Når er det riktig å kalle noe vranglære? Kristne har så mange ulike meninger om en rekke temaer, hvordan skal vi navigere i alle meningene?
Å vite når man skal skille lag med en kristen eller en menighet, og når man skal være enig om å være uenig, er en krevende oppgave. I Bibelen er det tydelig at vranglære eksisterer, samtidig som det også er tydelig at vi skal bevare den kristne enheten, selv om det koster.
De som sier at ingenting er vranglære
I møte med de ulike meningene, er det spesielt to grøfter kristne ofte går i. Den første grøften er de som sier at den eneste vranglæren er å kalle noe vranglære.
De som går i denne grøften er opptatt av å bevare enhet, men det resulterer i en tro som tømmes for innhold. Hvis det er fritt frem for å mene hva som helst om alt innenfor troen, hvilken tro står vi igjen med da? Her er det viktig å ta til seg Bibelens utallige advarsler om vranglære (Matt 7:15-20; Gal 1:6-9; 2Pet 2:1-3).
De som sier at alt er vranglære
Den andre grøften er de som raskt konkluderer med at andre kristnes meninger er vranglære, uavhengig av hvor viktig temaet som diskuteres er. Her skiller man lag med andre kristne på et dårlig grunnlag. Problemet blir at man til slutt har en tro man er alene om, fordi man ikke er villig til å kjempe for enhet og tenker at enhet er det samme som komplett enighet i alt.
Jesus ba om enhet blant sine følgere (Joh 17:21) og en rekke andre steder kommer det frem hvor viktig enhet er (Fil 4:2-3; Ef 4:3; 1Kor 1:10). Derfor burde vi også kjempe for enhet, selv om det koster.
Hvordan navigere uenigheter?
I møte med denne problematikken, har jeg selv hatt stor glede og nytte av å lese Gavin Ortlunds bok «Finding the right hills to die on», der han presenterer et verktøy for å navigere i mylderet av teologiske overbevisninger. Han sammenligner teologi med krigføring, og argumenterer for at på en lignende måte som man i krig vil ha noen bakketopper som er viktigere enn andre å forsvare, har man også i teologien noen læresetninger som er viktigere å fastholde enn andre.
Instinktivt kan en slik holdning høres feil ut, men det er tydelig i Bibelen at noen læresetninger er viktigere enn andre. I Matt 23:23 antyder Jesus dette, når han sier om skriftlærde og fariseere at de «forsømmer det som veier mer i loven». I det foregående kapittelet svarer også Jesus konkret da han blir spurt om hvilket bud i loven som er det største (Matt 22:37-39).
En slik prioritering i viktighet er ikke ensbetydende med at man skal være selektiv i hva man overholder av kristen lære i eget liv. Men det er en pekepinn på hvor stor vekt man skal tillegge ulike læresetninger i møte med uenigheter.
Ortlund presenterer fire nivåer for å prioritere kristne læresetninger. En læresetning er en kort oppsummering av noe kristne mener. Videre i artikkelen vil jeg presentere de fire nivåene med eksempler på læresetninger som etter min mening kan passe i de ulike nivåene.
Nivå 1: De viktigste læresetningene
Læresetningene på det øverste nivået er de viktigste i kristen teologi. Hvis man er uenig her, burde man skille lag som kristen bror og søster. I tillegg burde uenighetene kalles vranglære.
Kjennetegnene for læresetninger på dette nivået burde være om de er essensielle for evangeliet. Noen læresetninger trengs for å forsvare evangeliet, andre for å forklare evangeliet.
Noen av spørsmålene som kan hjelpe oss å identifisere læresetninger på det øverste nivået er
- Hvor tydelig er Bibelen?
- Er læresetningen sentral for evangeliet?
- Er læresetningen sentral for å leve ut evangeliet?
- Hva sier kirkehistorien om spørsmålet?
Eksempler på læresetninger som burde tilhøre denne kategorien er treenighetslæren, rettferdiggjørelse ved tro og Jesu oppstandelse fra de døde.
Nivå 2: Viktige læresetninger
Læresetningene som tilhører det andre nivået, er viktige læresetninger for kirkens praksis. Uenigheter her kan gjøre at man skiller lag på menighets- og kirkesamfunnsnivå, men man kan fortsatt kalle hverandre kristne brødre og søstre. Her kaller man heller ikke uenighetene for vranglære, men burde kunne være enige om å være uenige.
Eksempler på læresetninger som burde tilhøre denne kategorien er dåp, tjenestedeling mellom menn og kvinner i kirken og praktiseringen av nådegaver. Dette nivået er vanskelig å navigere i, fordi noen læresetninger kan tilhøre ulike nivå avhengig av hva man diskuterer.
Eksempelvis er dåp noe som tilhører første nivå hvis spørsmålet er om dåp er valgfritt eller noe Jesus befaler. Er spørsmålet troendes dåp eller barnedåp, tilhører spørsmålet andre nivå. Hvis spørsmålet handler om full neddykkelse eller sprinkling av vann, tilhører spørsmålet det tredje nivået.
Læresetningene på dette nivået er viktige for hvordan man praktiserer menighetsliv og kirkesamfunn. Derfor burde man vurdere om man skal bytte menighet, hvis man er uenig i noe på dette nivået.
Nivå 3 og 4: De mindre viktige og de uviktige læresetningene
Læresetningene som tilhører det tredje nivået er mindre viktige for kirkens praksis og heller ikke sentrale for evangeliet, men likevel nyttig å diskutere. Her burde man verken kalle uenighetene vranglære eller splittes på menighetsnivå. Eksempler på læresetninger som tilhører dette nivået kan være tusenårsriket, hvor lang tid det tok for Gud å skape verden og om man burde være avholds eller måteholds når det gjelder alkohol.
Det fjerde nivået er læresetningene som er uviktige, og som det er lite fruktbart å skape splittelse over. Eksempler på læresetninger som tilhører dette nivået kan være klesstil i menighet og om man skal løfte hendene under lovsang eller ikke.
Hvorfor er dette nyttig?
Selv om denne inndelingen i fire nivå ikke finnes i Bibelen, er det et verktøy som baserer seg på et prinsipp Jesus viser til. I tillegg er det tydelig ellers i Bibelen at noen læresetninger er viktigere enn andre, og at det er nyttig å tenke over hvordan man skal vektlegge dem (1Tim 1:3-5; Tit 3:9-10).
Et slikt verktøy kan hjelpe oss å navigere i uenigheter og til å finne en god balanse mellom å bevare enhet og fastholde rett lære. I tillegg kan det hjelpe oss å være uenige på gode måter og skape bedre samtaler mellom kristne som inntar ulike posisjoner.
