Publisert

Grunnleggende trossannheter Kirkens røtter - del 5


Ca leselengde:
4 min

Spørsmålet har alltid ligget der: Hvem var egentlig Jesus? – Gud? Ja. – Menneske? Ja.  ­– Men hva er forholdet mellom det guddommelig og det menneskelige i Jesus? Og hvordan skal vi forstå treenigheten?

Presten Arius hevdet at Jesus ikke var Guds Sønn fra evighet av, og derfor var han heller ikke guddommelig på samme måte som Faderen. Dette ble avvist på kirkemøtet i Nikea i 325. Men i årene etterpå var flere fremdeles usikre. Til å klargjøre sine tanker fikk kirken da hjelp av «de kappadokiske fedre» fra dagens Tyrkia.

Basilios

Selv om han hadde mulighet til en lysende karriere, ga Basilios av Cæsarea (330–379) avkall på det. Isteden valgte han å gi bort sin store formue til de fattige for å leve som eremitt. Da andre sluttet seg til ham, organiserte han et kloster, og han kalles for det greske klostervesenets far.

Men kirken trengte Basilios til større oppgaver, og i 370 ble han biskop i Cæsarea og åndelig leder for hele Kappadokia. Dette fikk både høy og lav merke. Den Arius-vennlige keiseren ville ha en lojalitetserklæring fra Basilios, men han nektet. For de fattige bygget Basilios en landsby med både sykehus, hjem for foreldreløse og hus for spedalske.

I de ni årene Basilios var biskop, utøvde han stor innflytelse. Han var tro mot kirkemøtet i Nikea som sa at Sønnen var av samme vesen som Faderen. Men han hjalp også kirken til en bedre forståelse av treenigheten. Gjennom skriftet Om Den hellige ånd er han kjent som Åndens teolog. Sønnen er født av Faderen, men Ånden utgår fra Faderen.

  • «De som får del i Ånden, får det som de tar imot, men ikke alt hva han makter.»
  • «Hvis alle hadde tatt det han trengte og overlatt resten til de fattige, ville ingen vært rik og ingen heller fattig.»
Gregor av Nazianz

Selv om Gregor av Nazianz (329–389) var venn og studiekamerat av Basilios, var han en annen personlighetstype. I en tid da mange søkte ytterpunktene, ønsket Gregor å finne en middelvei. Også de som står midt i hverdagslivets plikter, må vel kunne leve et rikt åndelig liv?

Mot sin egen vilje ble Gregor først innsatt som prest i Nazianz av sin egen far og deretter utnevnt til biskop i Sasima av Basilios. Men han fungerte aldri som biskop her. Selv lengtet Gregor etter et stille liv. Men overraskende nok sa han ja til å betjene den lille flokken av Nikea-troende i Konstantinopel. I Anastasiakapellet holdt Gregor fem berømte taler. Med stor klarhet viste han hvem Faderen, Sønnen og Ånden er.

Konstantinopel var begeistret. Først valgte de Gregor til byens biskop, deretter til leder for kirkemøtet her i 381. Men motstandere kritiserte ham. Var han ikke allerede biskop et annet sted? Gregor trakk seg da tilbake og viet seg igjen til bønn, studium og skriving.

  • «Ikke før har jeg begynt å se for meg Den Ene, så blir jeg opplyst av skjønnheten av De Tre. Ikke før har jeg lært meg å skjelne mellom dem, så blir jeg båret tilbake til Den Ene. Når jeg tenker på hvem som helst av De Tre, så tenker jeg på ham som helheten, og øynene mine blir fylt, og det meste av det jeg tenker på, svinner bort fra meg.»
  • «O, min Treenige, Du er den eneste jeg bryr meg om!»
Gregor av Nyssa

Med sin kone levde Gregor av Nyssa (335–394) i flere år et stille liv.  Men i kampen mot den arianske vranglæren fikk broren Basilios ham plassert som biskop i Nyssa. Under kirkemøtet i 381 trådte Gregor frem som den store teologen. Han skapte en tiltrengt avklaring i spørsmålene om Guds enhet og treenigheten, uten sammenblanding eller forveksling. Gregor ble nå en høyt skattet forkynner og åndelig veileder.

Selv var Gregor mest opptatt av det indre, åndelige liv. Teologien og ordene har sine grenser. Den åndelige veksten gir ikke alltid lys og klarhet, men kan føre oss inn i det guddommelige mørke.

  • «Forakt ikke de som ligger nede, som om de av denne grunn ikke skulle være noe verdt. Tenk over hvem de er, så vil du oppdage hvor deres verdighet er å finne. Disse menneskene representerer Frelseren for oss.»
  • «Hver den som i ord forsøker å beskrive det uutsigelige lyset, er i sannhet en løgner – ikke fordi han hater sannheten, men fordi hans beskrivelse er ufullkommen.»

Dette er et utdrag fra boken "Kirkens røtter – Introduksjon til et skattkammer" utgitt på Efrem forlag i 2019. 


 

Relatert



Støtt foross.no
Ca leselengde
4 min
Ressurstype

  Livet

Forfatter
forfatter_fotoSkrevet av: Dagfinn Stærk.
  Dagfinn Stærk er bosatt i Halden, gift, far til fire og bestefar til ni. Hanar i mange år pastor i Frikirken der han var tilsynsmann i Nordre og Østre tilsynsområder og formann i Frikirkens misjonsstyre. Han er redaktør av serien Vitnesbyrd fra kirkefedrene og har skrevet flere kirkehistoriske artikler, og også boken Kirkens røtter.
   Ressurser av Dagfinn Stærk
Vil du støtte foross.no?

  Du kan gi via kredittkort

  Du kan benytte Støtt foross via Vipps! med Vipps-nummer: 70979

  Mer info og andre alternativ finnes på siden STØTT OSS.