Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himlenes rike er deres. Matt 5:10
Når vi snakker om forfølgelse, ser vi gjerne for oss undertrykte brødre og søstre fengslet i land langt borte eller martyrene i de første århundrene. Vi er heldige som i stor grad får leve i fred som kristne, i land med sunne og gode lovverk og vi har god grunn til å takke Gud for dette. Vi må imidlertid aldri ta elementære rettigheter som ytringsfrihet og trosfrihet for gitt, men er kalt til å kjempe, både for vår egen vedvarende frihet og for brødre og søstre som ikke har de samme privilegiene som vi har.
På kort tid har kristendommens innflytelse på det vestlige Europa blitt kraftig redusert og de fleste av oss kjenner på dette i større eller mindre grad; lovverk liberaliseres, regelverk endres og kulturen dreies. Stadig flere mangler grunnleggende kunnskap om den kristne troen og «kristne» argumenter ser ut til å være en valuta med synkende verdi. Et tradisjonelt og kristenforankret standpunkt i ulike saker har kostet enkelte nordmenn jobben (for eksempel som jordmor eller prest) men ut over dette får de fleste kristne være i fred selv om majoriteten i samfunnet vårt er av den forståelse at Boken vi helst leser er mosegrodd.
Den som ikke har fått med seg at det kristne budskapet sjeldent er populært når vi beveger oss utenfor kirke og bedehus, må kanskje få hodet opp av sanden. Generelt sett har debattklimaet blitt hardere og hardere både i inn- og utland, både offentlig og blant kjentfolk, og politisk korrekthet ser ut til å være det nye rammeverket for meningsutveksling og toleranse.
24. januar starter en rettssak i Finland, hvor lege og politiker Päivi Räsänen og biskop Juhana Pohjola er tiltalt for hatefulle ytringer på bakgrunn av at de for atten år siden ga ut et hefte med bibelsk veiledning i spørsmålet om kvinner og menn, i en lang rekke med hefter som forklarte den kristne troen. Räsänen (tidligere innenriksminister, fremdeles parlamentsmedlem) er i tillegg tiltalt for å ha spredt hatytringer da hun la ut et bilde av Romerbrevet 1:24-27 på Twitter sammen med et spørsmål om hvordan lederne i den finske kirken kunne ta del i Prideparaden i 2019 når Bibelen kaller det synd.
Derfor overga også Gud dem i deres hjerters lyster til urenhet, til å vanære sine legemer seg imellom. De byttet bort Guds sannhet mot løgnen og æret og dyrket skapningen fremfor Skaperen, han som er lovprist i evighet. Amen. Derfor overga Gud dem til skammelige lidenskaper. Kvinnene deres byttet om det naturlige samliv med et som er mot naturen. På samme vis forlot også mennene den naturlige omgang med kvinnen og brant i sitt begjær etter hverandre. Menn drev skammelig utukt med menn, og fikk på sin egen kropp den straffen som var uunngåelig på grunn av deres forvillelse. Rom 1: 24-27
På bakgrunn av de ovennevnte ytringene kan de tiltalte risikere flere år i fengsel om de skulle bli dømt, eller i alle fall en betydelig bot. Begge parter i saken har gitt uttrykk for at de er de beredt både til å ta saken helt til menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, så det kommer nok til å ta tid før vi får endelig utfall av saken.
Det vil være skrekkelig om de tiltalte vil straffes for å publisere bibelsk veiledning og legge ut bilder av bibelvers på sosiale medier men spillet er større enn dets spillere: Hva vil skje med den allmenne ytringsfriheten? Vil det bli forbudt å gjengi det som står i Bibelen? Vil det kristne budskapet, med alle sine fasetter, måtte godkjennes av et redaksjonelt eller kanskje politisk utvalg før det skal publiseres? Og hva vil utfallet av dommen gjøre med kristne enkeltmennesker? Vil de som bekjenner Jesus og tror på Bibelen bli truet til taushet? Hva vil det gjøre med vår egen frimodighet hvis brødre og søstre kommer til å straffes for å ytre det som vi også tror på – og ikke i Nord-Korea! Men i et fritt, demokratisk, vesteuropeisk land. Ikke under keiser Nero, men i det tjueførste århundre! Det kan hende at tiden har kommet for å gjøre opp regnskap for sin egen del. Er vi rustet for det som kan komme? Som kristne forventer vi ikke å bli applaudert inn i det offentlige rom med holdningene våre, men hva skjedde med å hegne om den ytringsfriheten i det offentlige rom, der vi er villige til å dø for våre meningsmotstanderes rett til å uttrykke seg, for å parafrasere Voltaire? Tør du å fortelle medmennesker hva du tror på og står for, eller er samfunnet og tidsånden på vei til å lykkes i å bringe meninger som avviker fra majoriteten til taushet?
Jesus sier at «dere skal bli hatet av alle for mitt navns skyld.» (Matt 10:22) men vi skal ikke miste motet eller gi slipp på det vi tror på av den grunn; Paulus formaner oss i Efeserbrevet om å ikle oss Guds fulle rustning for å gjøre motstand på den onde dag (Ef 6:13) og å være årvåkne (v 18). Apostelen Peter skriver i sitt første brev at vi alltid skal være beredt til å forsvare oss for enhver som krever oss til regnskap for det håpet som bor i oss. (1 Pet 3:15) Dette er vi kalt til og så må Gud selv gi oss ordene vi trenger.
Vi som er frie og har blitt gitt en stemme, er kalt til å kjempe for de ufrie og stemmeløse. Dette gjelder for all urett, for eksempel i kampen for livsvern for de ufødte. Foross.no er ikke en politisk debattside men når de verdslige og åndelige regimentene kræsjer så hardt i hverandre som de nå gjør i et av våre naboland, ønsker vi å gjøre våre lesere oppmerksomme på det.
Heftet som har forårsaket tiltalen, kan du lese på engelsk her og svensk her. Vi vil oppfordre leserne av foross.no til å be om visdom og ro for de tiltalte og å holde seg oppdatert i saken. Det kan man blant annet gjøre på nettsidene til International Lutheran Council.
Herre, fri og bevare oss fra det samfunnet som den tyske teologen Martin Niemöllers beskrev i diktet Likegyldighet:
Først tok de kommunistene
men jeg brydde meg ikke
for jeg var ikke kommunist.
Så tok de sosialdemokratene
men jeg brydde meg ikke
for jeg var ikke sosialdemokrat.
Så tok de fagforeningsfolkene
men jeg protesterte ikke
for jeg var ikke fagforeningsmann.
Til slutt tok de meg.
Men da var det ingen igjen til å protestere.
