Kanskje kan vi si at det bare er tre personer på hele jorden som noen gang har sett Jesus i sin herlighet. Peter, Jakob og Johannes ble med Jesus til et fjell, og der ble han "forklaret" og herliggjort rett for øynene deres. Moses og Elia var også plutselig der.
Den ene gangen fikk de tre et glimt av Jesus slik han fra evighet av har vært i himmelen, og slik han etter sin oppstandelse er.
1 Seks dager etter tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes, og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var for seg selv.
Det står ikke hvilket fjell de var på. Tradisjonen har gjettet på Tabor, som lå i nærheten, men som slett ikke er veldig "høyt". Lenger nord ligger Hermon, som er høyere, men neppe passer til de etterfølgende versene.
Det står om mange viktige fjell i GT, bl.a. Ararat, Sinai/Horeb, Sion, Karmel. Gud åpenbarte seg for Moses, Elia og andre på fjell.
Det som her skal fortelles gjorde et voldsomt inntrykk på de tre disiplene. Peter minnes det lenge etterpå; i 2 Pet 1,16 sier han at de var "øyenvitner til hans storhet". Og det hadde virkelig skjedd, det var ikke "kløktig uttenkte eventyr".
2 Og han ble forklaret for deres øyne. Hans ansikt skinte som solen, og hans klær ble hvite som lyset.
Kanskje tør vi spørre oss litt uærbødig om dette var et lite "friminutt" for Jesus, Guds Sønn, i forhold til årene her på jorden. Han fikk for et øyeblikk igjen noe av sin herlighet fra himmelen før han ble menneske, og han fikk den igjen etter oppstandelsen.
Så lenge han var her på jorden "ga han avkall på" og "la av seg" sin herlighet for å bli vår tjener, Fil 2,5-11.
3 Og se, Moses og Elias viste seg for dem, og talte med ham.
5 Mos 34,10 omtaler Moses’ enestående posisjon slik: "Men det stod ikke mer fram noen profet i Israel som Moses, han som Herren kjente åsyn til åsyn." Elia opplevde også enestående ting med Gud, og i Mal 4,5 lover Gud dette: "Se, jeg sender dere Elias, profeten, før Herrens dag kommer, den store og forferdelige."
Matteus sier ikke hva de talte om, men Luk 9,31 forklarer at de "talte om hans bortgang, som han skulle fullbyrde i Jerusalem." Disiplene hadde nettopp vist at de slett ikke forstod Jesu lidelsesvei (Matt 16,22-23: "det må aldri skje deg!" … "Vik bak meg, Satan!").
Her fikk Jesus kanskje snakke ut med noen som sikkert hadde et dypere perspektiv på hans død.
4 Da tok Peter til orde og sa til Jesus: Herre, det er godt at vi er her! Om du vil, så skal jeg bygge tre hytter her, en til deg, en til Moses og en til Elias.
Våre oversettelser gjengir grunntekstens ord med "hytter" – men vi kan like gjerne oversette med "tablernakler" eller "telt". Da går assosiasjonene til Israels telthelligdom i tiden fra Moses til Salomo bygde templet.
Mange kristne kjenner seg igjen i Peters tanker. Når vi får ha de gode stundene sammen med Jesus vil vi gjerne slå oss til der lenge. Vi vil "bygge hytter" for Jesus og oss for å få lykken til å vare. "Når eg og Jesus åleine er, då er det hugnad å leva her".
Men Jesus skulle ikke bli på dette fjellet. Hans vei gikk til et annet fjell, til Sion, Golgata. Også vi kristne må tilbake til hverdagen, inntil vi blir "forfremmet til herligheten", altså når/om vi dør i troen.
5 Ennå mens han talte, se, da kom en lysende sky og skygget over dem.
2 Mos 40,38 forteller hvordan "Herrens sky lå over tabernaklet om dagen, og om natten lyste den som ild, for alle Israels barns øyne på alle deres ferder." Slik var det gjennom 40 års ørkenvandring.
Også templet i Jerusalem ble fylt av Herrens herlighet i form av en sky, 1 Kong 8,10-11. Og når Herrens herlighet forlater templet, får Esekiel se skyen bevege seg, Esek 11,22-23.
Og se, det lød en røst ut fra skyen, som sa: Dette er min Sønn, den elskede! I ham har jeg velbehag: Hør ham!
Gud selv tok ordet også ved Jesu dåp, og han sa nesten helt det samme da, Matt 3,17. Og på vei inn i påskeuken skjedde dette, Joh 12,28-30: "Far, herliggjør ditt navn! Da kom det en røst fra himmelen: Jeg har herliggjort det, og jeg skal igjen herliggjøre det! Folkemengden som stod der og hørte det, sa da at det hadde tordnet. Andre sa: En engel talte til ham. Jesus svarte og sa: Ikke for min skyld kom denne røsten, men for deres skyld."
En av GTs viktigste Messias-profetier er denne fra 5 Mos 18,15: " En profet av din midte, av dine brødre, likesom meg, skal Herren din Gud oppreise for deg. På ham skal dere høre!" Her er koblingene mange til vår tekst.
6 Da disiplene hørte dette, falt de ned på sitt ansikt, fylt av frykt.
Slik frykt i møte med Guds åpenbaring er vanlig gjennom hele frelseshistorien. Disiplenes kroppsspråk forteller om stor ærbødighet.
7 Og Jesus gikk bort og rørte ved dem og sa: Stå opp og frykt ikke!
Ikke mindre enn 84 ganger står det i vår Bibel "Frykt ikke!". Som syndere har vi all grunn til å frykte Gud. Det ligger et stort innhold i Guds hilsen "Du skal likevel slippe å være redd for å ha med meg å gjøre!"
8 Men da de så opp, så de ingen uten Jesus alene.
Bokstavelig talt så de ingen andre enn Jesus. Og åndelig talt var det ikke noe annet som stod igjen enn inntrykket av Jesus. Det er en god målestokk også for våre åndelige opplevelser.
9 Og da de var på vei ned fra fjellet, bød Jesus dem og sa: Fortell ingen om dette synet før Menneskesønnen er oppstått fra de døde.
Pussig nok skjedde det ofte at Jesus sa at verken disipler, helbredede eller tidligere besatte skulle fortelle til alle om det de hadde sett hos Jesus. Vi har det like foran vår tekst, i Matt 16,20: "Så bød han disiplene strengt at de ikke skulle si til noen at han var Messias." Jesus ville selv ha kontroll med når og hvordan han skulle gjøres kjent.
