangler vi imidlertid en dypere forståelse av de skjulte filosofiske grunnene til at de ulike dilemmaene er oppstått, og kan ende opp på et vaklende grunnlag.

Den presbyterianske presten og kirkehistorikeren Carl R. Trueman har tatt arbeidet med å skildre den filosofiske røde tråden fra opplysningstiden til våre dager, i en fremstilling som de fleste av oss vil klare å følge. Den tjener derfor som en innledning til å se problemene i lys fra Skriften.

Boken er svært aktuell i en tid hvor avstanden mellom Skriften og samfunnets virkelighetsoppfatning og menneskesyn er større enn noen gang før. Boken er tilgjengelig som lydbok på Storytel, men ser ut å være fjernet fra Audible.

Du kan lese en mer detaljert anmeldelse av boka her.

Bryan Wolfmueller: Has American Christianity Failed?

En bok med en litt provoserende tittel om amerikansk kristendom virker kanskje lite relevant for den norske leser, men denne boken er i all hovedsak en herlig forkynnelse av evangeliet.

Som tittelen antyder imøtegår forfatteren enkelte tendenser som er vanlige i amerikansk kristendom, for eksempel en svak forståelse av synden og et fokus på opplevelse og Åndens indre tale, heller enn Skriftens ord.

Boken er i utgangspunktet skrevet som en trøst til det vanlige amerikanske (og moderne) kristne menneske, som kan ha hørt mange moralprekener eller foredrag om hvordan en skal ha det bedre med Gud, og gjør sitt aller beste, men som i all hemmelighet kan streve med både tvil og manglende frelsesvisshet. Boken er særlig aktuell for alle som kan kjenne seg igjen i en slik beskrivelse.

Denne våren kom den også ut som lydbok.

Du kan lese en mer detaljert anmeldelse av boka her.

Bo Giertz: Steingrunnen

Steingrunnen er en klassiker som mange har hatt glede og nytte av. Boken består av tre fortellinger, som sentrerer seg rundt tre ulike prester på tre ulike tidspunkt i samme sokn i Sør-Sverige, som alle kjemper med ulike teologiske og sjelesørgeriske problem.

Den er innom velkjente temaer som frelsesvisshet og trøst før døden, kristenlivets seier og nederlag, dåpens betydning og kamp med liberal teologi.

Som tittelen antyder, finner vi i Steingrunnen et tvers igjennom realistisk syn på menneskets natur, og på den bakgrunn forkynnes evangeliet om frelsen ved Jesus alene.

Boken er for det meste relativt lettlest, men historiene plasseres i en ganske spesifikk historisk og teologisk kontekst, som gjør at det dukker opp navn og historiske referanser som kan være ukjent. Jeg pleier å advare om at de første 17 sidene skildrer en politisk samtale, som en bare må kjempe seg igjennom før det går lettere.

Her har vi en tankevekkende oppbyggelig litteratur blandet sammen med spennende historie.

 

Kristoffer Hansen-Ekenes, prest DELK Ryenberget:

Miroslav Volf: Free of Charge – Giving and Forgiving in a Culture Stripped of Grace

Denne boka et brobygger-prosjekt mellom kristen tro og vestlig kultur. På den ene siden er vår tid ukjent med og negativ til kristen tro. På den andre siden finnes det en dyp, utilfredsstilt og kamuflert lengsel etter det Gud har å gi.

Det tydeligste uttrykket for denne gaven er Jesus på korset, som døde for oss «mens vi ennå var syndere». Vi som bekjenner denne troen, og har tatt imot denne enorme gaven – hvordan kan vi bli formet i Jesu bilde, og lære å tilgi slik Gud tilgir? Og hva er forholdet mellom at jeg tilgir og at Gud tilgir?

Volf skriver innsiktsfullt og nyansert, provoserende og oppbyggelig om hva tilgivelse er og ikke er. Boka er «lettlest», men ikke «lett». Han bruker eksempler fra sin egen oppvekst i det tidligere kommunistiske Jugoslavia og fra verdenslitteraturen, som settes i dialog med sentralt bibelstoff. For meg er boka gripende og engasjerende. Den kan gjerne leses som et vitnesbyrd om hva det vil si å være lys og salt i verden.

Lee Strobel: The Case for Christ – A Journalist’s personal Investigation of the Evidence for Jesus

Apostelen Paulus understreker betydningen av Jesu oppstandelse fra de døde i 1 Kor 15. Hele troens troverdighet settes inn på dette ene spørsmålet. For de fleste moderne mennesker er det ikke nok å få høre «Ja, men det står i Bibelen at Jesus stod opp, derfor må det være sant». Og her kommer denne boka inn.

Forfatteren har selv gått veien fra ateisme til tro på Jesus. Veien gikk gjennom en kritisk gjennomgang av argumentene og bevisene for Jesu oppstandelse. Han har intervjuet og stilt til veggs verdens ledende fagpersoner, og presenterer resultatene i bokform.

Det skinner gjennom at han er journalist, og han er flink til å engasjere leseren. Boka gir en lettfattelig oversikt over hovedinnvendingene mot oppstandelsen og ikke minst: gode, velfunderte svar som lever opp til kravene akademisk etterrettelighet.

Boka egner seg godt både for deg som har en selvfølgelig og ukomplisert tro, og for deg som kjemper med spørsmålene om Bibelens troverdighet. Det kan også gi deg noen nye innfallsvinkler neste gang noen av dine ikke-kristne venner utfordrer deg på det du tror på.

Magnus Malm: Veivisere – en bok om kristent lederskap

Denne boka er en moderne klassiker innen åndelig veiledning. Jeg husker ennå det frigjørende sjokket jeg fikk som fersk og entusiastisk teologistudent, på full fart inn i prestetjenesten. Med hodet fullt av tanker om alt jeg skulle få til og gjøre, kom det stille, men sterkt: Gud trenger oss ikke!

Jeg låner et sitat fra boka:

«Overfor en slik Gud kan troens pionerer umulig være mennesker som har gjort store ting for Gud. Det må være mennesker som har innsett at det er Gud som handler, og som har innrettet sine liv etter det.» (s. 45)

Så forferdelig frigjørende. Magnus Malm har stor innsikt i livet med Gud og de fristelsene som enhver kristen, enten hun er leder eller ikke, må møte. I denne boka gir han oss nøkler til å sortere i de ulike kallene vi har. Har du kall til å gjøre tjeneste som misjonær, pastor, lærer, ingeniør eller elektriker? Så fint. Men først og fremst et kall til å være Guds barn og leve i kontakten med ham.

Det er en påminnelse jeg trenger enda en gang.

 

Bjørn Jellestad, pastor Credo Frikirke Trondheim:

David Bercot: La de første kristne komme til orde

Er det mulig å danne seg et bilde av hva de første kristne trodde og hvordan de praktiserte kristentroen den første tiden etter apostlene?

I denne boken hevder David Bercot at det svaret får vi når vi leser oss gjennom vitnesbyrd og skrifter fra kristne ledere og kirkefedre fra de første 2-300 årene etter Kristus. Han lar oss få møte åtte av de tydeligste stemmene fra oldkirken; slike som Polykarp, Ireneus, Justin Martyren, Klemens og Origines for å nevne noen.

Hovedanliggende i denne velskrevne boken er hvor Kristussentrerte liv disse levde og hvor tydelig de første kristne var en motkultur mot den romerske kulturen. Så lenge kirken var villig til å betale prisen for sin lydighet og hengivenhet mot Kristus, var den en sunn, sterk og voksende kirke, til tross for forfølgelser og motstand.

Men da kirken ble en medstrømskirke med privilegier og påvirkning fra statsmakten, mistet den både ryggrad og sannferdighet. Forfatteren peker særlig på hvordan keiser Konstantin, Augustin og Luther falt i en slags medstrømsfelle. Han spør om det ikke var verden som fikk store deler av kirken konvertert fremfor at kirken fikk verden til å omvende seg. Med stor respekt for Martin Luther stiller han samtidig berettigede spørsmål om det virkelig var oldkirkens kristendomsforståelse og praksis vår kjære reformator fikk kirken til å vende tilbake til.

Boken er viktig tankevekker og ransaker for vår tids kristendom som har fjernet seg ganske betydelig fra oldkirkens trosliv. Samtidig som den utfordrer oss, så peker den også på veien tilbake til kristenliv og menighetsliv som søker tettere opp mot de første kristnes standard.

Edvard Hoem: Felemakaren

De siste somrene har jeg hatt stort utbytte av å lese Edvard Hoems mange bøker med ulike innfalsvinkler til sin familiekrønike. Bøkene har tatt leserne vidt av gårde, så langt som til USA, til selve prærien. Samtidig har den ligget fast i «noko som hende i eit vestnorsk kystlandskap for lenge sidan».

Siste skudd på stammen er «Felemakaren», som kom ut i 2020. Her er vi stadig nær havet, nødsår etter napoleonskrig og blokader, byer på Nordvestlandet i langsom vekst, et hjem i fjæra. I en fortelling som bygger på historier en bestefar fortalte i forfatterens barndom.

Lars Olsen Hoem, en mann som strengt tatt er borte og glemt for to hundre år siden, han er ram til å ro, men også god til å bygge fioliner. Han deltok i slaget på Københavns red i 1801, etter å ha marsjert fra Molde gjennom Norge og Sverige helt til Skåne. Førti dager tok det, men han overlevde slaget. Fem år om bord i et engelsk fangeskip lærte han kunsten å bygge fioliner. Da han kom hjem ventet den livslange kjærligheten. Men ryet hans som dugelig felemaker, det lå langt fram.

Edvard Hoem kan dette med å gi liv til gamle historier.  Hans språk er konkret og saklig, nærmest enkelt, i en svært positiv forstand. Det er sjelden jeg har lest så god og levende litteratur på nynorsk. I nesten alle bøkene møter vi mennesker som tumler med alle de store spørsmålene som mennesker til alle tider har stilt. Hvem er jeg? Har livet noen mening? Finnes det en Gud i tilværelsen? Hva gjør jeg med skyld og synd som jeg bærer på? Hvilken livstappende kraft og selvdestruktivitet innebærer det å gå gjennom livet uten å ville la seg forsone med sine nærmeste eller med Gud? På sitt beste evner Hoem å vise hvor sårbart menneskelivet er og samtidig hvilken bærekraft det er i en levende gudstro. Det er vanskelig å ikke bli revet med når vi lever oss inn i Lars Olsen Hoems verden.


 


Støtt foross.no
Ca leselengde
14 min
Ressurstype

  Boktips

Om Redaksjonen
forfatter_fotoSkrevet av: Redaksjonen .
  Redaksjonen i foross.no består av Endre Stene, Øivind Ruud Kringstad, Ingvald André Kårbø, Silje Kiil, John-Kjetil Gagnat og Vegard Soltveit. Vi kan kontaktes på post@foross.no.
   Ressurser av Redaksjonen
Medforfattere

forfatter_foto  pensjonert folkehøgskolelærar og praktiserande prest. Har 23 år bak seg som prest i Den norske kyrkja, som sokneprest i Rødtvet, Oslo, og Spjelkavik, og som stiftskapellan for biskopen i Møre. I 2001 melde seg inn i Den nordisk-katolske kyrkja, der han no er sokneprest i St Olav, Ålesund, og er vald til biskop for Skandinavia. Frå 2001 til 2017 var han lærar ved Borgund folkehøgskole. Han og kona Reidun har tre voksne born og 10 barneborn.
  Ressurser av Ottar Mikael Myrseth


forfatter_foto  Vegard kommer fra Radøy i Hordaland. Han har mastergrad i Det gamle testamentet og i historie, har arbeidet som ungdomsarbeider og er i dag generalsekretær i Den Norske Israelsmisjon.
  Ressurser av Vegard Soltveit


forfatter_foto  Sakarias er halvt svensk, født og oppvokst på Island, og bor nå med kone og barn i Spydeberg i Indre Østfold. Han har mastergrad i teologi og misjon fra Fjellhaug og videre studier fra Concordia Theological Seminary, Ft. Wayne. Sakarias har arbeidet flere år som områdearbeider i NLM region nordvest, men tjener i dag som prest i LKN.
  Ressurser av Sakarias Ingolfsson


forfatter_foto  Kristoffer er prest i Ryenberget kirke (DELK) og utdannet teolog fra MF. Han har tidligere vært utsending for NMS på Madagaskar og jobbet som organist. Han er gift med Sigrid og de har tre barn.
  Ressurser av Kristoffer Hansen-Ekenes


forfatter_foto  Bjørn Jellestad er pastor i Credo Frikirke Trondheim. Han var tidligere pastor i Trondheim Frikirke og lagssekretær for Laget i Finnmark. Han har dessuten utgitt to bøker. Han er gift og har 3 voksne døtre.
  Ressurser av Bjørn Jellestad

Vil du støtte foross.no?

  Du kan gi via kredittkort

  Du kan benytte Støtt foross via Vipps! med Vipps-nummer: 70979

  Mer info og andre alternativ finnes på siden STØTT OSS.