Denne artikkelen er den andre i en serie på to om apologetikk. Martin Augestad, som har skrevet begge, har arbeidet mye med temaet. Blant annet skrevet en mastergrad om troverdigheten av Jesu oppstandelse.
Apologetikk handler om å vise at kristen tro er sann. I tillegg kan apologetikken også vise at kristen tro er godt, vakkert og gir mer mening enn sekulære måter å forstå livet på.
Vi kan ikke forstå et sekulært verdensbilde ved å lese én bok, slik vi kan gjøre med Bibelen for å forstå kristendommen eller Koranen for å forstå islam. Likevel kan vi få dypere innsikt i sekulære perspektiver ved å gjenkjenne og analysere de kulturelle narrativene som preger samfunnet – i samtaler, i populærkulturen, i demonstrasjoner og andre uttrykksformer.
Slagord og livsråd som stadig dukker opp, er ofte uttrykk for et større og dypere narrativ. Når vi lærer oss å analysere og sammenligne slike narrativ med det kristne verdensbildet, får vi en mulighet til å presentere kristen tro som en bedre historie, noe som står sentralt i den narrative apologetikken.
Hvordan analysere og sammenligne narrativer
I møte med kulturelle narrativer kan vi stille tre spørsmål:
Hva kan bekreftes?
Hva kan utfordres?
Hvordan kan vi invitere til noe bedre?
1.Hva kan bekreftes?
Første steg er å lete etter felles grunn. Hva i narrativet samsvarer med kristen tro? Hvis vi kun er ute etter å kritisere, står vi i fare for å miste muligheten til en god samtale. Selv om vi mennesker er påvirket av vår synd, betyr det ikke at alt vi gjør er galt (se f.eks. Matt 7:11). Ofte vil vi kunne finne berøringspunkter.
2.Hva kan utfordres?
Neste steg er å identifisere det som ikke stemmer overens med kristen tro. Hva kan utfordres? Hvis vi ikke klarer å kritisere, står vi i større grad i fare for å ukritisk adoptere en sekulær virkelighetsforståelse.
Man kan også spørre om narrativet bygger på forutsetninger som egentlig stammer fra en kristen forståelse? Hvis ja, hvordan kan vi vise det?
Et eksempel er når noen sier etter et dødsfall: «Han er på et bedre sted». I en sekulær virkelighetsforståelse finnes ingen slik plass. For at utsagnet skal gi mening, må man låne en religiøs antakelse – ofte ubevisst.
3.Hvordan kan vi invitere til noe bedre?
Det siste steget stiller spørsmålet: Hvordan formidler vi evangeliet som gode nyheter i møte med kulturelle narrativ? Evangeliets definisjon er nettopp «gode nyheter», og hvis det er sant, er det grunn til å tro at budskapet er bedre enn andre budskap.
Narrativ 1: «Bli den beste versjonen av deg selv»
Det første kulturelle narrativet vi skal se nærmere på er det som handler om effektivitet og produktivitet. TV-programmet Kompani Lauritzen har popularisert målet om «å bli den beste versjonen av seg selv.» Uten en gud eller ytre autoritet, blir individet selv sitt eget prosjekt og sin egen målestokk.
Vi er blitt svært opptatte av dette idealet. Det finnes utallige verktøy for å optimalisere og effektivisere hverdagen: pulsklokker, selvhjelpsbøker, KI-roboter og treningsapper. Jakten på å bli en bedre versjon av seg selv preger mange menneskers liv i dag.
Hva kan bekreftes?
Gud ønsker at vi skal bruke evnene våre og forvalte livene våre klokt. Derfor er det noe godt i ønsket om å gjøre en god innsats og vokse som menneske.
Hva kan utfordres?
Når det er opp til oss selv å definere hva en «god versjon» er, blir vi lett navlebeskuende. Selvrealisering trumfer ofte hensynet til andre. I tillegg kan det være utfordrende å vite når man har nådd en «god nok» versjon av seg selv.
Hva skjer når vi ikke klarer å nå våre egne standarder? Når vi ikke har et sted å plassere skyldfølelsen, retter vi den mot oss selv. Kanskje er dette noe av forklaringen på den utbredte skamfølelsen i vår tid.
Hvordan invitere til noe bedre?
Det kristne narrativet forteller oss at det er Guds standard som teller – og den standarden har vi alle feilet å leve opp til. Men Jesus levde det fullkomne livet vi ikke klarte. På grunn av ham kan vi hvile i det han har gjort. Det gir frihet fra det endeløse jaget etter perfeksjon. Vi kan gjøre vårt beste med lave skuldre og frimodighet.
Narrativ 2: «Elsk deg selv»
I filmen Elskling når hovedpersonen et vendepunkt når hun ser seg selv i speilet og sier: «Du er bra. Jeg elsker deg.» Hun hadde sett ned på seg selv lenge, og det hadde ført til destruktive måter å møte andre på.
Å ha et godt selvbilde og høy selvfølelse løftes i dag frem som noe grunnleggende og viktig. Forutsetningen for å kunne elske andre, er at man elsker seg selv først, hevdes det.
Hva kan bekreftes?
Jesus sier at vi skal elske Gud og vår neste som oss selv (Matt 22:30-34). Med andre ord er det ikke galt å elske seg selv, det er noe vi blir befalt til å gjøre – samtidig som vi også skal rette den kjærligheten utover og oppover.
Hva kan utfordres?
Problemet er at vi ofte setter oss selv først på en usunn måte. Vi møter stadig situasjoner der vi må velge mellom vår egen komfort og ubehag. Et annet problem er når de negative tankene melder seg. Hvor henter vi styrken til å elske oss selv da?
Hvordan invitere til noe bedre?
I Bibelen står det at vi elsker fordi Gud elsket oss først (1.Joh 4:19). I stedet for å måtte grave frem egenkjærlighet i oss selv, inviterer det kristne narrativet oss til å speile oss i Guds kjærlighet.
I tillegg viser det kristne narrativet en Gud som elsker oss så høyt at han gav sin egen sønn for oss (Joh 3:16). Dette gir et trygt og stabilt grunnlag for å se på oss selv med aksept og kjærlighet – ikke fordi vi alltid fortjener det, men fordi vi først og fremst er elsket.
En bro til kristen tro
En rekke andre kulturelle narrativer kunne blitt nevnt, men disse to er eksempler på hvordan apologetikk kan vise at kristen tro gir mer mening og forteller en bedre historie enn sekulære alternativer.
Denne måten å drive apologetikk har sin styrke i at den starter på innsiden av andres verdensbilde, og deretter bygger en bro til kristen tro.
Filosofen Blaise Pascal sa at han først ville få mennesker til å ønske at kristendommen var sann, før han argumenterte for at den er det. Narrativ apologetikk gjør noe lignende, og tar på alvor at vi mennesker ikke bare søker sannhet, vi søker også det gode og vakre.
Tips til ressurser for fordypning:
- Telling a Better Story (Joshua Chatraw)
- Making Sense of God (Timothy Keller)
- Why God Makes Sense in a World that Doesn’t (Gavin Ortlund)




