Spørsmål: Jeg har lest en del av spørsmålene og svarene på jesusnet.dk, for å se om det allerede fantes et svar på spørsmålet mitt. Det gjorde det, men samtidig ikke. Spørsmålet dreier seg om det å kunne kalle seg kristen og troende.
Jeg har lagt merke til at mange svar nærmest kommer direkte fra Bibelen. Men så er det slik at jeg ikke er helt overbevist om at Bibelen er Guds ord, men heller ord som er skrevet av folk som trodde oppriktig på Gud.
Når folk spør meg om jeg er kristen (jeg har et kors på armen, med en viktig symbolsk betydning for meg, så jeg møter ofte det spørsmålet!), så sier jeg at jeg er troende. Altså at jeg tror på Gud og at eg tror på Jeusu. Jeg tror på Gud som en indre kraft (er det Den Hellige Ånd jeg merker her?), og også som den faderskikkelsen Bibelen beskriver ham som. Jeg ber på faste tidspunkt, fordi det er viktig for meg å be til Gud.
Jeg har forstått det slik tro og frelse er det essensielle i kristendommen. Og at Jesus lukket alle snarveier med Bergprekenen. Altså at de ikke bare er handlingen som er synd, men også tanken. Jeg ber om tilgivelse for de slemme tingene jeg noen ganger tenker på, når jeg blir sint for noe.
Men er det nok å tro på Jesu frelse og på Gud? Jeg er ikke med i noe kristent fellesskap og kommer ikke fra en kristen familie. Jeg har funnet troen min på egen hånd, og dermed også mye tvil.
Svar: Takk for spørsmålet ditt. Og jeg mener virkelig takk! Det var en stor glede å lese det. Det er så oppmuntrende å få en hilsen fra noen som på den måten har funnet en vei inn i troen på Kristus.
Og dermed har jeg forsåvidt allerede svart på spørsmålet ditt: Nei, det skal absolutt ikke mer til. Dersom man tror på Jesu frelse og på Gud, så har man både Jesu frelse og Gud selv! Slik fungerer det. Og hvis det ikke var slik, ville ingen av oss kommet i land.
Jeg tillot meg å lese spørsmålet ditt høyt for min sønn på 21 år. Han ble også glad, og så sa han: "Skriv til henne: ‘Det er vanskelig – men det er nok’!"
Og det er riktig! Det er ingen lett situasjon du befinner deg i. Men du har Jesus! Og det er nok.
Jeg skriver selvfølgelig med det helt grunnleggende forbehold om at ingen av oss noensinne hverken kan garantere hverandre å være kristne, eller kan fradømme hverandre det. Jeg kan selv være en dreven hykler. I det skjulte kunne jeg gjerne vært en forherdet frafallen, som bare holder fast på et skinn av å være kristen. Man kan bedra både seg selv og andre. Eller du kunne skrive slik som du gjør, men så kanskje ha din helt egne og private, helt ubibelske, forestilling om Jesus (for eksempel at han slett ikke ahr stått opp fra de døde – eller at han bare er én av mange guruer. Det er mange måter å bortforklare ham på!).
Derfor er det i prinsippet kun én eneste som kan forsikre oss om at vi virkelig har Jesu frelse og har Gud. Og det er ham selv:
Dette har jeg skrevet til dere for at dere skal vite at dere har evig liv, dere som tror på Guds Sønns navn. 1 Joh 5:13
Tror man på at Jesus er den han sier at han er (at han er Guds sønn, død og oppstanden for oss), så har man evig liv.
Men ut fra det du selv skriver, er det jo nettopp dette du tror på. Og dermed har du evig liv! Det lover han deg. Det må du alltid holde fast ved, uansett hva som ellers melder seg av tvil.
Og når du for eksempel skriver at du "ikke er helt overbevist om at Bibelen er Guds ord, men heller ord som er skrevet av folk som trodde oppriktig på Gud", så er jeg selv veldig uenig med deg. Jeg tror at Bibelen er Guds ord. Men vi får nå ikke evig liv av å mene det riktige eller av å mene det samme om Bibelen – vi får evig liv av å tro på Guds sønns navn!
Og derfor: Selv om jeg ville ønske for deg at du med tiden også får tillit til Bibelen som Guds ord, er det avgjørende at du har tillit til Jesus, slik Bibelen skildrer ham!
Du spør om det er Den Hellige Ånd du merker, når du tror på Gud som en indre kraft. Ja, det er det. Hvis du har Gud Fader og Guds sønn, så har du også han Hellige Ånd. Uansett om du merker ham eller ikke (men hvis du merker ham, er det jo ekstra deilig!).
Det er viktig å understreke at Gud ikke først og fremst er en indre kraft (slik for eksempel flere østlige religioner tror). Han er universets Skaper. Men også universets Skaper kan godt oppleves som en indre kraft, nettopp fordi han bor i oss med sin Hellige Ånd.
Nå skriver du jo også at du sammen med troen fant veien inn til en masse tvil. Det kjenner jeg veldig godt igjen. Også fra meg selv. Tvilen har jeg aldri sluppet helt fri fra – hverken tvilen på om min tro er ok, eller tvilen på om kristendommen er ok.
Men jeg vet hva jeg alltid kan gjøre med denne tvilen: Komme til Jesus med den! Det av Jesu ord som jeg selv lever aller mest på (det går nesten ikke en dag uten at jeg griper fatt i det igjen), står i Joh 6:37:
[…] den som kommer til meg, vil jeg aldri støte bort. Joh 6:37
Dette gjelder altså selv om både troen og bønnen og kjærligheten kan bli meget usikker innimellom. Hans løfte blir aldri usikkert! Kommer du til ham i bønn om syndenes forlatelse, så har du den! Basta.
Hva gjør så en tro?
Den vokser. Den beynner å gro. Og all vekst må ha noe å leve av.
Derfor vil jeg oppfordre deg til å at du finner et godt og trygt, levende kristent fellesskap.
Det ganske sikkert noe litt vanskelig og nokså mye bryderi ved å være sammen med andre og skulle utfordre dem og selv bli utfordret av dem, og ved å lære å leve sammen med veldig forskjellige mennesker med samme tro. Men vi er ikke beregnet til å være isolerte øyer. Det er vi ikke når det gjelder for eksempel kjærlighet og utviklingen av oss selv som mennesker – og det er vi heller ikke når det gjelder troen. Vi er alle avhengige av at noen oppmuntrer oss når røyner på – eller utfordre oss når vi er på vei ut i en misforståelse eller i sløvhet eller åndelig død. Det kan skje for oss alle sammen.
Vi trenger også å høre Bibelens ord forkynt for oss av andre, og ikke bare å skulle lese det for oss selv.
Til slutt: Hvis du ikke er døpt ennå, har du en stor dag foran deg! Jesus sier:
Den som tror og blir døpt, skal bli frelst. Mark 16:16
Hvis du allerede er døpt, enten som barn eller som voksen, har du allerede dåpens gave med deg. Men hvis du ikke er det, ta imot dåpens gave – slik den unge Paulus for eksempel ble det fortalt det han ble omvendt:
Så hvorfor nøler du nå? Kom og la deg døpe og få syndene vasket bort mens du påkaller hans navn. Apg 22:16
Jeg vil ønske deg Guds glede og nærvær i livet ditt. Og hvis vi begge holder fast ved den troen, vil vi i hvert fall sees en dag – enten på denne jorden eller på Den Nye Jord!
Teksten er hente fra Jesusnet.dk og oversatt fra dansk av Maria Hellestøl Reyes.
