Hva skjer på pinsedag? Hva er det radikalt nye som slår imot oss når vi leser i Apostlenes Gjerninger kapittel 2? Vi leser det som Jesus tidligere har forutsagt til sine disipler:
Men dere skal få kraft idet Den Hellige Ånd kommer over dere. Og dere skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ender.
Apg 1:8
Språkunderet på pinsedag
Disiplene er samlet i Jerusalem på pinsedag, denne høytiden hvor jøder fra hele verden («fra alle folkeslag under himmelen») var kommet til byen. Det var altså jøder som talte svært mange ulike språk, og som dermed representerte det folkeslaget de bodde iblant! Ja, ikke bare etniske jøder var kommet, men også konkrete representanter for andre etniske, folkeslag (kretere og arabere, Apg 2:11) som hadde begynt å høre om Israels Gud (Apg 2:1-11).
Så skjedde det: Disiplene ble fylt med Den Hellige Ånd og så gjør Gud dette under at de begynner å tale i tunger, dvs. i andre, konkrete språk. De taler om Guds store gjerninger – aller mest om hva Jesus Kristus har gjort ved sin død og sin oppstandelse.
Dette har lite å gjøre med tungetalens nådegave som er omtalt i 1 Kor 12-14. Her skjer det et språkunder som tydeliggjør det aller viktigste ved Den Hellige Ånds gjerning!
Hva lærer vi da om Den Hellige Ånds gjerning i pinsedagsfortellingen? Nå skal Guds store gjerninger, evangeliet om Jesus Kristus, forkynnes til alle folkeslag, på alle språk! Alle må få høre evangeliet! Det som har vært forberedt fra før verden ble skapt, som ble lovet Abraham i den gamle pakt og som gradvis har blitt mere og mere synlig gjennom hele det Gamle Testamente. Budskapet om syndenes forlatelse for Jesu skyld, budskapet om et folk, et rike, et evig rike i fellesskap med den tre-enige Gud.
Guds ord må ut til alle!
Misjon er altså ikke et mer eller mindre viktig del av det som skjer på pinsedag, en av de mange av Den Hellige Ånds oppgaver. Det er selve saken! Den 2. talsmann – Den Hellige Ånd skal tale Guds sak til menneskene, til alle, til alle Guds skapninger, over hele verden!
Her er ikke forskjell på jøde og greker. Alle har de samme Herre, som er rik nok for alle som påkaller ham.
Rom 10:13
Men så forkynner også Bibelen det radikale alvoret:
Men hvordan kan de påkalle en som de ikke er kommet til tro på? Og hvordan kan de tro på en som de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at det er noen som forkynner? Og hvordan kan de forkynne, uten at de blir utsendt? … Så kommer da troen av forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen som en hører, kommer ved Kristi ord.
Rom 10:14-17
Den gode sjelesørger Carl Olof Rosenius sier det slik: «Å, for en nød at ikke hele verden vet hva som er skjedd» (ved Jesu forsoning på korset).
Konsekvensen er da dette: Et kall til et hvert kristent menneske – til Guds menighet på jord: Alle språkgrupper må få Bibelen tilgjengelig på sitt språk. Alle folkeslag har rett på å få lese og høre Guds Ord, få evangeliet forklart slik at Den Hellige Ånd kan få gjøre sin gjerning i deres hjerter. Derfor må mennesker kalles og sendes slik som det bl.a. skjedde ved den Hellige Ånd i Antiokia, Apg 13:1-4.
