«Herren være med deg». Presten ba for de kvinner og menn som satt foran ham. Nær sagt umiddelbart svarte forsamlingen samstemmig «og med din ånd!» Dette var ikke en menighet som var samlet i ei kirke eller et kapell, de møttes på et omsorgssenter i Saint Louis og alle disse kjære brødrene og søstrene i troen lider av ulik grad av hukommelsestap.
Jeg er en av de som har gleden av å betjene disse dyrebare Guds barn, og de slutter ikke å overraske meg. De husker sjeldent navnet mitt og samtalene dem imellom er ofte et forvirret sammensurium. Det er ikke alltid de kjenner igjen sine egne familiemedlemmer som kommer for å besøke dem, men når det kommer til gudstjenestens liturgiske ledd, er ikke en eneste stavelse glemt. Trosbekjennelsen er ofte på deres lepper. De ber Herrens bønn med stor frimodighet. Hver enkelt av disse menneskene viser meg hvor viktig det er å knytte Skriften til hukommelsen og å være til stede i kirken på søndager for å ta imot Guds gaver hver eneste uke.
Er det å memorere Skriften virkelig noe som er verd å nevne? Mitt korte svar er «ja», og jeg vil gi deg to grunner til svaret mitt:
For det første har Herren selv befalt det. Han sier i 5. Mosebok:
Disse ordene som jeg byr deg i dag, skal du gjemme i ditt hjerte. Og du skal innprente dem i dine barn. Du skal tale om dem når du sitter i ditt hus, når du går på veien, når du legger deg, og når du står opp. 5 Mos 6:6-7
Gud er tydelig på hva som er hans vilje for sitt folk. Det er ingen slingringsmonn. Guds ord skal være på våre lepper, brukes flittig i våre hjem og være til stede i våre liv til enhver tid.
Denne sannheten har et ekko i Salmenes bok, når Kong David ber:
Salig er den mann som (…) har sin lyst i Herrens lov og grunner på hans lov dag og natt. Sal 1:1-2
Er dette noe vi kan meste fullt ut? Nei, selvfølgelig ikke. Vi kommer alltid til å kjempe med vår syndige natur som heller vil scrolle gjennom alle sosiale medier enn å lese Herrens Ord. Vi må omvende oss daglig og vende oss tilbake til den tilgivelsen som vi fikk i den hellige dåp og i det livgivende ordet vår Frelser øser over oss i det han erklærer at våre synder er tilgitt i og ved Hans død og oppstandelse.
For det andre forbereder Guds Ord oss på å dø. Jeg har flere ganger opplevd at Guds Ord fremdeles er på en døendes lepper, selv når kognitive funksjoner og hørsel, og av og til kroppslige funksjoner og hukommelse, er borte.
Vi møter prøvelser og fristelser i denne verden slik som Kristus gjorde. Han møtte hver eneste fristelse fra Satan med den hellige Skrift. Guds Ord drukner vår gamle, syndige natur og fornyer en stadig ånd inne i oss. Vi er vasket ren ved Lammets blod og vi stoler på løftet om at vi er livsarvinger selv når døden innhenter oss. Det finnes ingen større trøst å møte vår dødelighet med enn denne sannheten som vi finner i Guds Ord. Hvorfor skulle du ikke ønske deg denne freden fra Herren inngravert i hjertet ditt?
Mens vi holder ut denne nåværende tiden med dens vanskeligheter og usikkerhet, gleder vi oss over at Guds Ord er uforanderlig. Vi ber den samme bønnen i dag som Jesus selv lærte til sine disipler. Ikke ta dette for gitt. Det kan komme tider da Guds Ord ikke vil være like lett tilgjengelig for deg som det er i dag.
Fortsett å gå i kirken, høre Guds Ord og å motta Hans gaver. Omvend deg fra å klage over at du hører det samme om og om igjen og fryd deg isteden over Hans uforanderlige Ord og løfter til deg. La deg trøstes av at Herren er med deg uavhengig av hvilke prøvelser og fristelser du møter på din vei. Herren er deg nær, i Ordet og i sakramentene. Ingenting – ingen virus, ingen lovgivning – ikke engang et fullstendig hukommelsestap – kan skille deg fra Guds tilgivelse, liv og frelse, nå og for evigheten.
Artikkelen var først publisert i The Lutheran Witness er oversatt fra engelsk av Silje Kiil etter godkjenning av redaktøren. Artikkelen kan leses på engelsk her.
