Kanskje kunne vi kalle denne søndagen for «broderkjærlighetens søndag». I leseteksten fra GT handler det om hvordan kong Sauls sønn, Jonatan, blir bestevenn med David, trass i at kongen selv fryktet og hatet David etter seieren over Goliat. Og i lesetreksten fra Hebreerbrevet nevnes broderkjærlighet uttrykkelig.
Søndagens evangelietekst er hentet fra beretningen om oppvekkelsen av Lasarus. I innledningen betones det at Jesus elsket Lasarus og de to søstrene hans. Lest sammen med de andre tekstene utfordres vi da nettopp på idealet om å elske troende brødre og søstre.
I tekstsammenhengen fra Joh 10 befinner Jesus og disiplene seg i det området nord ved Jordan-elven der Døperen Johannes tidligere holdt til. Antagelig må vi da se for oss at det er der de befinner seg også idet teksten vår fra Joh 11 begynner.
I kommentar-litteraturen til Joh 11 møter vi en del undring over at bare Johannes forteller om Jesu oppvekkelse av Lasarus. En av forklaringene handler om små hint i de tre første evangeliene om at Peter kanskje ikke var sammen med de andre på akkurat dette tidspunktet. I så fall var Peter heller ikke øyenvitne til oppvekkelsen av Lasarus. Og da var det kanskje ikke naturlig at Peters disippel, Johannes Markus, tok Lasarus-episoden med i Markusevangeliet, noe som i sin tur antas på ha påvirket stoffutvalget også hos Matteus og Lukas.
Jeg vet ikke hvor troverdig denne antagelsen er. Men uansett tror jeg apostelen Johannes har gitt oss kap 11 for å utvide bildet vårt av både Jesus selv, av menneskene rundt ham og av hele forspillet til Jesu død og oppstandelse. For oppvekkelsen av Lasarus er et viktig forvarsel om Jesu egen oppstandelse fra de døde.
Slik innleder Johannes beretningen om Lasarus:
1 Det var en mann som var syk, Lasarus fra Betania, byen som Maria og søsteren hennes Marta bodde i.
I denne innledningen tror jeg Johannes forutsetter at leserne kjenner Marta og Maria fra beretningen i Luk 10:38-42. Men der var ikke Lasarus nevnt. Derfor trenger han nå en spesiell introduksjon.
Det er vanlig å anta at Martas hus i Betania var det faste overnattingsstedet til Jesus og disiplene hver gang de dro opp til hovedstaden i høytidene. Det er også vanlig å anta at Marta var enke og dermed huseier og husfrue.
Personnavnet Lasarus er en versjon av det gammeltestamentlige navnet Eleasar. Det betyr «Gud hjelper» eller «Gud har hjulpet». (Fra mange grav-innskrifter vet vi at navnet var svært vanlig på Jesu tid. Derfor er det ingen grunn til å tro at Jesu fortelling om Den rike mannen og Lasarus (Luk 16:19-31) henspiller på samme Lasarus som i vår tekst.)
Johannes nevner ellers Maria før Marta i vers 1. Forklaringen på det får vi trolig i neste vers, sitat:
2 Det var Maria som salvet Herren med salve og tørket føttene hans med håret sitt. Det var broren hennes, Lasarus, som var syk.
Mens Johannes i vers 1 ga oss en implisitt henspilling på beretningen om Marta og Maria, gir han oss her i vers 2 et forvarsel om en episode som Johannes selv først forteller om i neste kapittel (se Joh 12:1-3). I kommentarlitteraturen møter vi en del undring også over denne måten å disponere stoffet på.
Men Johannes-skriftene har mange eksempler på meget vel gjennomtenkte bok-disposisjoner (sml den fremragende oppbygningen av Åpenbaringsboken!). Og her i v 2 kan Johannes ha tenkt på at de tre andre evangelistene allerede hadde med hver sin beretning om en kvinne som salvet Jesu hode og tørket føttene hans med håret sitt (se Matt 26:6-13, Mark 14:3-9 og (muligens, eller muligens ikke:) Luk 7:36-50). Kronologisk kunne Johannes dessuten ikke komme til den hendelsen før i kap 12, siden den skjedde et halvår eller så etter det som Johannes forteller om her i kap 11.
Så kommer Johannes til en hovedsak, sitat:
3 Søstrene sendte nå bud til ham og sa: «Herre! se, han som du elsker, er syk.»
Strengt tatt formulerer de to søstrene i dette verset bare en fakta-informasjon: «Lasarus er blitt syk». Men fakta-informasjonen underforstår utvilsomt en bønn: «Kom og helbred ham!» Til sammenligning nøyde også Jesu mor seg med bare en faktainformasjon om vinmangel under bryllupet i Kana. Også da handlet det i virkeligheten om en bønn. Derfor er dette verset et bønneskole-vers.
Men verset handler også om broderkjærlighet. For de to søstrene fremhever Jesu inderlige kjærlighet til Lasarus: «.. han som du elsker ..». Begrepet broder-kjærlighet er, som vi blant annet ser nedenfor i v 5, felleskjønn. Det omfatter troende av begge kjønn.
Marta, Maria og Lasarus utgjorde en liten familie. Med Jesus og alle disiplene som overnattingsgjester utgjorde de dessuten en stor-familiue. På samme måten bør troende kristne se på forsamlingen sin som en stor-familie. Budskapet om broder-kjærlighet handler på samme måten om inderlig kjærlighet alle troende imellom.
Hovedsak nummer to i denne teksten kommer idet Jesus kommenterer de to søstrenes bønn, sitat:
4 Men da Jesus hørte det, sa han: «Denne sykdommen er ikke til døden, men til Guds ære, for at Guds Sønn skal bli æret ved den.»
I setningens første ledd bruker Jesus uttrykket «ikke sykdom til døden». Den greske preposisjonen «prós» fotograferer bilde av en bevegelse fra ett sted til et annet. Sykdommens endestasjon er altså ikke døden, sier Jesus.
I neste setningsledd møter vi uttrykket «sykdom til Guds ære». Her heter preposisjonen «hypér». Den fotograferer bilde av en bevegelse over til den andre siden av noe, og betegner ofte et formål, for eksempel «til beste for». Jesus sier altså at sykdommens formål er Guds ære (sml Joh 9:3).
Og OBS OBS: Jesus utdyper dette ved å betone at sykdommens formål samtidig er Guds Sønns ære. Slik understreker han enheten mellom Faderen og Sønnen.
Forklaringen på dette sykdomsformålet får vi i resten av Lasarus-beretningen, der Lasarus etter fire dager i graven vekkes opp fra de døde. Og det er et forvarsel om Jesu egen oppstandelse fra de døde.
Broderkjærlighets-idealet i denne teksten er altså en frukt av oppstandelsesbudskapet og den nære kjærligheten mellom Faderen og Sønnen – og alle som tror. Ikke rart, derfor, at teksten vår slutter slik:
5 Jesus elsket Marta og søsteren hennes og Lasarus.
