Ofte kan det i kristne sammenhenger gjerne forkynnes at du må «oppdage Guds fantastiske hensikt og plan med livet ditt». I og for seg trenger det nødvendigvis ikke å være noe direkte galt med dette, men det kan kanskje gi et noe feilaktig inntrykk av hva Gud egentlig vil med det livet Han har gitt deg.
Faren er om det blir til en form for herlighetsteologi og noe som legger unødig press på unge kristne mennesker med hele livet foran seg.
Sommeren er nå snart på hell, og for mange unge kristne som nå snart kanskje skal begi seg ut på noe nytt og ukjent, er nok det skisserte spørsmålet noe som kan trenge seg på. Jeg husker særlig at da jeg selv var ferdig med et bibelskoleår, var dette noe som ofte streifet meg, både i løpet av året og kanskje særlig mot slutten.
Selv om jeg ikke opplevde å bli kalt av Gud på en veldig spesifikk måte, eller så «skriften på veggen», klarte jeg i bunn og grunn å slå meg til ro med det.
I ettertid har jeg derfor gjort meg noen tanker angående denne tematikken som jeg ønsker å trekke frem i de følgende tre punktene:
1 Blikket er på feil sted
Det er fort gjort å bli utålmodig når vi erfarer at "Gud er stille og taus". Vi kan gjerne tenke at vi virkelig trenger «å høre Guds stemme» når vi er usikre på om vi er på rett sted i livet vårt. Kanskje jakter vi etter en eller annen åndelig opplevelse for å få en bekreftelse på hva Gud vil og på hva som ligger foran.
Men Bibelen oppmuntrer oss i stedet til å ha et annet fokus. Gud har fremfor alt åpenbart sin vilje i det skrevne Ordet. Vi kan få lov til å Skriften være det som setter retning for livene våre, gjennom å være «en lykt for min fot og et lys på min sti» (Sal 119:105).
Blikket vårt skal først og fremst være festet på Jesus (Heb 12:2),
for det er i Ham vi lever, beveger oss og er til. Apg 27:28
2 Guds veier er forunderlige
Iblant kan vi ved viktige avgjørelser kanskje frykte at vi kan velge «feil» i form av at vi ikke følger Guds vilje. Men vi er tross alt ikke programmerte roboter hvor Gud på forhånd har fastsatt alt som vil skje med oss. Å tenke slik både begrenser Gud og legger et for stort ansvar på oss selv.
Imidlertid handler dette ikke om å fraskrive seg ansvaret for eget liv, men om å se tilværelsen i et større perspektiv. Bibelen sier at
alt tjener til det gode for dem som elsker Gud. Rom 8:28
og at Gud vil fullføre det verket Han startet i oss da vi kom til tro (Fil 1:6).
Ofte er det dermed gjerne ikke før i etterkant at vi ser Guds finger i ulike situasjoner og bryter ut i takksigelse for Hans visdom og forunderlige vei med oss (Rom 11:33).
3 Guds plan er i Jesus Kristus
Guds intensjon med våre liv er ikke primært alt det vi klarer å oppnå gjennom livsløpet vårt. Bibelen har et annet syn på saken. Fremfor alt vil Gud at vi skal «tro på Hans Sønn Jesu Kristi navn» (1. Joh 3:23).
Som kristne er derfor faktumet at vi allerede er godt plantet i Guds plan før vi rekker å fundere så mye over det selv. Et av nøkkeluttrykkene i Bibelen er «i Kristus». Det er i Jesus Kristus vi har «vår rettferdighet, helliggjørelse og forløsning» (1. Kor 1:30).
Paulus skriver at alt annet blekner i forhold til det å kjenne Kristus og være i Ham (Fil 3:7-9). Hva mer kan vi da egentlig ønske enn å bli funnet i Ham som er selve «Veien, Sannheten og Livet» (Joh 14:6)? Å få lov til å vite at vi er i Guds store plan ved troen på Jesus (1. Joh 5:13), uansett om vi selv opplever det slik eller ikke, er en fantastisk trygghet.
Det er ingen «quick fix» for livet her og nå, men det er definitivt noe som holder inn i evigheten!
I løpet av det siste året, har jeg virkelig fått øyene opp for en sang som så beskrivende formulerer hva det til syende og sist handler om når det kommer til Gud vilje for livet mitt, og avslutningsvis lar jeg den tale for seg selv.
Ofte la jeg store planer, Under kamp og strid og bønn. Nå er jeg en del av Planen, Til den Herre Krist, Guds Sønn.
Jesus, Jesus, Du alene. Nå er Du blitt alt for meg. Alt i Himlen, og på Jorden, Har jeg Frelser nå i Deg.
(Fra sangen “Jeg har ofte søkt, o Herre”)
