Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 14. kapittel fra vers 15:
Jesus sa: Dersom dere elsker meg, holder dere mine bud. Og jeg vil be Faderen, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal bli hos dere for alltid: sannhetens Ånd. Verden kan ikke ta imot ham, for verden ser ham ikke og kjenner ham ikke. Men dere kjenner ham; han blir hos dere og skal være i dere. Jeg skal ikke la dere bli igjen som foreldreløse barn, jeg kommer til dere. Om en liten stund ser ikke verden meg mer. Men dere ser meg, for jeg lever, og dere skal også leve. Den dagen skal dere skjønne at jeg er i min Far, og at dere er i meg og jeg i dere. Den som har mine bud og holder dem, han er det som elsker meg. Og den som elsker meg, skal elskes av min Far. Også jeg skal elske ham og åpenbare meg for ham.” Joh 14:15-21
Hellige Far, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet. Amen.
Posisjonering
Jeg husker særlig én setning fra Barnetimen da jeg vokste opp. Det var Alf Prøysen som sa: "Der er du og her er jeg!" Han var bak mikrofonen på Marienlyst og jeg satt foran radioapparatet hjemme i stua. Da var alt som det skulle være. Han var på plass og jeg var på plass, – "så klemmer vi i vei!"
På første pinsedag er alt klart: De store hendelsene i påsken ligger bak, Jesus har tatt plass ved Guds den allmektige Faders høyre hånd, disiplene er på plass i Jerusalem, og nå er alt klart til at Jesus kan sende Den Hellige Ånd, så misjonen kan begynne. "Der er du og her er jeg!" Hører du meg nå? Ja, da klemmer vi i vei!
Det er denne sammenhengen som det er så om å gjøre for Jesus å få forklart for disiplene. Han ga dem ikke bare et oppdrag, og mange regler og gode råd, og ønsket dem lykke på reisen ut til alle folkeslag. Det var ikke slik at nå var det disiplenes tur, – og så kunne Jesus få seg en velfortjent pause hjemme hos sin Far.
Nei, det var nå det begynte. Jesus tok plass ved mikrofonen, han tok plass i hovedkvarteret, ved Faderens høyre hånd, der disiplene trengte ham aller mest. Da Jesus var på plass ved Faderens høyre hånd, og da Ånden var på plass i Jerusalem, da var forbindelsen sikret mellom disiplene og hovedkvarteret. Jesus er alle disiplers talsmann hos Gud, og Ånden er deres talsmann hos oss. Slik forbinder treenigheten himmel og jord.
Jesus er vår talsmann når vi ber. Han tar imot våre bønner og legger inn gode ord for oss hos Gud. Ånden er vår talsmann når vi ikke vet hva vi skal be om. Hør hvor vakkert det står i Romerbrevet 8:
Ånden kommer oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke kan uttrykkes i ord. Og Gud som gransker hjertene, vet hva Ånden vil; for det Ånden ber om for de hellige, er etter Guds vilje. Rom 8:26-27
Hva skal vi så si til dette? Er Gud for oss, hvem er da mot oss? Han som ikke sparte sin egen Sønn, men gav ham for oss alle, kan han gjøre noe annet enn å gi oss alle ting sammen med ham? Hvem kan anklage dem som Gud har utvalgt? Gud er den som frikjenner, hvem kan da fordømme? Kristus Jesus døde, ja, mer enn det, han stod opp og sitter ved Guds høyre hånd, og han går i forbønn for oss. Rom 8:31-34
Hemmeligheten bak budene
Vi trenger denne visdommen fra det høye. For vi er ikke alene med et umulig oppdrag. Jesus har ikke bare gitt oss kloke bud og ønsket oss lykke på reisen. Budene hans er flotte, de. Det finnes vel ikke bedre på hele jorden. Men det ligger en hemmelighet bak budene, en visdom.
Budene skal stille oss åpne for Kristi herredømme, så vi kan være hans tjenere på jord, med daglig kontakt med hovedkvarteret. Gjennom budene kan vi ta imot den kjærlighetsstrøm han sender til verden, og bringe kjærligheten ut til alle han elsker og ønsker å frelse og hente inn til sin Far. Gjennom budene åpner vi oss for den rettferdighet som han vil spre over hele jorden. Gjennom budene blir vi Guds medspillere, og vi blir med i hans arbeid med å drive frem sin vilje i denne verden. Det er det vi ber om hver gang vi ber Fadervår: "La din vilje skje på jorden som i himmelen!"
Bud eller verdier?
Nå når vi feirer 2000 år med Kristus, og 1000 år med kristendom i Norge, er det ett ord som stadig går igjen: Verdier. Verdier og bud er ikke det samme.
Verdier er faktiske leveregler som alle ser er verdifulle, idealer som er gode og berikende i menneskelivet og samfunnet.
Budene er knyttet til Guds verdensstyre, og Jesu bud og oppdrag er knyttet til verdensmisjonen som han leder fra Guds den allmektige Faders høyre hånd. Derfor starter forklaringen til hvert enkelt bud med åpningen opp mot hovedkvarteret: "Vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke svikter vår neste…" Men verdiene knyttes ikke oppad, de knytter vi mellom hverandre. I samfunnet prøver vi å bli enige om verdier, uten å forutsette at alle har den samme tro.
Også i tidligere perioder av vår historie har det vært snakket om verdier. Fra en av periodene har vi uttrykket "de evige verdier" og i en annen periode snakket de om "kristne grunnverdier". I dag snakker vi helst om bærekraftige verdier. (Alex Johnson protesterte på nazi-ledelsens tale om kristne grunnverdier: Vi vet hvilke kristne grunnverdier de tenker på, det er kirkens jord-eiendommer som de ønsker å få makt over.)
Det skjer en samling om verdier i landet vårt i vår tid. Vi lærer oss å handle likt selv om vi tenker forkjellig og tror forskjellig. Vi kommer fra ulike ståsteder, med ulikt trosgrunnlag, og ulike kulturer, men så har vi oppdaget at de konsekvensene vi trekker av vår tro er omtrent det samme, vi er faktisk stort sett enige om hva som bør være praksis og idealer.
En humanetiker og en kristen ønsker begge å respektere enkeltmennesket, og vi kan sammen sette et vern mot mord, utroskap, ran og løgn, og beskytte familie og eiendom. Ingen står frem og hevder rett til å sette sine interesser over andres liv og helse. Det er ikke verst bare det!
Så kan vi konkurrere om opphavsretten til våre felles verdier. Er det nedarvet kristendom eller allmenn sunn fornuft? Jeg tror ikke det er bryet verd å bli uvenner om opphavsretten til våre felles verdier. Vi bør glede oss over at det går an å tenke forskjellig og handle likt. Men her i Guds hus kan vi bekjenne at Gud er vår skaper og har gitt oss sine ti bud, og glede oss over alle som trekker i samme retning.
Det råder en massiv enighet i vårt land om hva som er rett og galt, hva som er vondt og hva som er godt. Vi har stort sett felles verdier. Likevel opplever vi et ras når det gjelder praksis.
- Alle enkeltmennesker og alle eksperter er enige om at det beste for et barn er å vokse opp i en stabil familie med én far og én mor. Likevel tippet vi over en grense i forrige uke [prekenen er fra 2000, red.anm.]. Da ble mer enn femti prosent av barna som ble født, født utenfor ekteskap.
- Det er ingen i vårt samfunn som mener at abort er ønskelig. Selv forkjemperne for abortloven, sier at abort er en nødløsning, og at aborttallene bør ned. Likevel blir ca 20 % av unnfangete barn abortert.
- Det er ingen nordmann som står frem og hevder at skilsmisse er ønskelig. Likevel har vi den største skilsmisseprosenten i verden, og den største skilsmisseprosenten i verdenshistorien.
Jeg merker det godt når jeg har samtaler med dem som skal gifte seg. Det er en flott opplevelse å se salmen bli virkelighet foran øynene mine: "Kjærlighet fra Gud som en yndig brud kommer smykket til oss ned." Det er flott når dørene går opp og den yndige bruden lyser opp hele kirkerommet. Når vi samtaler på forhånd kjenner jeg at vi har de samme idealene. Jeg har aldri opplevd et par som har sagt: "Vi får nå se om det holder. Vi skal nå holde sammen noen år i hvert fall." Vi har felles verdier. Derfor blir det ekstra smertefullt når jeg hører at noen av dem jeg har vært med å spleise, er gått fra hverandre. Jeg kjenner maktesløsheten midt i alle verdiene vi er enige om.
Selv om vi skulle ønske at vi hadde en praksis som stod i stil med verdiene i samfunnet, skal vi i hvert fall glede oss over en overveiende enighet om idealene i Norge. Vi kunne fristes til å si:
"For så høyt har Gud elsket verden at han ga oss bærekraftige verdier, så vi kan leve et trygt og rikt liv."
Mer enn verdier
Pinsedagen handler om mer enn bærekraftige verdier og et trygt og rikt liv!
Dagens tekst legger inn en uro i vår massive enighet om hvilke verdier som bør gjelde i denne verden.
Verden kan ikke ta imot sannhetens Ånd, for verden ser ham ikke og kjenner ham ikke. Men dere kjenner ham; han blir hos dere og skal være i dere. Joh 14:17
Dette er upopulær tale, – at noen har noe som andre ikke har.
Da Jesus sa disse ordene tok han på alvor alt som ikke passer i en festtale. Han tok smerten på alvor, alle dem som livet er gått i stykker for, og alle dem som ikke får til å omsette verdiene i handling. Og han tok på alvor alle dem som setter sin egen interesse over de verdier alle er enige om. Han tok på alvor den smerte som får vår arme jord til å vri seg.
Jesu vei er ikke festtalenes vei, men korsets vei. Hans vei er veien til den enkelte med kall til å reise seg opp av uretten og gå inn i oppgjør med sin Gud. "Kom, la oss gjøre opp vår sak, sier Herren." (Jes 1:18) Og han kaller oss til bli med på Guds arbeid med å stoppe uretten, inntil han en dag skal stoppe den for godt. Når den dagen kommer, skal Ånden gå i rette med verden og uretten og overbevise den om synd og rett og dom.
I mellomtiden
Men inntil den dagen kommer, så gjelder evangeliet hele verden, for hele verden er Guds skaperverk, hvert eneste menneske, om de ber eller banner.
For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Joh 3:16
Evangeliet gjelder hele verden. Og den rett og respekt som er Guds kjennemerke, gjør at evangeliet skal rettes til hver enkelt av oss: Hver den som setter sin tro til Jesus i stedet for til sin egen rettferdighet skal ikke gå fortapt sammen verden og all dens urettferdighet, men få evig liv. Så høyt elsker Gud verden!
Det er dette Jesus vil ha disiplene med på. Derfor har han tatt plass ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd, og derfor har Jesus og Faderen sendt Den Hellige Ånd for å utruste til tjeneste, trøste og styrke oss, for å bygge opp en troende menighet og for å føre sannhets sak på jord. Derfor er det om å gjøre at vår kjærlighet til Jesus ytrer seg i respekt for hans bud og oppdrag, så vi kan være hans medspillere på jorden, med åpen kanal til hovedkvarteret.
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir én sann Gud, fra evighet og til evighet. Amen.
Prekenen er hentet fra Harald Kaasa Hammers nettsted tekstboken.no.
