«Ekteskapet er en hellig pakt, forordnet og velsignet av Gud, himmelens og jordens skaper. Det er ekteskapets formål å gi den kjærlighet som er av Gud videre. Derfor er det deres oppgave å elske og ære hverandre.» Disse ord har blitt hørt i utallige vielser i vårt land. Ekteskapet mellom mann og kvinne er innstiftet og velsignet av Gud, den sanne kjærlighetens kilde.
Derfor er det også så hardt angrepet av Guds fiende, djevelen. Han vil at alt det Gud har gjort i stand for menneskers lykke og velsignelse skal gå i stykker. Djevelen høster stor fremgang i vår tid gjennom strid mellom ektefeller og skilsmisser som fører med seg mye lidelse, både for ektefeller og eventuelle barn.
Det er også mange kristne familier som er rammet. Dette er ikke skrevet for å felle noen generell dom over dem som har skilt seg, men for å løfte frem viktige bibelske perspektiver. Det er én ting som er sikkert: Djevelen har mye vanskeligere for å lykkes der ektefeller vil leve i Jesu nåde og velsignelse og med Jesus som forbilde.
I Efeserbrevet løfter Paulus frem et høyaktuelt tema i vår individualistiske tid i dét han sammenligner forholdet mellom Kristus og menigheten med mannen og kvinnen i ekteskapet. Det innledes med
Underordne dere under hverandre i Kristi frykt. Ef 5:21
Om begge ektefellene har som mål å ikke sette seg selv først, men den andres følelser og behov, kan det få en velsignet synergieffekt i relasjonen deres. Avsnittet ser ofte ut til å ha blitt misforstått og misbrukt ettersom mange har reagert på ordene om at kvinnen skal underordne seg, og kanskje har menn også brukt de ordene på feil måte mot sine koner. Hver og én bør først og fremst ta til seg ordene som er til dem. Vi skal her løfte frem noen perspektiver på oppfordringen som går til mannen.
For mannen er kvinnens hode, likesom også Kristus er menighetens hode – han som er sitt legemes frelser. (…) Dere menn: Elsk deres hustruer, likesom også Kristus elsket menigheten og ga seg selv for den. Ef 5:23 og 25
Kristus elsket menigheten så høyt, ja alle mennesker, at han ofret sitt eget liv på korset. Hans kjærlighet er uforanderlig. Gang på gang sammenligner Bibelen folket som falt bort fra Herren med dem som bryter ekteskapet. Gikk Herren tilbake på sine løfter av den grunn? Nei, Han ventet tålmodig på sitt folk og tilga dem når de omvendte seg. Kallet til menn er ingenting mindre enn å elske sin kone vilkårsløst til døden skiller dem ad.
For Herren har behag i sitt folk, han pryder de nedbøyde med frelse. Sal 149:4
Eller som det står i Efeserbrevet, at Kristus stiller menigheten fram for seg i herlighet, uten flekk eller rynke (Ef 5:27). På samme måte som Herren så på den tilgitt synderen Kong David som om David hadde fulgt Herren
av hele sitt hjerte, så han ikke gjorde annet enn det som var rett i mine øyne. 1. Kong 14:8
på samme måte ser Herren på sin menighet som aldeles ren og feilfri gjennom sin egen rettferdighet. Jesus tar fullt ansvar for alle synder som hans menighet har begått. Han tar ansvaret for alle behov som menigheten har. Han leter aldri noensinne etter feilene hennes og han anklager henne ikke for noe.
Når mannen, med Kristus som forbilde, skylder å elske sin kone som sin egen kropp, må det innebære at det ikke er aktuelt å være en feilsøker eller å snakke negativt om henne. Tvert imot er han, som «hodet», kalt til å ære henne, snakke godt om henne og selv ta det hele og fulle ansvar for både hennes og resten av familiens feiltrinn og synder.
Når menigheten og hver enkelt kristen får erfare Jesu vilkårsløse kjærlighet og tilgivelse fylles den med kjærlighet som et motsvar og det vokser frem et ønske om å følge ham og hans bud. På samme måte forstår vi at det er mye lettere for kvinnen å elske mannen sin og til og med underordne seg når hun kjenner at han virkelig elsker henne og setter både hennes beste og deres felles beste høyere enn seg selv og sine egne fritidsinteresser.
Bibelen er altså tydelig på at mannen har et særskilt ansvar i ekteskapet, noe som kanskje ikke vies tilstrekkelig oppmerksomhet. Men både mannen og kvinnen trenger å leve for Guds ansikt, både for sin egen del og for deres felles beste. Da blir det tydelig at begge to også trenger Herrens nåde og tilgivelse og at det er i fellesskap med Jesus at velsignelsen i ekteskapet blir størst.
Artikkelen stod først på trykk i “Kyrka och folk” som vi har et samarbeid med om utveksling av stoff. Se nettutgaven her. Teksten er oversatt fra svensk av Silje Kiil.
