Hver fase i livet bærer sine utfordringer med seg. De mange harde realitetene i småbarnslivet har for min del kommet i tur og orden de siste årene. Derfor har jeg ekstra lyst til å rope til deg som også er der i livet: Du lever midt i Guds vilje med livet ditt!
Det er ment til trøst og oppmuntring. For når lydnivået bare ikke gir seg, rotet vokser av seg selv og kreftene rett og slett ikke strekker til, hør: da tjener du Gud.
Kallet som foreldre er av de mest sentrale
Guds første kall til oss mennesker var å forvalte det skapte (1. Mos 1:28). Som forelder er du videre kalt til å oppdra (Ef 6:4). Og når Jesus kommer igjen spør han hva vi gjorde mot de minste (Matt 25:45).
Dette er helt sentrale grunnstener i det å leve i Guds vilje som forelder. Hos meg sniker nemlig slike tanker seg inn: et liv i Guds vilje er egentlig (bare) hardcore kristen virksomhet, misjonstjeneste eller andre veldig «åndelige» aktiviteter. Med et slikt perspektiv er faren overhengende for at barna heller blir bremseklosser i et liv som "kunne vært så mye mer etter Guds vilje".
Etter noen år som småbarnsfar skaper slike bilder heller dårlig samvittighet og et frustrert kristenliv.
Med dette sagt- er det slik at alle slitne småbarnsforeldre nå ikke trenger å endre livet sitt? Nei. Uoppgjort synd og lydighet mot Guds (noen ganger) direkte kall til spesielle steder og tjenester må alltid tas på alvor. Også midt i den verste vrælingen.
Men like fullt: stå i det som akkurat nå er livets kamp. Og vit at du tjener den Hellige Gud med det. Det er her du trengs mest nå. Rett deg opp (eventuelt- strekk deg ut om det er nattestid du leser dette), pust dypt, vær takknemlig for alt du har fått i livet og tjen Herren med frimodighet. I Jesu navn.
