Det er på tide å ta frem den der kassen igjen, den som det står «Jul» på. Innholdet i kassen glitrer, glimrer og spraker i klare farger, og jeg tar den frem til den første søndagen i advent hvert år. Litt etter litt i tiden frem til jul stiller jeg frem ulike ting fra kassen. Prosessen er like fylt av forventning hvert år. Det er trivelig å se og kjenne på alle disse tingene. Noe er gammelt og utslitt. Det har vært med oss gjennom hele vårt ekteskap. En del annet er av nyere dato. Og noe har barna laget i barnehagen og på skolen. Det er skjeløyde nisser og engler med skeive vinger. Nei, jeg tar ikke frem alt det der lenger, men jeg kan ikke få meg til å kaste det heller. Det får ligge igjen i kassen som minner.
Forberedelser
Hendene mine plukker frem og henger opp. Jeg har alltid vært litt sparsom med julepynt, men det skal synes at det er jul i huset. Mens jeg pynter synger mitt hjerte «Gjev ikkje glans og gull og prakt ved signa juletid.» Og fra hjertet stiger en bønn: «Gud, hjelp oss til å feire jul på en god måte i år. Du vet hvor lett det kan bli feil. Jeg vil ikke at julebudskapet skal bli en bakgrunnsrekvisitt, slik som alle disse tingene i julekassen. Hjelp meg til å bevare og føre videre skikker og tradisjoner som løfter frem julens budskap.»
«Gjev meg den fest som gleder mest, med kongen beden hit som gjest..» Fortsetter jeg å synge mens kjevlen går over brød- og kakedeiger. Iblant bebreider mine voksne barn meg for at jeg baker og kokkelerer altfor mye i forkant av julen. Og det er en fristelse for meg som husmor at jeg vil vise min dyktighet. Men alle må jo få sin favorittmat eller favorittkake som de forbinder med julen!
Julegavehandling
I butikkene blir det spilt julesanger for å øke julestemningen. Og jeg går rundt der i overfloden av varer og tenker: «Men her er det jo ingenting!» Jo, det er jo mange fine greier her, men likevel er det nesten umulig å finne passende julegaver. Delvis fordi alle har nesten alt. Til og med de minste barnebarna har haugevis med leker. Uansett hva jeg finner på blir det bare en ting til blant alle de andre. Det hadde vært så gøy å noen gang kunne gi noe som det virkelig var behov for! Men det er også delvis fordi det som jeg virkelig vil formidle ikke kan kjøpes for penger og pakkes inn: Omsorgen, kjærligheten, gleden og takknemligheten over at mine kjære fins rundt meg. Julegavehysteriet kan bli overdrevet, men det er likevel en god skikk som skal påminne oss om Guds store kjærlighetsgave til oss. Han gav seg selv, ble menneske i Jesus og kom ned til oss i barnet i krybben for å åpne himmelveien for oss. Når jeg går rundt i butikken tenker jeg på hvor annerledes stemningen må vært ute på Betlehemsmarkene da englene sang om julens budskap: At Gud har velbehag i mennesker.
Julefeiring?
Mens jeg rydder synger jeg igjen på min favorittjulesang: «Til høg og låg, til rik og arm, kom fred i all vår strid! Kom barneglad, kom hjartevarm i verdsens vintertid.» Jeg tenker på alle de som i år må feire jul som flyktninger, langt borte fra hjemlandet sitt på grunn av krig. Så tenker jeg også på de barna som sannelig får julegaver, men ingen julefred. Deres feiring blir ødelagt av foreldrenes fyll og bråk. Mitt ønske er at alle voksne som ser Jesus som barnet i krybben kunne huske på hva Jesus har sagt: «Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.» Det faktum at Jesu fødsel har en så sentral plass i kristendommen, burde ikke det være det beste middelet for å forhindre at barn blir behandlet ille?
Jeg tenker også på barna i de kristne hjemmene. Innser de hvor bra de har det? Forstår de hvilken ufattelig rikdom de får med seg i livet? Til barn i kristne hjem vil jeg gjerne si: lytt nøye til det som mamma og pappa forteller og gjør som Maria. Ta ordene til hjertet ditt, gjem de der og tenk på de igjen og igjen og igjen.
En bønn på lille julaften
Siste kvelden før julaften er alle mødres kveld. De siste forberedelsene skal gjøres. «Ein kveld i ljos med Herrens ord og mørker rundt ikring.». Jeg tror at mange kvinnebønner forenes i et lignende budskap denne kvelden: «Kjære Herre Jesus, nå har jeg gjort det jeg kan for at vi skal kunne få feire jul. Men det blir jo ingenting av det om ikke du selv blir levende og nærværende midt i blant oss i år også, slik som den gangen for lenge siden. Så kom Herre Jesus og feir jul med oss. La Ordet bli kjøtt for oss, slik at vi får bære julens lys i hjertet hele våre liv. Kom og velsign vår jul i år også.»
Denne artikkelen er skrevet for en god del år siden av Maj-Lis Palo. Teksten er opprinnelig skrevet på svensk, men har blitt oversatt til norsk av Ingvald André Kårbø. Underoverskrifter er lagt til av oversetter. Den siterte salmen er “Julvisa” og blir her gjengitt i samsvar med Arve Brunvolls oversettelse slik den er gjengitt i Norsk Salmebok nr.57.
