Publisert

En kristens forhold til sabbaten Om sabbatens bakgrunn, forholdet mellom sabbat og søndag gjennom historien, og vårt forhold til sabbaten i dag


Ca leselengde:
15 min

Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig! 2 Mos 20:8

Gjelder dette budet for den kristne kirke i dag? Hvis det gjelder, gjelder det i så fall helt og fullt eller bare delvis, og i så fall hvorfor? Men hvis budet ikke gjelder lenger, hvordan kan den kristne kirke sette til side ett av de ti hellige budene?

For å besvare disse spørsmålene skal vi se på sabbatsbudet i det Gamle testamentet, i det Nye testamentet, i kirkens historie og til sist seks teser omkring hvordan vi som lever i dag bør forholde oss til sabbatsbudet.

1 Sabbaten i det Gamle testamentet og på Jesu tid

Vi kan ha vanskelig for å forestille oss hvilken stilling sabbatsbudet hadde blant jødene på Jesu tid. Sabbaten hadde blitt innstiftet av Gud da han skapte himmel og jord. Gud hadde selv holdt sabbaten (1 Mos 2:2) og ifølge jødisk tradisjon lærte man at også englene i himmelen holdt sabbat. Selv patriarkene skal ha holdt sabbaten selv om det ikke står presisert i Skriften.

Går vi til de jødiske lovtekstene, ser vi at sabbatsbudet er et av de ti budene som gis mest detaljert forklaring. Det kobles dessuten til de to viktigste hendelsene i frelseshistorien i det Gamle testamentet: for det første; skapelsen:

For på seks dager gjorde Herren himmelen og jorden, havet og alt det som i dem er, og han hvilte på den sjuende dagen. Derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den. 2 Mos 20:11

For det andre; utgangen fra Egypt:

For du skal huske at du selv var trell i landet Egypt, og at Herren din Gud førte deg ut derfra med sterk hånd og utrakt arm. Derfor har Herren din Gud befalt deg å holde sabbatsdagen. 5 Mos 5:15

Sabbaten framstilles som en Guds gave som til og med er gitt til både slaver og dyr sånn at også de kan hvile fra sitt arbeid. Ikke engang i løpet av innhøstingen ble det gitt unntak fra budet om å hvile på sabbaten.

At Israel brøt dette budet oppgis som en av grunnene til at de ble bortført til Babylon. De lærte imidlertid leksen sin, for etter eksilet kom dette budet til å være en av de tingene som skilte dem fra hedningene og én av årsakene til at romerne betraktet jødene som late. De ble satt til å jobbe desto hardere resten av uken og det er ganske rørende å lese en jødisk arbeiders loggbok fra Alexandria, han tok nemlig på seg en større arbeidsbyrde seks dager i uken for å kunne ha fri på sabbaten til forskjell fra alle andre mennesker i antikken.

De apokryfiske makkabeerbøkene forteller at jøder heller ville dø enn å bryte sabbatsbudet, selv når de forsvarte landet sitt i krig. Sabbatsbudet var obligatorisk for alt Guds folk og å bryte mot det var et veldig alvorlig lovbrudd.

Problemet med budet var at loven ikke hadde spesifisert hva som var arbeid. Det ble derfor et spørsmål på liv og død å definere hva som var arbeid. Utallige sånne lister ble skapt. Noen var strengere enn andre.

Efeserne, som gjerne assosieres med Qumran, tillot ikke engang at man tømte tarmen på sabbaten. Fariseerne var faktisk ikke like strenge; man kunne sette forbudet mot arbeid til side for å berge menneskeliv og forhindre at familien sultet på sabbaten. Å plukke aks, som Jesu disipler gjorde (Matt 12:1), var imidlertid en av de 39 jobbene som var forbudt.

Frihet fra arbeid innebar frihet til noe. Sabbatslyset ble tent av mor ved inngangen til sabbaten og man markerte hviledagens begynnelse denne kvelden ved å velsigne vinen. Man skulle ikke faste, for sabbaten var en festdag. Det ser ut til at sabbaten har blitt innledet i synagogen, der man bekjente sin tro og hørte Skriften bli lest. Andre halvdel av dagen ble egnet til mat, drikke, dans og sang.

2 Det Nye testamentet og sabbaten

Samtlige evangelier forteller at Jesus forholdte seg til sabbaten på en sånn måte at han både ble stilt en del spørsmål og fikk kritikk.

Som mange andre fromme jøder var han i synagogen på sabbaten. Han deltok i gudstjenestene, han fikk anledning til å lese fra Skriften og å utlegge den. Men han arbeidet også på sabbaten; i Joh 5:17 leser vi at Jesus svarte slik til dem som kritiserte ham for å jobbe på sabbaten: «Min Far arbeider inntil nå, også jeg arbeider».

Jesus helbredet en mann som hadde vært syk i 38 år på sabbaten. Kunne han ikke ventet en dag til? Han helbredet også en mann som var født blind på sabbaten, og han brøt samtidig forbudet mot å blande, forbudet mot å kna og forbudet mot å smøre da han spyttet på jorden, laget en deig av spyttet og smurte deigen på øynene til den blinde.

Jesus lot disiplene ta seg et lite mellommåltid da de vandret gjennom en kornåker selv om dette ble definert som arbeid av de fleste jødene. Han forsvarte seg med at kong David hadde brutt loven da han hadde tatt av prestenes brød. Men til syvende og sist handlet det om at han selv var sabbatens Herre og at han bestemte hvordan den skulle brukes.

Sabbatskontroversene i evangeliene slutter med at Jesus indirekte eller direkte henviser til den autoriteten som han har som Guds sønn.

Hva skjer så? Apostlenes gjerninger gir oss ikke så mye detaljer som vi skulle ønske. Når Lukas i Apg 2:46 sier at de troende kom sammen i templet hver dag og at de brøt brødet i hjemmene med fryd og hjertets oppriktighet, får man inntrykk av at det var sabbat syv dager i uka i urkirken. Lukas lar oss få vite at Paulus og hans følgesvenner grep muligheten og delte evangeliet under gudstjenesten i synagogen på sabbaten.

Den første antydningen om en gudstjeneste på ukas første dag, søndagen, får vi i Apostlenes gjerninger 20, kanskje husker du den gudstjenesten som varer så lenge at Evtykus faller ut gjennom vinduet fra tredje etasje? Men hva man gjorde og ikke gjorde på sabbaten, forteller ikke Lukas så mye om.

Lenge før Lukas skrev Apostlenes gjerninger hadde Paulus korrespondert med menighetene sine. I det som troligvis er det første brevet han skrev, Galaterbrevet, får han mulighet til å ta opp spørsmålet.

Men nå, når dere kjenner Gud, ja, det som mer er: er kjent av Gud, - hvordan kan dere da igjen vende tilbake til den svake og fattige barnelærdom? Vil dere på nytt være treller under den? Dere tar vare på dager og måneder og høytider og år. Jeg er bekymret for dere og er redd at jeg kanskje har strevd med dere til ingen nytte. Gal 4:9-11

Å ta vare på spesielle dager, hører til loviskheten. Det faktum at Paulus ikke nevner sabbaten her, er sannsynligvis fordi han vil avvise alle romerske festdager. Sabbaten nevnes eksplisitt i Kolosserbrevet, rett etter at Paulus har beskrevet skyldebrevet som Kristus har strøket ut på korset:

La derfor ingen dømme dere for mat eller drikke eller med hensyn til høytider eller nymånedager eller sabbat! Dette er bare en skygge av det som skulle komme, men selve legemet hører Kristus til. Kol 2:16-17

Ifølge Paulus’ undervisning hører sabbaten til under seremoniloven. Den fantes for å peke fram mot Kristus, men nå hadde virkeligheten selv kommet. Paulus får også anledning til å adressere spørsmålet i Romerbrevet:

Den ene setter én dag høyere enn en annen dag. Den andre holder alle dager for å være like. Enhver må bare være fullt viss i sitt eget sinn! Rom 14:5

Det er regelen. Det råder frihet. Bakgrunnen for det Paulus skriver her er hvordan svake og sterke brødre skal forholde seg til hverandre, noe som i praksis handlet om i hvor stor utstrekning de Jesus-troende jødene skulle fortsette å leve etter det Gamle testamentets lover. Sabbatsbudet gjelder ikke lengre verken for ukens syvende dag eller for den første.

Man kan holde sabbat eller man kan la være. Hvorfor? Sabbatens Herre har jo opphevd sabbatsbudet. Hvorfor?

Ett av svarene er at budet tilhører forskriftene i den gamle pakt som pekte fram mot Messias. Like lite som man trengte tempelet, trengte man sabbaten.

Hebreerbrevets forfatter (i kapittel 3 og 4) forklarer saken litt mer i detalj. Den sanne sabbaten har kommet med Kristus. Det er ikke en bokstavelig, fysisk hvile, men frelsen som Gud har gitt. Når man kommer til tro, hviler man fra sine lovgjerninger, tar imot rettferdiggjørelsen for intet og går dermed inn i sabbaten. Gud hadde hvilt etter skapelsen, men syndens ankomst til verden hadde ført til at Gud på nytt måtte arbeide med menneskeheten.

Med Kristi død og oppstandelse hadde til og med 1 Mos 2:2-3 blitt oppfylt, og mennesker inviteres nå inn til å ta del i Guds hvile, Guds sabbat.

Vi forholder oss til denne som så mye annet: «Allerede, men ennå ikke». Gjennom rettferdiggjørelsen går du nå inn i sabbatstilstanden eller, som Johannes pleier å uttrykke det, det evige livet. Men det finnes et «ennå ikke». Det står fremdeles en sabbatshvile (Heb 4:9) som inntreffer på oppstandelsens morgen.

Apostlene og de første kristne fortsatte å feire gudstjeneste hver syvende dag men det handlet ikke lenger om en fysisk hvile, men å feire den sanne sabbatshvilen som Kristus har fullbyrdet, å tilbe ham og å spise ved hans bord. Hvordan ble det siden?

3 Sabbaten i den kristne kirken

Ut fra de tidligste skriftene utenfor det Nye Testamentet forstår vi at de kristne feiret gudstjeneste – ikke på lørdagen, sabbaten – men på søndagen.

Men i likhet med de øvrige dagene da man ikke skulle feire noen romersk gud eller nymåne, var søndagen en arbeidsdag. Så hva gjorde man? Jo, man stod opp grytidlig og feiret gudstjeneste, del 1, gikk på jobb, og da arbeidsdagen var over, om kvelden, gjenopptok man gudstjenestefeiringen, del 2.

Mange jødekristne fortsatte med å feire sabbat men det ble ikke gjort noen forsøk på å overføre sabbatens regler til søndagen. Tvert imot: de kristne delte den allmenne oppfatningen at den jødiske sabbatsfeiringen var et uttrykk for latskap og det ble ofte advart mot det.

En kristen feiret derimot sabbat hver dag ved å leve i troen på sin frelser. Sabbatsforskriftene gjaldt hver dag og skulle forstås åndelig, sa for eksempel Origenes.

Konstantin ble etter hvert keiser og i år 321 innstiftet han en lov som fritok alle andre enn bønder fra å jobbe på søndagen. Det er omdiskutert hvorfor han gjorde det, men et motiv var nok å gjøre det lettere for de kristne å feire gudstjeneste. Dette førte ennå ikke til at man verken begynte å se på søndagen som en sabbatsdag eller at man begynte å tillempe sabbatsforskriftene på søndagen.

Litt etter litt begynner vi å se noen mindre initiativer, men også når dette gjøres, blir det i prekener advart mer mot de synder som mennesket fristes til når det ikke arbeider, enn synden det er å arbeide på en søndag. Benedikt av Nursias klosterregel fra år 523 sier at den munk som ikke leser eller studerer på søndagen skal gis arbeid å utføre.

Det er først i middelalderen at arbeid blir forbudt på søndager og festdager og at det Gamle testamentets sabbatsforskrifter innføres, om enn i en modifisert form.

Reformasjonen ble også en reformasjon av synet på søndagen og kirkens festdager. Både Luther og Calvin tar tak i hva Paulus har sagt om å gjøre forskjell på dager, og gjenoppliver urkirkens innstilling. Sabbatsbudet gjelder i åndelig forstand, men det er en praktisk ordning med hvile hver syvende dag, og framfor alt trengs det for å få tid til Guds ord.

Legg merke til hvordan det tredje budet er formulert i katekismen; det står ikke «tenk på sabbatsdagen». Det står «tenk på hviledagen». Hvordan utlegges det? Helt og fullt i henhold til Guds ord og gudstjenestens preken;

Vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke forsømmer samlingen om Guds ord, men holder Ordet hellig, gjerne hører og lærer det.

Spørsmålet tas også opp i den Augsburgske bekjennelsen. Det diskuteres litt bortgjemt i artikkel 28 med overskriften Om kirkemakten:

Til de som mener at helligholdelsen av søndagen i stedet for sabbaten i kraft av kirkens myndighet er forordnet som nødvendig, de tar storlig feil. Skriften har avskaffet sabbaten, idet den lærer at alle mosaiske religionsskikker kan man la fare, etter at evangeliet er åpenbart. Men da det dog var nødvendig å fastsette en bestemt dag, for at folket kunne vite når de skulle komme sammen, så har kirken dertil bestemt søndagen. Og denne synes også av den grunn å være blitt foretrukket, at menneskene derved kunne ha et eksempel på den kristelige friheten, og vite at hverken helligholdelsen av sabbaten eller noen annen dag er nødvendig.

(De lutherske bekjennelsesskriftene kan du finne her: https://www.foross.no/bekjennelsesskriftene/)

Det gikk mindre enn 100 år før både reformerte og lutheranere hadde glemt hva lærefedrene deres hadde sagt og sabbatsbudet ble atter tillempet på hviledagen. Da en pietistisk prest på begynnelsen av 1700-tallet gjenopplivet Luthers ståsted, ble han møtt av hard motstand av de ortodokse lutheranerne og lister som minnet om fariseernes ble framsatt: Ingen reiser bortsett fra til kirken, ingen idrett, ikke klippe med saks og så videre.

4 Sabbaten idag

Med dette som bakgrunn, hva er en kristen måte å forholde seg til sabbaten på i dag?

  • Sabbatsbudet som forordning for det sivile samfunn er opphevd og gjelder ikke lenger i den kristne kirken.
  • Skal vi tillempe sabbatsreglene på søndagen? I denne saken råder den kristne friheten. Hvis du ønsker å bruke lovene fra det Gamle testamentet i denne saken, er du fri til å gjøre det, men du er også fri til å la være. Hva enn du velger, gjør det som du er overbevist om.
  • Som en konsekvens av dette følger det at ingen kristen får dømme en annen kristen i denne saken, og at du skal vise hensyn når hensyn kreves.
  • Sabbatsbudet er en åndelig forordning, først på en sånn måte at det er helt oppfylt gjennom Kristus. Det betyr at du helt og fullt får hvile i hva Jesus gjorde for deg i din frelsessak. Du skal få hvile fra alle dine gjerninger og være viss på at du ved troen eier syndenes forlatelse og at du er et Guds barn alle dager i uken.
  • Du skal avstå fra alle onde gjerninger – alle dager i uken. Slik har kirken alltid utlagt sabbatsbudet. Du skal ikke bare helligholde søndagen/sabbaten; Helliget vorde ditt navn er en bønn for alle ukens dager.
  • Ettersom mennesket ikke bare lever av brød, men også av det ord som utgår fra Guds munn, trenger du næring fra Guds ord hver dag. Katekismen gir oss den ordningen at man innleder og avslutter dagen med Guds ord og bønn, samt at bønn også er rammen rundt våre måltider.

Slik har Kristi oppstandelsesdag blitt den dagen man samles for å feire gudstjeneste og høre og lære Guds ord. Noter deg særlig det siste; det handler ikke bare om passivt å høre, det dreier seg om å lære, det vil si aktivt gjøre det til sitt, forstå det og memorere det.

Her slarves det alt for mye i vår tid! Vi som lever i dag har større mulighet enn noen annen generasjon før oss har hatt til å lære Guds ord. Alle kan lese, mange av oss forstår til og med flere forskjellige språk. Det finnes podcaster og forelesninger tilgjengelig på internett.

Da Luther utla budet om hviledagen i katekismen, anså han ikke at høring og læring skulle begrense seg til gudstjenesten i kirken på søndagen, til ett tilfelle på søndagen. Selv holdte han prekener for husholdningen sin, og dem kan vi lese i Huspostillen.

Det har vært tradisjon å holde kveldsgudstjenester på søndagskvelder, en skikk som dessverre har forsvunnet. Vi som i vår tid overøses av informasjon trenger å la oss overøses av Guds ord. Man blir det man spiser. La meg derfor avslutningsvis oppfordre deg til å sette av minst ett tilfelle i tillegg til gudstjenesten for å virkelig høre, lære og studere Guds ord på søndagen.


Teksten er oversatt fra svensk av Silje Kiil.


 

Relatert



Støtt foross.no
Ca leselengde
15 min
Ressurstype

  Hva Tror Vi

Forfatter
forfatter_fotoSkrevet av: Daniel Johansson.
  Daniel Johansson er studierektor på Församlingsfakulteten i Göteborg. Her underviser han særlig i det nye testamente. Daniel er gift med Inese og de har fire sønner. Han er dessuten en virtuos på orgel!
   Ressurser av Daniel Johansson
Vil du støtte foross.no?

  Du kan gi via kredittkort

  Du kan benytte Støtt foross via Vipps! med Vipps-nummer: 70979

  Mer info og andre alternativ finnes på siden STØTT OSS.