Publisert

Lidelsesvarsel og den blinde Luk 18:31-43


Ca leselengde:
8 min

4. søndag i åpenbaringstiden
Tekstrekke 1
 
Lesetekster: Salme 146,1-10
 Rom 16,25-27
Prekentekst: Luk 18,35-43
Fortellingstekst: Luk 18,35-43
Poetisk tekst: Salme 102,3.17-20

Vi har hørt tekster om lidelsens vei og kjærlighetens vei. Sterke tekster! Og evangelieteksten står også som en dirrende stålfjær på Fastelavnssøndag.

Under teksten ligger historien og geografien som en veldig resonanskasse, som forsterker de enkle setningene, så de slår mot oss som bølger.

1 "Joshua fit the battle of Jerico" (Josva kjempet slaget om Jeriko) - Denne sangen var nok det første møte med Jeriko for mange av oss.

JOSVA, - Jesus var oppkalt etter ham. Josva var han som overtok etter Moses, og ledet folket inn i det lovede land.

JERIKO. Det er jordens laveste by. Den ligger 250 meter under havets overflate. Og det er verdens eldste by. Det er funnet murer som går 10 000 år tilbake i historien. Jeriko er kontrastenes by. Det er en palmeby midt i ørkenen, som vannes fra bare én kilde. Byen ligger der som et "St. Morits og Monaco midt i Malis ørken". Byen har vært gitt i gave både til dronningen av Saba og dronning Kleopatra. Det var en luksusby i Romerriket.

Byen var et tydelig tegn på skillet mellom rik og fattig. Her møter vi både den styrtrike Sakkeus og tiggeren Bartimeus.

2 Over Jeriko reiser 40-dagers-berget seg, Har Quarantel. Etter tradisjonen var det her Jesus ble fristet etter de førti dagene i isolasjon i ørkenen. Det er det samme ord vi har i "karantene". Her var det djevelen la frem for ham sine lettvinte løsninger. Fristelser er som regel fristelser til lettvinte løsninger. Djevelen fristet Jesus til å få slutt på lidelsene med et lite under. Og til å kaste seg utfor fjellet og få englehjelp. Og til å bøye seg for djevelen og få verdensherredømme.

Jesus valgte ikke de lettvinte løsningene. "Han gikk den tunge veien opp til Jerusalem." (Norsk Salmebok 133)

3 Under teksten klinger også fortellingen om den barmhjertige samaritan. Offerpresten og levitten gikk fra Jeriko og opp til Jerusalem, - de måtte holde seg rene, og gikk forbi mannen som var falt blant røvere. Men Jesus stoppet allerede i veikanten i Jeriko, for å hjelpe en som ropte på ham.

Legg merke til hvordan byen og fjellet og historien synger og bølger under teksten vi skal lese!

Prekentekst

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 18. kapittel, fra vers 31:

Han tok de tolv til side og sa til dem: "Se, vi drar opp til Jerusalem, og alt det som profetene har skrevet om Menneskesønnen, skal gå i oppfyllelse. Han skal overgis til hedningene og bli hånet og mishandlet og spyttet på, og de skal piske ham og slå ham i hjel. Og den tredje dagen skal han oppstå." Men de skjønte ikke noe av dette. Det var skjult for dem, og de forstod ikke hva han mente.

Da han nærmet seg Jeriko, satt en blind mann ved veien og tigget. Mannen hørte at mye folk kom forbi, og spurte hva det var. De svarte at det var Jesus fra Nasaret som gikk forbi. Da ropte han: "Jesus, du Davids sønn, miskunn deg over meg!" De som gikk foran, skjente på ham og bad ham tie, men han ropte bare enda høyere: "Du Davids sønn, miskunn deg over meg!" Jesus stanset og bød at den blinde skulle føres til ham. Da han kom, spurte Jesus ham: "Hva vil du jeg skal gjøre for deg?" Han svarte: "Herre, la meg få synet!" Jesus sa til ham: "Bli seende! Din tro har frelst deg." Straks kunne han se, og han gav seg i følge med Jesus og lovet Gud. Og hele folkemengden som så dette, lovpriste Gud. Luk 18:31-43

Hellige Far, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet. Amen.

For at vi skal henge med i denne veldige teksten, griper vi tak i de to invitasjonene:

Jesus spør: Hva vil du jeg skal gjøre for deg?

Og Jesus inviterer: Se, vi går opp til Jerusalem!

"Se!" sa Jesus. "Se, vi drar opp til Jerusalem." Men de skjønte ikke noe av dette. Det var skjult for dem, og de forstod ikke hva han mente. Men det var en blind tigger som fikk se. Og han fulgte med Jesus opp til Jerusalem.

1. Litt av en invitasjon!

Det var litt av en invitasjon disiplene fikk! "Se, vi drar opp til Jerusalem!"

Invitasjonen minner om en annen invitasjon, som står spikret i manges bevissthet: "Blod, svette og tårer". Det var den nyutnevnte statsminister Winston Churchills tale til Underhuset i England, 13. mai 1940: "Jeg sier til dette hus som jeg har sagt til regjeringen: Jeg har ikke noe annet å love enn blod, slit, tårer og svette."

Jesus kaller oss ikke bare til å betrakte ham og å prøve å tenke på en annen måte. Jesus kaller oss til å følge ham.

Jesus kaller oss til å følge ham:

  • på lidelsens vei. Han vil ta oss med inn i sin lidelse, og lukke vår lidelse inn i hans.
  • frem til et møte med oppstandelsens krefter,
  • ut til alle folkeslag med evangeliet og rettferdigheten,
  • inn i herligheten.

Dette er kjærlighetens vei! (Epistelteksten er 1 Kor 13)

Å være en kristen er ikke bare å mene de rette tingene, og ha alle de rette konklusjonene. Å være en kristen er å følge Jesus på kjærlighetens vei. Vi ha mange ord for akkurat dette, fordi vi er så mange slags mennesker.

Vi taler om

  • å følge Jesus,
  • å lukke ham inn i sitt hjerte,
  • å la ham forvandle vårt sinn,
  • å øve kjærlighet i hverdagen, mot vår neste, mot vår aller nærmeste - din nærmeste sitter kanskje ved siden av deg akkurat nå,
  • å gå ut til andre med hans kjærlighet og nåde,
  • å la seg smitte av Jesu lidenskap mot uretten,
  • å bli levende opptatt av å holde fast ved hans ord,
  • å sette Guds kjærlighet høyere enn vår egen kjærlighetsevne,
  • å la Guds vilje nå fram til andre.

Dette er umulig å få til av egne krefter.

  • Jeg må bli født på ny for å kunne leve det nye livet.
  • Jeg må bli vakt opp fra de døde, hvis jeg er falt fra.
  • Jeg må bli smittet av Jesu kjærlighet og hans anliggende!

Hvis vi får øye på dem Gud elsker og vil frelse, da blir Guds ords veiledning en hovedsak for oss, fordi Guds gode vilje er det beste vi kan gi dem. Når vi får øye på godheten i Guds vilje, blir ordet levende for oss. Vi merker Guds hjerteslag i ordet.

Noen opplever Guds ord og vilje som en tung plikt.

Hvis hele kristendommen er blitt et stort lass for deg, - da trenger du ikke en ny pisk, men du trenger et nytt møte med Jesus!

2. Et møte med Jesus

Legg merke til Jesus og Bartimeus. Det var masse folk. Jesus var på vei gjennom byen. Så brytes plutselig jubelstemningen. Det er en som skriker. Det er en fattig i den rike byen som bryter 17.-mai-stemningen. "Hysj!" får han høre.

Jesus ser en blind, en tigger. Det er helt klart hva han ser: et handikap og en stakkar. Det ligger tjukt utenpå Bartimeus hva han trenger. Men Jesus ser først og fremst et menneske. Han nærmer seg med respekt. Han spør: "Hva vil du jeg skal gjøre for deg?"

Du er ikke én av seks milliarder som trenger frelse. Du er du. Jesus ser forbi alt som er opplagt for alle. Og han spør: "Hva vil du jeg skal gjøre for deg?"

Mannen svarte enkelt. Og han svarte akkurat det som alle ventet han skulle si: "Herre, la meg få synet!" Men han fikk si det selv! Og Jesus hjalp ham. Han åpnet øynene på Bartimeus.

  • For det første var det en kjærlighetsgjerning. Matteus forteller at Jesus syntes inderlig synd på de blinde i Jeriko. (Matt 20:34)
  • For det andre tok Jesus himmelen på forskudd. Han viste både Bartimeus og hele byen hvordan Bartimeus en dag skal få en helt ny kropp, med nye øyne.
  • For det tredje ga han Bartimeus et frelsens ord: "Din tro har frelst deg!" Bartimeus' ønske var verken overraskende eller dypsindig. Men han henvendte seg i riktig retning, til han som både kan helbrede og frelse. Han ba bare om helbredelse, men han ble frelst også.

Så gav Bartimeus seg i følge med Jesus og lovpriste Gud sammen med hele folket i byen.

Du som kjenner hele kristendommen som et lass:

Slik gikk det med Bartimeus. Han var blitt forvandlet av Jesus, og fulgte ham. - Hvor hen? Jo, opp til Jerusalem:

  • på lidelsens vei,
  • frem til et møte med oppstandelsens krefter,
  • ut til alle folkeslag med evangeliet og rettferdigheten
  • inn i herligheten.

Fastetiden ligger foran oss. Den er en hjelp til å komme nærmere Jesus. Det gir fornyelse. Og det gir en hjelp til å komme videre på troens vei. Både på lidelsens vei og på kjærlighetens vei.

God faste!

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir én sann Gud, fra evighet og til evighet. Amen.


Prekenen er hentet fra Harald Kaasa Hammers nettsted tekstboken.no.


 


Støtt foross.no
Ca leselengde
8 min
Ressurstype

  Søndagens tekst

Skrifthenvisning

  Lukas´ evangelium  18: 31-43

Forfatter
forfatter_fotoSkrevet av: Harald Kaasa Hammer.
  Harald Kaasa Hammer er pensjonert prest i Den norske kirke. Han var sekretær under arbeidet med Tekstboken 2011. Han har skrevet flere bøker og har gitt ut oversettelser av Den norske kirkes bekjennelsesskrifter. Han driver nettstedet www.tekstboken.no med mange ressurser til tekstene i kirkeåret.
   Ressurser av Harald Kaasa Hammer
Vil du støtte foross.no?

  Du kan gi via kredittkort

  Du kan benytte Støtt foross via Vipps! med Vipps-nummer: 70979

  Mer info og andre alternativ finnes på siden STØTT OSS.