Denne artikkelen er den andre av tre som handler om valg av skole. For mange familier er temaet både utfordrende og kan få potensielt stor innvirkning på hverdagen. Vi håper artiklene vil bidra til å gi deg bedre innsikt i hva de ulike valgene vil bety i praksis. Du kan lese de andre artiklene i serien her.
«Lær den unge veien han skal gå, så forlater han den ikke når han blir gammel.» (Ords 22:6)
1900 dager av betydning
For noen dager siden ryddet jeg i en stabel med bøker og gamle papirer. Plutselig lyste en skrivebok med marmorert fremside i klare, glade farger imot meg. Jeg åpnet den. Boken var ferdigskreven fra perm til perm. Alle sider eller oppslag hadde det til felles at de inneholdt et håndskrevet bibelvers og en tegning. Sammenlagt var det 55 bibelord. Mange av tegningene hadde et hjerte, et kors eller en hånd som strakte seg ned fra himmelen for å hjelpe. Boken, med den noe ustø håndskriften og de tafatte tegningene, vitnet om et barn som hadde grunnet på Guds ord og som ga uttrykk for sin tro ved fargerike tegninger. Det var min bok. Min skrivebok fra kristendomsundervisningen de tre første årene på en kristen friskole.
Hadde dette noen betydning for meg? Salmisten skriver: «Salig er den som […] har sin glede i HERRENS lov og grunner på hans lov dag og natt.» (Sal 1:1-2) Hadde det noen betydning for meg at barnetrinnet samlet seg hver uke og øvde på salmene som skulle synges ved ukens skolegudstjeneste? Flere av lærerne vitnet frimodig om sin tro ved morgenandaktene og det kjentes trygt å få være sammen med en voksen som både trodde at det fantes en himmel og som ønsket at jeg skulle få nå dit frem. Kan det ha vært med og livnært og styrket min tro?
En kveld når jeg skulle legge min datter, som da gikk i første klasse ved en kristen friskole, spurte hun meg om vi ikke kunne synge månedens sang fra skolen. Vi plukket fram ukeplanen og sang sammen: «Sjå på ham, sjå din redningsmann, sjå det han har gjort for deg då han opna himmelveg.»
En elev i norsk grunnskole går på skolen i 1900 dager. Jeg tror at det har stor betydning for et barn å få lov til å grunne på Guds ord i løpet av skoledagen.
Et kristent verdensbilde
Jeg jobber som skoleleder på en kristen friskole. En dag kom en ny naturfagslærer inn på mitt kontor og spurte meg om hvordan vi som kristen skole skal tenke når vi underviser om jordens tilblivelse og når vi har temaer knyttet til pubertet og kropp. Spørsmålet gjorde at vi fikk en god samtale om hvordan det kristne verdensbildet skal prege undervisningen.
For det handler om verdensbilde. Det verdensbilde som preger en skole er ikke alltid like enkelt å få øye på ved første blikk, men det har svært store konsekvenser for undervisningen og gjennomsyrer alt.
Et kristent verdensbilde orienterer seg rundt fire hovedpunkter.
- Gud skapte himmel og jord. Mennesket ble skapt i Guds bilde og meningen med livet er å leve i fellesskap med Gud.
- Mennesket trosset Guds vilje og syndet. Opprøret førte med seg død, lidelse, fiendskap, ondskap og Guds dom over verden.
- Gud gjenopprettet fellesskapet igjen ved at han sendte Jesus Kristus til jorden for å bære bort verdens synd. Ved tro på Jesu soning for all synd blir et menneske frelst.
- En dag kommer Jesus tilbake til jorden for å holde dom. Deretter skal Gud skape nye himler og en ny jord til alle frelste, men de som ikke tror skal gå fortapt.
På en kristen skole vil dette få utallige konsekvenser for undervisningen i alle fag. Det er faktisk slik at forskriften til privatskoleloven §5-2 sier at verdigrunnlaget for skoler som er godkjent med et livssyn som grunnlag, skal synliggjøre det i skolens læreplan, både i overordnet del og i relevante fag. I naturfag og matematikk vil det for eksempel bli pekt på at den struktur, orden og skjønnhet som finnes i naturen kommer fra en skaper. I norskfaget vil tekster som bygger opp under et kristent verdensbilde kunne leses. De tre tverrfaglige temaene i norsk skole; Bærekraftig utvikling, Demokrati og medborgerskap, Folkehelse og livsmestring er temaer som i stor grad vil farges av hvilket verdensbilde som preger skolen. Hva er meningen med livet? Hvorfor skal vi ta vare på jorden? Hvordan forvalter vi menneskeverdet i vårt samfunn? Skjer det noe etter døden? Med en klar bevissthet om det kristne verdensbildet, vil det som elevene sitter igjen med skiller seg i svært stor grad fra en skole med et sekulært verdensbilde.
En offentlig skole har nemlig et verdensbilde som ikke regner med en Gud som har skapt verden. Ondskapen i verden skyldes det enkelte individs kamp for overlevelse. Meningen med livet må skapes selv. Når døden inntreffer, er det slutt. Rett og galt blir bare en demokratisk beslutning. Et slikt verdensbilde vil også påvirke undervisningen i aller høyeste grad.
For det handler om påvirkning. Alle skoler påvirker sine elever. Skoler som påstår at de ikke påvirker, gjør ikke jobben sin. En kristen skole skal påvirke sine elever, men det skal være en påvirkning med respekt (slik Carsten Hjort Pedersen skriver om i sin bok «Påvirkning med respekt») En kristen skole er ikke en forsamling. Den bør være åpen for alle typer av elever. Samtidig føyer en kristen skole seg ikke etter det postmodernistiske verdensbildet som ikke tror at det finns objektive sannheter. Vi skal respektere ulikhet og samtidig formidle at bibelen forteller at Jesus er veien, sannheten og livet.
Bør vi ikke engasjere oss i lokalsamfunnet?
Vi har et kall til å være lys og salt i det lokalsamfunn vi tilhører. Det er meningsfylt. Av den grunn vil noen kanskje tenke at barna bør gå på den offentlige skolen slik at familien på den måten deltar i lokalsamfunnet. Det er ikke en dum tanke og det leder utvilsomt til mangfoldige kontaktflater. Samtidig er det en problematisk tanke at det er barna som skal være foreldrenes verktøy for å delta i lokalsamfunnet. Det er nok både en og to kristne som kan kjenne på en dårlig samvittighet for at de ikke vitner slik de burde for naboer. Man kan bli overrasket over hvor få nære relasjoner man har til andre mennesker i sitt eget lokalsamfunnet som ikke deler den kristne troen. Men da er det foreldrene som bør ta sitt ansvar og engasjere seg der Gud kaller og åpner dører. Finnes det en god kristen skole i nærmiljøet bør barna få en påvirkning som overensstemmer i størst mulig grad med foreldrenes overbevisning.
Jeg har mine barn på en kristen friskole og jeg er selv skoleleder for en kristen friskole fordi jeg tror at elevene kan få levende møter med Jesus gjennom frimodige ansatte, de møter fagene med det kristne verdensbildet som rammeverk og får mulighet til å grunne på Guds ord. Det kan få evighetsavgjørende betydning.
