Spørsmål: Jeg lurer på: Hvorfor tillater Gud ondskap og ulykker? Jeg forstår det ikke! De som døde i tsunamien i 2004, hva hadde de gjort galt? De var jo normale mennesker. Er mennesker som dør syndigere enn andre? Det kan jeg nesten ikke tro. Og hvis det er Satans skyld, hvofor slår ikke Gud ham ihjel? Han er jo allmektig!
Jeg håper du kan konkretisere svarene litt, for det er akkurat slike spørsmål vennene mine stiller meg når jeg sier at jeg er troende, at Gud er kjærlighet og alt det der. Og så er det vanskelig for meg å svare dem, for Guds kjærlighet kan være vanskelig å se når 200 000 usykyldige mennesker må lide døden!
Svar:
1
Alle andre religioner og livssyn ville kunne gi deg et klart og entydig svar. Hinduismen deler skapelse, ødeleggelse og opprettholdelse opp i tre forskjellige guddommelige prinsipp, buddhismen ser på enhver form for eksistens som lidelse og enhver form for lidelse som straff for et dårlig liv, Christian Science regner lidelsen for en illusjon som forsvinner i samme øyeblikk som den erkjennes som nettopp det, islam anser all ondskap og lidelse i verden som et utslag av Guds vilje, noe man derfor bare må underkaste seg, og innen ateismen er lidelsen rett og slett meningsløs, ettersom det ikke er noen guddommelig hensikt eller noen mening med livet. Og så videre.
Kristendommen er derfor enestående blant de mange forklaringene for tilværelsen man kan finne i verden, ettersom den selv påstår at man mangler et klart og entydig svar! En del av svaret, og grunnholdningen kristendommen har til lidelsen er at det ikke kan være noe entydig svar, ettersom lidelse er noe unaturlig i Guds skapte verden. Det er også andre (og flere) ting å si om saken, men dette er en del av kristendommens selvforståelse.
Vi kan derfor oppleve ikke-kristne som tilsynelatende tror at de har funnet en god innvending mot kristendommen i ”lidelsens problem”. Men faktisk har Bibelen selv allerede satt ord på akkurat denne frustrasjonen og protesten mot lidelsen!
Hvorfor, Herre, er du så langt borte, hvorfor skjuler du deg når folk er i nød? Sal 10:1
Gud, hold deg ikke i ro, vær ikke stille og taus, Gud! Sal 83:2
Så når vennene dine stiller deg dette spørsmålet, er det beste du kan gjøre å helt tydelig svare at det er like ubegripelig for deg som det er for dem – og at Bibelen selv setter ord på de samme spørsmålene og undrer seg over dem. En kristen som prøver å gi inntrykk av at han har et sikkert, klart og entydig svar, gjør seg selv klokere en Bibelen.
Dette betyr ikke at Gud selv ikke aner hva han gjør! Men det betyr to ting:
A) Noe i Guds vesen og Guds vilje vil alltiv være uforståelig for mennesker. Dersom han var fullt mulig å forstå, ville han ikke være Gud.
B) Kanskje har Gud ønsket å spare lidende mennesker for det verste som finnes, nemlig skråsikre mennesker med ferdige forklaringer og klare svar, når det de trenger mest er et gråtende medmenneske som er like frustrert, sint og fortvilet som dem selv.
2
Det er veldig viktig det du skriver om at Gud tillater ondskap og ulykker. I motsetning til f.eks. islam mener nemlig ikke kristendommen at det er Guds vilje som skjer. Det kan godt hende at det skjer ting i verden som ikke er Guds vilje. Det er derfor vi ber ”La din vilje skje på jorden slik som i himmelen”. For Guds vilje skjer ikke alltid på jorden. Det er derfor Jesus kan si til Jerusalem: ”Hvor ofte ville jeg ikke samle dere, men dere ville ikke”. Og så skjer menneskers vilje og ikke Guds.
3
Vi tror derfor faktisk på ”en gråtende Gud”. En Gud som i Jesus Kristus kommer til oss og gråter sammen med oss, som står ved en venns grav og gråter, som står utenfor et avvisende og vantro Jerusalem og gråter over byen osv. En Gud som selv i Getsemane ber om å bli fri fra døden (og ikke blir det), En Gud som på korset roper at Gud har forlatt ham.
På noen punkter savner vi altså teoretiske, klare svar. I stedet er Gud kommet til oss for å dele våre spørsmål, våre redsler og våre bønner.
Dette er veldig, veldig viktig! For hvis man (som mange kristne dessverre gjør) nøyer seg med å snakke om hvor uforståelig Gud er, gir det et inntrykk av at Gud bare er overlegen og likegyldig, og ikke har tatt seg bryet med å forklare seg ordentlig. Det er avgjørende at vi, i Jesus, har en frelser som ”kan lide med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd.” (Hebr 4:15)
Derfor kan du faktisk oppleve dette merkelige, at det ofte er de lidende menneskene selv som er i stand til (eller prøver på) å holde fast på tilliten til Guds kjærlighet, mens de som har det bedre holder lidelsen på avstand og bruker den som innvending mot de lidende menneskenes egen tro på Gud!
4
Men hvorfor stopper ikke Gud det hele? Hvorfor utrydder han ikke bare Satan og slår ham ihjel?
Vi kan godt si noe om dette, selv om dette er usikkert.
A) Det er sant, som du skriver, at Gud er allmektig. Men han er faktisk ikke ”allmektig” i den forstand som f.eks. islam hevder. Gud kan rett og slett ikke alt! Det finnes noe som Gud (i motsetning til Allah i islam) ikke kan gjøre. Han kan ikke gjøre noe ukjærlig. Det er noe selv Gud stilles hjelpeløs overfor. Det viktigste vi vet om Gud er ikke at han er allmektig, men at han er kjærlig! Det er derfor Paulus taler om ”Guds svakhet” (1 Kor 1:25)
I kristendommen er derfor Satan er reell motstander for Gud, og ikke bare (som i islam) en tjener som bare gjør Guds vilje.
B) Det er Gud som seirer! For han er sterkest! Men når det ”tar tid”, er det ganske enkelt fordi vi mennesker har blandet oss inn i kampen mellom Gud og Satan. Det var vi som kåret ”Fanden til fyrste”, til ”denne verdens gud” (2 Kor 4:4).
Men Gud slår ikke ihjel menneskene. Han taler til oss, appellerer til oss, prøver å kalle og overbevise oss. For han er ikke ute etter underkastelse, men tro og kjærlighet. Grunnen er at vi er hans barn, skapt i hans bilde. Han ønsker at vi selv skal velge å komme til ham, som frie vesener.
C) Kanskje er dette grunnen til at det i Edens hage, ved tidenes morgen, i det hele tatt fantes et Kunnskapens tre og en Slange. Vi ble riktignok skapt uten synd, men vi var ikke skapt med innebygd kjærlighet. Det lar seg ikke gjøre. Kjærlighet kan kun læres i frivillighet. Skal det være snakk om frihet og frivillighet, må det også være snakk om et reelt valg og en reell valgmulighet.
For oss er det innlysende at det virker mest kjærlig å bare gi oss et liv uten lidelse. Det er også det Gud selv helst vil, for han er gledens Gud og vil oss kun det beste. Men kanskje er det mulig at det finnes noe som er viktigere enn glede, nemlig at vi skal elske ham og elske hverandre. Men er det i det hele tatt mulig, hvis vi ikke har hatt en reell mulighet for å velge noe annet enn Gud?
Vi kan merke oss at det faktisk bare er i vår egen kultur at glede anses som det viktigste, og lidelse som det verste. De fleste andre kulturer har (i alle fall til tider) vært klar over at det finnes noe som er viktigere.
5
Til slutt vil jeg understreke det du selv skrev i spørsmålet ditt: De som døde i tsunamien i 2004, hva hadde de gjort galt? De var jo normale mennesker. Er mennesker som dør syndigere enn andre?
Når vennene dine stiller slike spørsmål, avslører de en tankegang som er helt fremmed for Bibelen, men som hører til den ikke-kristne, religiøst naturlige tankegangen, at lidelse må være en straff for noe man har gjort.
Da Jesus kom gående, så han en mann som var født blind. Disiplene spurte da: «Rabbi, hvem er det som har syndet, han selv eller hans foreldre, siden han ble født blind?» Jesus svarte: «Verken han eller hans foreldre har syndet. Men nå kan Guds gjerninger bli åpenbart på ham. Joh 9:1-3
Det er en selvfølge for dem at lidelse må være straff for synd.
Men denne tankegangen avviser Bibelen på det skarpeste:
På den tiden kom det noen og fortalte ham om de galileerne som Pilatus hadde drept slik at blodet deres blandet seg med blodet fra dyrene de ofret. Da tok Jesus til orde: «Mener dere at disse galileerne var større syndere enn alle andre i Galilea, siden det gikk så ille med dem? Nei, sier jeg dere. Men dersom dere ikke vender om, skal dere alle omkomme slik som de. Eller de atten som ble drept da Siloa-tårnet styrtet sammen over dem, mener dere at de var mer skyldige enn alle de andre som bor i Jerusalem?Slett ikke! Jeg sier dere: Dersom dere ikke vender om, skal dere alle omkomme slik som de.» Luk 13:1-5
Det kan hende at de mest syndige lider mest, men det kan like gjerne være slik at det er de beste og frommeste som lider mest.
Egentlig tror jeg at hele dette spørsmålet er håpløst og umulig – så lenge man bare diskuterer ”Guds vilje”, ”Guds godhet”, ”Guds allmakt” osv. Og jeg gjetter at det er dette vennene dine hele tiden har ønsket å diskutere og endevende. Men det er jo ingen som kjenner Gud eller forstår Gud. Vi vet ingenting om ham! Vi vet bare det vi kan vite om ham gjennom Jesus. Det er derfor det blir så galt når folk snakker så mye om Gud, men ikke om Jesus:
Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Fars favn, han har vist oss hvem han er [dansk: han er blitt hans tolk]. Joh 1:18
Gud er uforståelig. Derfor har han gitt oss en tolk, en oversetter, som kan oversette hans fjerne, uforståelige tale til kjærlighetens språk.
For min egen del kan jeg i alle fall si at all snakk om Gud ville ikke si meg noe som helst, dersom jeg ikke hele tiden hadde Jesus å vende meg til. For i ham kan jeg absolutt se at Gud er kjærlighet! Men det kan selv ikke de beste forklaringer og spekulasjoner få meg til å se. Men jeg kan se at hvis Jesus virkelig var den han sa han var, så er Gud Fader i himmelen også den Jesus sier at han er. Så er altså Gud Fader slik Jesus er! Og så kan jeg stole på det.
Inntil man vender seg til Kristi person, slik vi kjenner ham fra evangeliene, gir ingenting mening. Det er først når vi ser for oss Kristus at alt begynner å gi mening.
Jeg har skrevet to bøker om dette emnet: ”Gud, hvorfor sover du?” og ”Ba jeg for lite?”
Jeg skulle selvfølgelig ønske at jeg kunne gi deg et klarere og mer entydig svar. Men samtidig, dersom noen sa at de hadde skrevet to A4-sider hvor de ”klart og entydig” forklarte hvordan kjærligheten mellom mann og kvinne hang sammen, ville du ikke bli litt mistenksom?
Teksten er hente fra Jesusnet.dk og oversatt fra dansk av Maria Hellestøl Reyes.
