Min opplevelse av min fars mål med oppdragelsen av mine brødre og meg, var å lære oss lydighet, høflighet og å ikke forstyrre ham. Han brukte formaninger, negative kallenavn, straff og trussel om straff, som viktigste redskaper.
Jeg kan ikke huske at han formidlet kjærlighet til meg, men at han ofte kritiserte og var misfornøyd med meg. Resultatet var frykt og utrygghet, lav selvfølelse, og følelsesmessig avstand i mitt forhold til ham.
Ytrestyrt
En annen virkning, var at jeg ble ytrestyrt. Jeg ble lært opp til å følge ordrer og beskjeder, i stedet for å vokse i selvdisiplin og i å kunne ta ansvar for mine valg handlinger selv.
Et eksempel var mitt forhold til penger. Jeg tjente noen få kroner ved å hjelpe min mormor og andre eldre damer med blant annet hagearbeid. Fars klare beskjed, var at jeg skulle komme rett hjem med pengene og legge dem på sparebøssa. Det var kjedelig, syntes jeg, men jeg hadde ikke noe valg og jeg våget ikke å være ulydig mot far.
En gang, da jeg var i 12 årsalderen, gjorde jeg en større jobb for min mormor, og fikk mer penger enn jeg pleide. Jeg gikk rett hjem med pengene og skulle til å legge dem på sparebøssa, da far overasket meg: "Nå er du blitt så stor, Kjell, at du kan bestemme selv hvor mye du vil spare og om du vil kjøpe noe for litt av pengene".
Det var en helt ny og ukjent mulighet for meg. Jeg hadde ingen øvelse i å ta et slikt valg. Jeg gikk rett ned i butikken og kjøpte sjokolade for alle pengene! Så dro jeg rundt til noen kamerater og delte med dem. Jeg var helt avhengig av å få beskjed om hva jeg skulle gjøre med pengene, og hadde ingen trening i å vurdere hva var lurt å bruke og å spare av det jeg hadde tjent.
I Efeserbrevet 6:4 står det:
Dere foreldre, vekk ikke sinne og trass hos barna deres, men gi dem omsorg, så de får en oppdragelse og rettledning som er etter Herrens vilje.
Her er det nevnt tre ting foreldre trenger å gjøre, for å gi sine barn en god oppdragelse, og ikke vekke sinne og trass i dem, eller å såre dem.
- Vis omsorg, formidle kjærlighet og godhet til ditt barn, slik at ditt barn føler seg elsket, sett og verdsatt. Si det med ord, smil, vennlig stemme og med kjærtegn.
- Oppdra barnet, bygg opp barnets karakter, så barnet kan være indrestyrt og oppøve en god selvdisiplin. Her er det ikke bare viktig hva foreldrene sier, men hvordan de selv opptrer som barnets viktigste forbilde.
- Gi god rettledning. Lær barnet hva som er rett og galt, og hva som er god oppførsel i ulike relasjoner og situasjoner. Oppmuntre og bekreft barnet, hver gang du ser fine sider ved barnets måte å være på. Irettesett og veiled når det er nødvendig, men praktiser da Efeserne 4:15: “Men vi skal være tro mot sannheten i kjærlighet”. Det ubehagelige som må sies, må sies på vennlige og tydelig. Husk at ditt barn trenger minst ti ganger så mye ros og uttrykk for kjærlighet, enn irettesettelse.
Målet for oppdragelsen er at barnet skal føle seg trygg og glad, og elsket av sine foreldre. Målet er også at barnet skal lære å vise respekt og omsorg for andre, oppdage og bruke sine evner og talenter, og å elske og følge Jesus.
Et barns behov
Barn har mange behov som de trenger hjelp til å få dekket. Det gjelder fysiske behov som mat, drikke, klær, søvn, et hjem og en familie.
Barnet har sosiale behov, som å lære å forholde seg til andre mennesker, i lek, samhandling og kommunikasjon.
Barnet har åndelige behov; å lære å kjenne Gud, Hans kjærlighet og Hans Ord, og å følge Ham.
Det mest grunnleggende følelsesmessige behovet ditt barn har, er behovet for å føle seg betingelsesløst elsket. At barnet føler seg elsket slik det er, også når det gjør dumme ting. At barnet føler seg elsket, verdifullt og trygg. Mer enn noe annet, må barnet få høre og kjenne at mor og far er glad i barnet sitt. Når barnet ditt gjør noe galt, husk at vi som voksne også gjør mye galt. Ikke døm ditt barn hardere enn du dømmer deg selv.
Det er svært viktig å formidle tydelig tilgivelse når barnet innrømmer at det gjorde noe som var galt. Men ikke tving barnet til å si «unnskyld» før følelsene har roet seg etter et sinneutbrudd og barnet er klar for et ærlig «unnskyld». Da må vi formidle tilgivelse og kjærlighet. Da lærer barnet at det er viktig og godt å innrømme feil, be om tilgivelse og ta imot tilgivelse og kjærlighet.
