Publisert

Hva er sannhet? Har du et verdensbilde som ekskluderer Gud?


Ca leselengde:
12 min

Pilati spørsmål forfølger hvert eneste tenkende menneske, ung så vel som gammel. Det kan hende vi haster forbi spørsmålet fordi svaret oppleves som selvsagt og Pilatus bare var feig. Eller så skynder vi oss videre ettersom vi forstår at spørsmålet er så komplekst at vi ikke orker en mental brytekamp.

Begge reaksjoner er rimelige. Som mennesker har vi et fundamentalt behov for å kunne dele opp utsagn i kategoriene sant og falsk, det er derfor en god idé å tenke over begrepene. Bibelen taler ofte om løgn og sannhet. Djevelen beskrives som løgnens far (Joh 8:44) og Jesus omtaler seg selv som Sannheten med stor S (Joh 14:6).

Samtidig sant og usant

Hvis det er 10 grader ute, er det varmt da? Ja eller nei? Er det midt på vinteren i Karasjok så er det selvfølgelig veldig varmt mens en solrik sommerdag i Bergen med samme temperatur ikke ville blitt kalt varm.

Enda vanskeligere blir det når man kommer inn på smak og synspunkter. Er maten god? Er bildet pent? Og så videre.

Abstrakt sant

De fleste av oss er vant til å veve inn abstraksjoner fra matematikkens språk inn i hverdagen. 1 + 1 = 2 selvfølgelig. Det er en sannhet uten unntak. Men når det abstrakte språket brukes for å beskrive virkeligheten, er det ikke alltid sant.

Hvis du tipper en grushaug over en annen, vil du ikke ende opp med to hauger, men én stor. 1 +1 er altså ikke nødvendigvis 2 i virkeligheten. Når man får høre at noe er matematisk bevist, er det ikke det samme som at virkelighetens tilstand er på det viset.

Språkets begrensninger

Når vi skal beskrive noe som er sant eller falskt, bruker vi språket. Språket fungerer basert på at vi assosierer mer eller mindre samme betydning til ord. Uten en felles forståelse blir ord bare lyder.

Ved Babels Tårn mistet mennesker en felles forståelse av ulike ord, og de kunne ikke fortsette på sitt felles byggeprosjekt ettersom det krevde en velfungerende kommunikasjon.

Mange av de tingene vi bruker begrepene sant og falskt om, er avhengige av språket for å eksistere. Hva er klokka? Det må besvares med ord som er forståelige for å være meningsfulle og sanne. Men selve tidsbegrepet er en konstruksjon som ene og alene hviler på en felles forståelse av døgnets inndeling.

Absolutte sannheter

Matematikkens sannheter er absolutte, men de er abstrakte, har vi sett. Utenfor matematikkens abstraksjoner er de ikke like sikre. Siden kan vi spørre oss om universelle sannheter finnes. Ja, det gjør de. Gud eksisterer, og det ville han gjort selv om vi ikke hadde hatt ord for å omtale Ham.

Gud er ikke abstrakt, Han er konkret og han er ikke avhengig av vår tro på Ham for å eksistere. Samtidig er Gud årsak til alt som eksisterer. Det vil si at naturens eksistens er ikke relativ. Mennesker sier tankeløst «alt er relativt», men det er helt feil. Med et kristent verdensbilde må vi rygge tilbake for et så belastet uttrykk. Dessuten er det ulogisk ettersom det hevder en absolutt sannhet; nemlig at ingenting er absolutt sant.

En løgn er en sannhet 1

La oss si at vi i familien min bestemmer oss for å definere hvert døgn som bestående av fire timer á 360 minutter. I såfall kunne jeg med rette sagt til noen i familien at klokken er to midt på dagen. Avhengig av hvordan man definerer virkeligheten så kan det som før syntes feilaktig være korrekt for noen andre.

I dette tilfellet kan vi ikke si at et system med 24 timer i døgnet er mer sant enn et med fire.

En løgn er en sannhet 2

Nå begynner det å bli komplisert, men prøv å heng med. Kan noe som er objektivt usant allikevel være sant? Ja, det kan det. De fleste av oss har vokst opp med sannheten om at jorden er cirka 4,6 milliarder år. Det er en sannhet som kommer fra det materialistiske verdensbildet. Dermed, innenfor rammen for den modellen eller det paradigmet, er utsagnet sant.

Jeg tror allikevel at hele modellen er et utslag av en sterk vilje til å fornekte Skaperen og at modellen i sin helhet er fullstendig feil, inklusiv dens «sannhet» om jordens alder. Om man innser dette innser man også raskt at det som presenteres som sannheter i vår tid er avhengig av en mengde påstander som ikke kan bevises for å virkelig være sanne.

Scientisme som verdensbilde

Et verdensbilde kan beskrives som den måten som man tenker seg at tilværelsen er forordnet og fungerer. I vår vestlige kultur har et verdensbilde som har sine røtter i 1800-tallets scientisme blitt dominerende.

Scientismen beskrev tilværelsen som utelukkende materie og energi og alt som skjer kan beskrives som årsak og virkning mellom disse to. Det åndelige, inklusiv en virkelig Gud, ble helt og holdent avskrevet.

Med tanke på at naturvitenskapen utelukkende har pålitelige metoder for å studere energi og materie var det jo praktisk om verden også var forordnet i likhet med naturvitenskapens begrensninger. Dette paradigmet eller verdensbildet lever fremdeles i vår tid, selv om det ikke gis 1800-tallets kvasireligiøse overtoner annet enn hos vår tids mest hengivne ateister.

Scientistisk teologi

Gjennom 1800-tallet vokste det fram strømninger som prøvde å forstå teologien i lys av den fremvoksende scientismens verdensbilde. Scientismen uten sitt religiøse patos kalles ofte for materialisme. Guds Ord opplevde en nedadgående trend ved disse strømningene.

Om det ble hevdet fra begynnelsen av at Guds Ord kunne inneholde visse feilaktigheter, var den naturlige konklusjonen at Guds Ord kun var mennesketanker og selvsagt dermed var gjennomsyret av feil.

Denne måten å forholde seg til Bibelen på ser vi ofte beviser på. Når det er mer regelen enn unntaket at biskoper i Svenska kyrkan ikke tror på den ene eller den andre kristne dogmen, er det ikke detaljer som de har problemer med av en eller annen grunn; men verdensbildet de har er fundamentalt materialistisk og dermed er ingen kristne læresetninger universalt sanne.

På bakgrunn av dette kan også Antje Jackélen (svensk erkebiskop) si at spørsmålet om jomfrufødselen ikke er så viktig. I følge liberalteologien er hele Bibelen bare et uttrykk for hvordan mennesker har tenkt og drevet propaganda for sine egne tanker omkring sine eksistensielle behov.

Det betyr at vår kritikk når det kommer til Svenska kyrkan ikke handler om en ren lære i enkelte spørsmål, men selve verdensbildet og det bibelsynet som springer ut av det.

Naturvitenskapen og sannheten

Den moderne naturvitenskapen som henviser til eksperiment som sin metode, eksisterer innenfor rammen for et etablert paradigme som i seg selv ikke er mulig å teste og som i seg selv ikke kan defineres som «vitenskaplig».

Rupert Sheldrake ramser opp i sin bok Science delusion ti aksiomer som naturvitenskapen hviler på, men som i seg selv ikke er verken sikre eller med sannsynlighet kan sies å være korrekte. Jeg vil her nevne tre av disse.

1. Virkeligheten er mekanistisk

Tanken på at universet består av materie og energi, og fungerer som et avansert urverk er fundamental, men samtidig umulig å bevise ettersom de verktøy man bruker kun er brukbare for å teste det som har å gjøre med energi og materie.

I middelalderen var det populært å konstruere astronomiske klokker som viste himmellegemenes baner. Det var en fungerende allegori å vise frem universet som et urverk, men den allmenne oppfatningen var snarere at universet var en organisme. Johannes Kepler (1571-1630) var en av de første som omdannet allegorien og hevdet at det virkelig var sånn himmellegemene fungerte. Et kjent sitat fra Kepler er «Mitt mål med dette er å vise at den himmelske maskinen er mindre lik en guddommelig mekanisme og mer lik et urverk...»

René Descartes (1596-1650) var den som tok Keplers mekanistiske syn og appliserte det på biologisk liv. Selv om det drøyde fram til opplysningstiden før dette ble en allment akseptert holdning, ser vi dens enorme innflytelse den dag i dag. Problemet med det mekanistiske verdensbildet er at det stemmer så dårlig med den menneskelige opplevelsen av virkeligheten. Vi kjenner, smaker, opplever, ler av en vits og så videre, på en uendelig mer kompleks skala enn et matematisk system noensinne kunne beskrevet.

2. Naturlovene er absolutte

De fleste forskere tar for gitt at naturlovene er de samme over alt og til alle tider. Det er åpenbart en antakelse som ikke kan bevises med noen hundre års forskning, men logisk med tanke på det mekanistiske universet. Matematikken og naturlovene blir nærmest evige prinsipper og fundamentet for det mekanistiske verdensbildet. Man kan si at konstantene forutsetter det som de samtidig antas å bevise.

En av de mest kjente konstantene i naturen er lysets hastighet. Det er mange ekvasjoner som er basert på lyskonstanten. Problemet er bare at det er en konstant som har vist seg å variere. I 1983 ble lysets hastighet fastsatt til å være eksakt 299 792,458 km/s. Bakgrunnen var ikke de presise målingene men det motsatte!

Lysets hastighet hadde variert med opp til 20 km/s i perioden fra 1927 til 1940. Teorier om at lysets hastighet var syklisk ble framført, men disse undergravde synet på de absolutte naturlovene og det mekanisk universelle, så i 1972 ble lysets hastighet definert ut fra lysets hastighet (?!).

I 1983 ble meteren definert ut fra lysets hastighet, og praktisk nok er dermed muligheten for at lysets hastighet varierer, definert bort!

3. Minner er begrenset til hjernen

Når jeg husker følelsen av å stryke over det rombemønstrede setet på min barndoms «snowracer», blir minst to spørsmål reist. Hvordan kunne dette inntrykket havne i min bevissthet, og hvordan kan det fremdeles finnes der flere tiår senere? Hvilken mekanisme er det som vet hvilke minner som finnes og kan plukke det mest relevante minnet når jeg tenker på barndommen min?

De gamle grekerne tenkte på minner som virkelighetens inntrykk på myk voks, på 1900-tallet sammenlignet man det ofte med telefonledninger inni hodet. Nå brukes oftere analogier med hvordan datamaskiner fungerer og hvordan data lagres. I alle tre tilfellene handler det om materielle mekanismer.

Problemet med å beskrive minner som materielle, er at ingen noensinne har funnet dem. Man har brukt milliarder av kroner på hjerneforskning, men ingen har funnet minner. Hvis minner (og bevissthet) derimot er immaterielle så finnes det alternative måter å tenke på minner på, men det skulle i så fall motsi at universet er mekanisk.

Guds Ord og sannheten

«I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.» Den velkjente prologen til Johannesevangeliet skulle egentlig vært nok som avslutningen på denne artikkelen, men la meg legge til noen refleksjoner som avslutning. Ikke rent sjeldent stiller Bibelen opp kontraster mellom menneskelig visdom og Guds visdom, de er åpenbart ikke på samme nivå.

I Salomos Ordspråkene 3:19 står det

Herren grunnfestet jorden med visdom, han bygde himmelen med forstand.

Når krukken prøver å forstå sin egen natur, sitt opphav og formål, men nekter å regne med krukkemakeren, kan ikke resultatet bli annet enn dåraktig. Når dåren sier i sitt hjerte at det ikke finnes noen Gud (Salme 14:1 og 53:2), spiller det ingen rolle hvilke intrikate intellektuelle mentale Babels tårn som bygges, de vil bare fortsette å spre dårskapen ytterligere.

En rimelig holdning

Hvordan skal da vi som kristne forholde oss til vår samtid når det gjelder sannheten? Det finnes ingen enkel formel, men det handler i stor utstrekning om å skape seg et sunt kristent verdensbilde og å la dét ha en overordnet plass i tolkningen av omgivelsene.

La meg gi deg et par konkrete tips:

Tips 1: Det finnes bare én virkelig sann måte å se verden på og det er Guds måte.Vi kan imidlertid ikke gjøre det med samme klarsyn og fullstendige forståelse som Ham. Bibelen inneholder allikevel en sunn skepsis mot menneskelig visdom. Det er rimelig å ha en slik holdning, særskilt ettersom den største delen av forskning bedrives i et materialistisk paradigme.

Tips 2: Når det gjelder teologiske spørsmål er det viktig å forstå at det slett ikke alltid handler om at man tolker bibelstedene litt ulikt, men at man i bunn og grunn forholder seg forskjellig til tilværelsen i allmennhet og Bibelen i særdeleshet, noe som nødvendigvis gir oss ulike forståelser av Bibelen.

Tips 3: Bibelen presenterer en velorganisert verden som er begripelig og der det er mulig å gjøre allmenne uttalelser om hvordan den fungerer ut fra naturens regelmessighet. Hver og én av oss kan, ved hjelp av våre mentale ressurser og naturens orden studere den frimodig, enten som yrke eller hobby. Tanker eller fornuft er dog ikke en kilde til absolutt kunnskap, det er det utelukkende Gud som er.


Artikkelen stod først på trykk i "Kyrka och folk" som vi har et samarbeid med om utveksling av stoff. Se nettutgaven her.


 

Relatert



Støtt foross.no
Ca leselengde
12 min
Ressurstype

  Hva Tror Vi

Emner

  Gudsbevis

  Sannhet

Skrifthenvisning

  Salomos ordspråk  3: 19

Forfatter
forfatter_fotoSkrevet av: Jakob Birgersson.
  Jakob bor i Göteborg, Sverige. Han er gift med Kristin og har tre barn. Han er utdannet innen statsvitenskap, men arbeider på fulltid med bedriften trevlig webbublicering (trevlig.se).
   Ressurser av Jakob Birgersson
Vil du støtte foross.no?

  Du kan gi via kredittkort

  Du kan benytte Støtt foross via Vipps! med Vipps-nummer: 70979

  Mer info og andre alternativ finnes på siden STØTT OSS.