Menigheten – de helliges samfunn
Vi har i en tidligere (time 5) sagt noe om dåpens plass i den kristne menighet. De døpes alle med én Ånd inn i Jesu legeme på jord (1 Kor 12:13). Derfor bekjenner vi troen på de helliges samfunn når vi bekjenner troen på Den hellige ånd. Vi kommer inn i Jesu Kristi kropp i verden, inn i et åndsfellesskap med Jesus Kristus og med hverandre. Dette samfunn er hellig, fordi vi knyttes sammen med den hellige og de som han har gjort hellige.
Dette legeme blir synliggjort for oss lokalt i den bekjennende, troende forsamling og globalt i Guds verdensvide kirke utover jorden. Samtidig er det en størrelse som bare er synlig for Gud. Den ytre kirke er ikke identisk med Guds menighet på jord. Bare Herren kjenner sine: de som har et levende tro og et sant åndsfellesskap med ham.
Jesu legeme og Åndens gaver
Vi bekjenner troen på Den hellige ånd, en hellig allmenn kirke og de helliges samfunn. Da bekjenner vi samtidig at vi tror at Den hellige ånd gir sine gaver til de ulike lemmer på Jesu kropp i verden.
Ut fra 1 Kor 12 ser det ut til at alle lemmene på Jesu legeme har ulike Åndens gaver. Gud angrer ikke på de gaver han har gitt (Rom 11:29). Det betyr ikke at nådegavene hos den enkelte troende ikke kan endres gjennom livet. Ånden deler stadig ut slik som han vil (1 Kor 12:11).
Gud ser hva menigheten trenger slik at den kan bygges opp mot han som er hodet, Kristus (Ef 4:15). Ut fra nådegaveavsnittet her i Efeserbrevet (4:11-16), ser det ut til å være en klar sammenheng mellom de gaver som Ånden gir, og de tjenester den enkelte skal få tjene fellesskapet med.
Bibelens tale om Åndens gaver og Jesu Kristi legeme understreker også den indre avhengigheten en kristen har i forhold til sine kristne søsken:
Om foten skulle si: Fordi jeg ikke er hånd, hører jeg ikke med til legemet! Så hører den like fullt med til legemet. […] Øyet kan ikke si til hånden: Jeg trenger deg ikke! Eller hodet til føttene: jeg har ikke bruk for dere!
1 Kor 12:15 og 21
Alle troende har en viktig funksjon i fellesskapet!
Åndens gaver og behovet for ordnede tjenester
Åndens utdeling av gaver på pinsedag til tjeneste i menigheten var ganske revolusjonerende, i forhold til rik og fattig, trell og fri, mann og kvinne (Apg 2:17). Bibelens tale om nådegavene peker på en ganske flat struktur i den kristne menighet. Alle har viktige gaver for det totale fellesskapet. Vi kalles alle prester (1 Pet 2:5), og trenger ingen annen mellommann mellom Gud og mennesker enn Jesus Kristus.
Dette står ikke i motsetning til at menigheten trenger styre og ledelse (1 Kor 12:28) og faste tjenester innenfor tilsyn, forkynnelse og diakoni (1 Tim 3:1f). Innenfor lære, tilsyns- og hyrdetjeneste har gudfryktige menn et særlig ansvar (1 Tim 3:2). Dette med ulike ansvarsområder for menn og kvinner begrunner apostelen ut fra skapelsen (1 Tim 2:12-13).
