Spørsmål: Kan du kort skissere hva som karaktiserer ulike bibelsyn? Hvor mange bibelsyn finnes, hva er forskjeller og likheter mellom dem, og hvordan gjør disse seg gjeldende i den praktiske forkynnelsen (inkludert hvordan man tar stilling til politiske/moralske spørsmål)?
Svar: Dette er et veldig viktig spørsmål som det dessverre er altfor få som interesserer seg for. De fleste nøyer seg med en praktisk tilnærming til bibelbruk og bibeltillit (i større eller mindre grad). De ser ikke at dette er en nokså skrøpelig grunn å stå på den dagen man plutselig møter på synspunkter og tvilsspørsmål man ikke er vant til.
Man kan ikke sette bibelsynene i adskilte båser, for det finnes overlappinger. Men kanskje kunne man stille dem opp på en linje, fra et venstre ytterpunkt til et høyre ytterpunkt, men med alle mulige mellomformer. Og så kan man liksom plotte seg selv inn der på linjen hvor man føler seg mest hjemme.
Du spør også om hvordan de ulike bibelsynene stiller seg når det gjelder politiske og moralske spørsmål. Det festlige er at for en generasjon siden kunne man regne med at folk som holdt til venstre i bibelsyn sikkert også holdt til venstre i politikk, og hvis de holdt til høyre i politikk, gjorde de også det i bibelsyn. Sånn er det ikke nå lenger. I dag kan man være venstreorientert i politikken og høyreorientert i bibelsyn (det er jeg selv), og omvendt. Så det henger ikke lenger sammen, slik det gjorde før.
Det materialistiske bibelsynet ligger lengst ute til venstre. Det avviser på forhånd troen på noen Gud overhodet, og vil derfor bortforklare Bibelen som spekulasjon og overtro. Dette er ikke et bibelsyn som noen forkynner vil slutte seg til, så du vil ikke finne representanter eller forsvar for dette synet i den kristne kirke.
Det historisk-kritiske bibelsynet brer vidt om seg på spekteret. Det vil fastholde troen på Gud, og på Bibelen som en spesiell bok. Men det spenner fra nesten ytterst til venstre hvor man har en forståelse som ikke ser "Gud" som noen personlig Skaper, men bare som en betegnelse for alt som er større enn oss selv. Så strekker dette spekteret seg over til høyre, hvor man tror på Bibelens Gud som Jesu Kristi far (og kanskje har en mer eller mindre inntakt troslære).
Det disse synene har til felles er at man ikke regner Bibelen som Guds ord. Man kan på en eller annen måte finne Guds ord i den. I sin tidligste utgave ville det historisk-kritiske bibelsynet dra ut av Bibelen alt det som bare var feilaktige menneskeord, og slik stå tilbake med Guds åpenbaring. I dag har man mer eller mindre gitt opp dette. Man ser ikke i like stor grad Bibelen som Guds åpenbaring av seg selv til mennesker, men mer som menneskers tanker om Gud. Den kan derfor motsi seg selv – om alt fra småting til selve teologien og gudsbildet. Så må den enkelte avgjøre hvilken av Bibelens mange teologier man vil slutte seg til.
Det konservative bibelsynet (nesten ytterst til høyre) vil fastholde Bibelen som Guds ord i den forstand at det slutter seg til det synet på de bibelske tekstene som disse har på seg selv. Det ser dem som åpenbaringstekster. NT skildrer GT som "loven" (med Guds autoritet) og "profetene" (med Guds selvåpenbaring). Jesus sier om apostlene at man ikke kan forkaste dem uten å forkaste ham. Apostlene sier at de bringer "bud fra Herren".
Alt dette blir også slik det konservative synet oppfatter det. Det betyr at de bibelske forfatterne er troverdige i alt som har med tro, lære og livsførsel og gjøre. Det grunnleggende argumentet er at profetene og apostlenes selvforståelse er en så sentral del av budskapet deres at man ikke kan avvise det ene uten også å oppløse det andre. Og hvis Jesus virkelig er den han sier at han er, må også de bibelske forfatterne være det han sier de er.
Det ortodokse bibelsynet er enig i det konservative synets grunnholdning. Men det legger også til at siden Guds ord ikke kan motsi seg selv, er ikke Bibelen bare troverdig i det som har med tro, lære og livsførsel å gjøre. Den er også ufeilbarlig i alle historiske detaljer. Dersom man møter på selvmotsigelser i Bibelen må det altså finnes en eller annen forklaring. Det er ikke sikkert vi finner denne forklaringen, ettersom vi ikke har alle detaljene og Bibelens verden er så annerledes enn vår. Selvmotsigelsene kan altså ikke være reelle, bare tilsynelatende.
Men det ortodokse synet er samtidig klar over at Bibelen må tolkes historisk. Det vil si at den må leses ut fra den betydning og sammenheng hvor den opprinnelig ble skrevet.
Det fundamentalistiske bibelsynet ligger lengst ytterst til høyre. For inntil et par tiår siden var fundamentalisme betegnelsen for det ortodokse synet, men i vanlig språkbruk glir de to betegnelsene lengre og lengre fra hverandre. I dag betegner funtadamentalismen ikke bare et syn på Bibelen som ufeilbarlig, man ser også nærmest egen lesning av Bibelen som ufeilbarlig. Forklaringene på selvmotsigelsene i Bibelen kan man ikke bare tenke seg, de skal helst finnes og regnes ut.
Tendensen er at man blir militant, nasjonal og høyreorientert også i politikk. Man blander ofte politikk og kristentro sammen og vil gjerne styre et land etter kristne normer. Bibelen leses mer som en lovbok enn som en evangelium.
I tillegg unngår man å tolke Bibelen historisk. Man vil derimot ofte mene at den slett ikke skal tolkes, og at man selv ikke tolker den, men bare "leser det som det står". Derfor leser man av og til bokstavelig de tekstene som kanskje ikke var ment bokstavelig.
Så langt kan det være fornuftig å sette de forskjellige bibelsynene opp på en slik linje. Men de siste par tiårene har det også dukket opp et bibelsyn som man ikke kan plassere like lett på denne linjen.
Det narrative bibelsynet avviser den historisk-kritiske metoden som vil plukke Bibelen i stykker. Men det avviser også det konservative synes som vil fastholde Bibelen som åpenbaringstektster. Dette synes oppfater Bibelen som en fortelling (et narrativ). Verdien ligger ikke i hvorvidt for eksempel Jesu mirakler eller oppstandelse faktisk skjedde, men i selve fortellingen om miraklene eller oppstandelsen.
Fortellingene om oppstandelsen gir for eksempel håp om at livet seirer over døden, og fortellinger om godhet og nestekjærlighet inspirerer til tillit og godhet mellom mennesker osv. I prinsippet er det altså ikke forskjell på bibeltekstenes fortelling og, for eksempel, Ringenes Herre. Men også dette synet finnes i mange utgaver og kan flyte sammen med flere av de andre. Hvis man absolutt vil ha det inn på linjen, må det nesten ligge parallelt med det historisk-kritiske synet (helst mot venstre).
Når det gjelder detaljerte moralske spørsmål er det ikke lett komme opp med noen enkel formel. Men tendensen er at jo lengre til venstre man kommer, jo friere vil man være overfor en bibelsk etikk, og at jo lengre til høyre man kommer, jo mer forpliktet på en bibelsk etikk vil man være.
Teksten er hente fra Jesusnet.dk og oversatt fra dansk av Maria Hellestøl Reyes.
