Salme 139: 13-16:
For du har skapt mine nyrer, du har vevd meg i mors liv. Jeg takker deg for at jeg er så underfullt laget. Underfulle er dine verk, det vet jeg godt. Knoklene mine var ikke skjult for deg da jeg ble laget på hemmelig vis og vevd dypt i jorden. Dine øyne så meg da jeg var et foster. Alle dager er skrevet opp i din bok, de fikk form før én av dem var kommet.
Et menneske fra begynnelsen
Menneskelivet starter ved befruktning. Når en sædcelle og en eggcelle smelter sammen dannes en zygote. Et nytt barn har blitt til. Barnet er ikke større enn tuppen på en blyant, likevel inneholder den alt som skal til for å vokse. Allerede nå er barnets kjønn og øyenfarge bestemt.
Barnet føres i egglederen mot livmoren. Samtidig begynner det å vokse. En celle blir til to, to blir til fire, og fire til åtte. Etter en uke har cellene blitt så mange at det ikke lenger er mulig å telle dem i et mikroskop. Barnet finner sin plass i livmoren. Det er fortsatt ikke større enn et punktum, men allerede nå kan en blodprøve avsløre at mor er gravid.
Trygt plassert i mammas livmor begynner det lille mennesket ta til seg næring fra mors kropp gjennom morkaken. Etter tre uker begynner noen celler å rytmisk trekke seg sammen. Cellene skal bli et hjerte. Etter fem uker har barnet et hjerte med fire kammer. På ultralyd ser man at hjertet slår fort, opp til 150 slag i minuttet. Det lille hjertet skal slå over 50 millioner slag før barnet trekker sin første pust etter fødselen.
Etter seks uker begynner et litt stort hode å ta form. Hendene og føttene skyter ut som små knopper på fremsiden av den lille kroppen. To nipler kommer til syne. Etter sju uker dannes øyelokkene. Etter åtte uker kan en skimte fingrer og tær. Etter ni uker er det ikke lenger en hemmelighet om barnet er gutt eller jente. Etter ti uker får barnet fingeravtrykk. Barnet er nå 3 cm langt, og med det bløtte øyet kan du se øyne, ører, munn, fingre og tær. De fleste barn foretrekker nå å bevege sin høyre arm. Det er tydelig at barnet er et menneske som oss.
De fleste organene har nå funnet sin plass. Hjernen har fått sin form med sine to hemisfærer, hjertet slår, lungene fyller brystkassen, barnet begynner å svelge vann som går ned til magesekken og urinblæren fylles opp. Organene er umodne, men de utvikles i et rivende tempo.
Barnet er nå 16 uker gammel og er omtrent like stor som en avokado. Du har kanskje sett ultralydbilder på kjøleskap av like store barn. Barnet begynner å bli aktivt. Det kan knytte hendene og kan sutte på tommelen. Mor kan kjenne når barnet sparker og strekker på seg i magen.
Etter 20 uker er over halve svangerskapet passert, men barnet veier likevel ikke mer enn en halv melkekartong. Huden er tynn og skjør. Blodårene er godt synlige. Barnet svelger fostervann og tisser. Lungene er umodne, men barnet øver seg på å puste, selv om det ligger i vann. Barnet ser ut som meg og deg, men er så liten at det får plass i mors hånd. Til tross for det kan noen av barna som fødes nå reddes, selv om det er alt for tidlig.
Barnet vokser videre. Armene blir lengre og bena blir kraftigere. Mor kjenner at barnet presser på blæren. Barnet begynner å høre og lytter nøye. Den lærer seg å kjenne igjen mors stemme. Skrikene etter fødsel formes av språket den hører under den siste tiden i magen. Tyske barn skriker tyske skrik og franske barn skriker franske skrik. Etter ni måneder veier barnet 3,5 kilo og er en halv meter lang. Barnet er klar for å entre verden.
La hjertene slå
Gud skapte hele universet, og det fineste av alt var mennesket. Mennesket var kronen på verket. Mennesket var det eneste som ble skapt i Guds bilde. Gud ga mennesket livet i gave, og helt siden skapelsen har Gud vist sin omsorg for menneskene som lever på jorden. Det kommer tydeligst frem i det at han ga sin sønn Jesus for vår skyld. Salme 139 vitner om at Guds omsorg også omfatter de minste av oss alle, nemlig barna i mors mage. Før vi blir født, og før vi selv vet at vi eksisterer, elsker Gud oss.
I dag vet vi at barnet i magen er et menneske helt fra befruktningen. Fra det punktet skjer en kontinuerlig utvikling som aldri stopper. Det er klart at de minste barna i magen ser annerledes ut enn meg og deg nå, men da vi var så små hadde vi det samme utseendet1. Allerede etter 22 dager, før mange mødre vet at venter barn, begynner hjertet å slå. Ditt og mitt hjerte startet å slå etter 22 dager, og slår fortsatt. Alle barn fortjener at hjertene deres skal få fortsette å slå. Gud har skapt alle mennesker og elsker oss. Det Gud elsker skal vi ikke forakte. La hjertene slå.
I teksten er referer ukene til post-konsepsjonsalder. Det vil si antall uker siden befruktning. I dagligtalen er det vanligere å snakke om svangerskapsuker. Svangerskapsuker regner ut fra siste menstruasjon, og er derfor 2 uker mer enn post-konsepsjonsalder.
[1] Formuleringen av lånt av Morten Magelssen fra hans bok «Livet og døden – kristne perspektiver på bioetikk»
